Leksjon 25: Utah-krigen og Mountain Meadows-massakren
Leksjon 25
Utah-krigen og Mountain Meadows-massakren
Innledning
På 1850-tallet førte gnisninger og misforståelser mellom siste-dagers-hellige og embedsmenn i USAs myndigheter til Utah-krigen i 1857-58. I september 1857 kom noen siste-dagers-hellige i det sydlige Utah-territoriet og medlemmer av et nybyggervogntog på vei til California, i konflikt, og de siste-dagers-hellige, som var motivert av sinne og frykt, planla og gjennomførte massakren på ca. 120 nybyggere. Denne grusomheten er nå kjent som Mountain Meadows-massakren.
Bakgrunnsstoff
Richard E. Turley Jr., “The Mountain Meadows Massacre,” Ensign, sep. 2007, 17–21.
“Peace and Violence among 19th-Century Latter-day Saints,” Gospel Topics, lds.org/topics.
Henry B. Eyring, “150th Anniversary of Mountain Meadows Massacre,” 11. sep 2007, mormonnewsroom.org/article/150th-anniversary-of-mountain-meadows-massacre.
Undervisningsforslag
Spenningen stiger mellom siste-dagers-hellige og amerikanske myndigheter
Del ut et eksemplar av utdelingsarket på slutten av leksjonen til hver elev. Be en elev lese høyt det som står under “Økende spenning førte til Utah-krigen” på utdelingsarket.
Hva ville du ha tenkt om du var en siste-dagers-hellig i 1857, og hadde hørt at en stor hær nærmet seg byen din? (Elevene vil kunne nevne at de hellige hadde blitt drevet ut med vold fra Ohio, Missouri og Illinois. Mange hadde mistet verdsatte eiendeler og jordeiendommer, og noen var blitt drept eller hadde omkommet i løpet av disse forfølgelsene. Nyheten om de fremrykkende styrkene fikk noen av de hellige til å frykte at noe lignende kunne skje i Utah.)
Be en elev lese høyt utdelingsarket med tittelen “Forberedelser til å forsvare territoriet”.
Det oppsto konflikt mellom noen siste-dagers-hellige og medlemmer av et nybyggervogntog
Vis et kart omtrent som det som er vist her, eller tegn et på tavlen.
Be en elev lese høyt det som står under “Konflikt med nybyggervogntoget”.
Be elevene tenke på tilfeller da de har opplevd konflikter med en annen person eller gruppe. Be en elev lese 3 Nephi 12:25 høyt. Be klassen følge med og merke seg et prinsipp Jesus Kristus underviste, som kan veilede oss når vi opplever gnisninger med andre.
Hva tror du det vil si å “bli enig med din motstander straks”?
For å hjelpe elevene å forstå denne setningen, kan du gjerne be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste David E. Sorensen i De sytti:
Bilde
Eldste David E. Sorensen
“Frelseren sa: ‘Bli enig med din motstander straks’ betyr å løse våre konflikter tidlig, så ikke sinnets hete får utvikle seg til fysisk eller psykisk vold og vi blir fanget av vårt sinne” (“Tilgivelse vil vende bitterhet til kjærlighet,” Ensign eller Liahona, mai 2003, 11).
Hvordan vil du sammenfatte Frelserens ord i 3 Nephi 12:25? (Mens elevene svarer, kan du skrive et prinsipp omtrent som det følgende på tavlen: Hvis vi kan løse konflikter med andre på Herrens måte, kan vi unngå de skadelige virkningene av strid.)
Hvordan kunne de som planla å skade medlemmene av vogntoget, ha anvendt dette prinsippet?
Be en elev lese høyt det som står under “Konfrontasjonen eskalerer” på utdelingsarket.
Hva skulle Kirkens ledere i Cedar City ha gjort da William Dame rådet dem til ikke å bruke militsen? Hva gjorde de etter at de hadde avvist dette rådet? (Når elevene har svart, skriver du følgende prinsipp på tavlen: Hvis vi ignorerer råd om å gjøre det rette, vil vi ha lettere for å gjøre dårlige og til og med syndige valg. Du kan også påpeke at det ligger stor visdom i rådssystemet Kirken ledes ved.)
Be noen elever bytte på å lese høyt det som står under “Angrepet på nybyggerne” på utdelingsarket, og be elevene merke seg hvordan lederne i Cedar City fortsatte å gjøre syndige valg etter å ha ignorert rådene de hadde mottatt.
Hva ble resultatet av beslutningen lederne i Cedar City tok om å være ulydige mot William Dame, militsens øverstkommanderende?
Hvilke alternativer hadde de ansvarlige for angrepet nå? (De kunne tilstå det de hadde gjort og høste konsekvensene, eller de kunne prøve å skjule sine forbrytelser og synder.)
Be elevene grunne på følgende spørsmål:
Hva gjør du når du gjør noe galt? Tilstår du det du har gjort galt og høster konsekvensene, eller prøver du å skjule synden ved bedrag?
Noen siste-dagers-hellige planla og gjennomførte Mountain Meadows-massakren
Forklar at de av Kirkens medlemmer som var innblandet i angrepet på nybyggerne, valgte å prøve å skjule sine synder. Be klassen lytte etter hva som skjedde som følge av denne avgjørelsen, mens elevene etter tur leser høyt det som står under “Mountain Meadows-massakren” og “Tragiske konsekvenser” på utdelingsarket.
Forklar at valgene til noen siste-dagers-hellige ledere og bosettere i Syd-Utah førte til den tragiske Mountain Meadows-massakren. Til sammenligning løste Kirkens og territoriets ledere i Salt Lake City konflikten med USAs myndigheter gjennom fredssamtaler og forhandlinger i 1858. Under denne konflikten – senere kalt Utah-krigen – utførte USAs soldater og Utahs militssoldater aggressive handlinger, men det kom aldri til krig.
Hvordan vil du sammenfatte valgene som førte til Mountain Meadows-massakren?
Hvilke prinsipper kan vi lære av denne tragedien? (Elevene kan nevne forskjellige prinsipper, blant annet følgende: Hvis vi velger å skjule våre synder, kan det føre til at vi begår andre synder. Når vi velger å skjule våre synder, kan det føre til anger og lidelse.)
Forsikre elevene om at hvis de har kommet inn på en vei med feiltrinn og synd, kan de unngå fremtidig hjertesorg og anger ved å vende seg til Herren og omvende seg fra sine synder.
Be en elev lese høyt det som står under “Kirkens ledere fikk vite om massakren” på utdelingsarket.
Forklar at fordi noen lokale siste-dagers-hellige var ansvarlige for planlegging og gjennomføring av Mountain Meadows-massakren, har noen latt denne hendelsen få negativ innvirkning på sitt syn på hele Kirken.
Hvorfor er det viktig å forstå at gale handlinger som noen medlemmer av Kirken gjør, ikke avgjør om evangeliet er sant?
Be en elev lese uttalelsen av president Henry B. Eyring i Det første presidentskap som står under “150-årsmarkeringen av Mountain Meadows-massakren”.
Hvordan skulle vi reagere når vi får vite om tilfeller da medlemmer av Kirken ikke har levd i henhold til Jesu Kristi læresetninger?
Be en elev lese Helaman 5:12 høyt. Be klassen følge med og merke seg hva vi kan gjøre for å utvikle og bevare vårt vitnesbyrd slik at vår tro ikke rokkes i vanskelige tider, for eksempel når vi hører om tilfeller da Kirkens medlemmer ikke har levd i overensstemmelse med Jesu Kristi læresetninger.
Hva sier Helaman 5:12 om hva vi kan gjøre for å utvikle og bevare vårt vitnesbyrd? (Når elevene har svart, kan du gjerne skrive følgende prinsipp på tavlen: Vi kan utvikle et sterkt vitnesbyrd ved å bygge vår tro på Jesu Kristi grunnvoll.)
For å illustrere dette prinsippet, kan du vise følgende, og be en elev lese det høyt:
“James Sanders er oldebarn av… et av barna som overlevde massakren [og er også medlem av Kirken]… Bror Sanders… sier at å finne ut at hans forfedre hadde blitt drept i massakren ‘ikke påvirket min tro fordi den er basert på Jesus Kristus, ikke på noen person i Kirken’” (Richard E. Turley jr., “The Mountain Meadows Massacre,” Ensign, sep. 2007, 21).
Hvordan kan vår tro på Jesus Kristus styrke oss når vi lærer om tilfeller da medlemmer av Kirken ikke levde i samsvar med Frelserens læresetninger?
Hva gjør du som hjelper deg å bygge din tro på Jesu Kristi grunnvoll?
Bær vitnesbyrd om viktigheten av å etterleve Frelserens læresetninger og basere vår tro på ham og hans evangelium. Be elevene grunne på hvordan de bedre kan bygge sin tro på Jesu Kristi grunnvoll og sette seg som mål å gjøre det.
Elevenes leseoppdrag
“Peace and Violence among 19th-Century Latter-day Saints,” Gospel Topics, lds.org/topics.
Utah-krigen og Mountain Meadows-massakren
Gjenopprettelsens grunnvoll – Leksjon 25
Økende spenning førte til Utah-krigen
Tre år etter at de første siste-dagers-hellige pionerene kom til Saltsjødalen, organiserte USAs myndigheter territoriet Utah og utnevnte Brigham Young til territoriets første guvernør. I midten av 1857 hørte siste-dagers-hellige ledere rykter om at den føderale regjeringen kanskje ville erstatte Brigham Young med en ny guvernør for territoriet Utah, som ville bli støttet av et stort antall føderale soldater. Den 24. juli 1857 var president Brigham Young sammen med en gruppe hellige som feiret 10-årsdagen for deres ankomst til Saltsjødalen, da han mottok bekreftelse på den tidligere nyheten at en hærstyrke var på vei til Salt Lake City.
I tidligere år hadde uoverensstemmelser og misforståelser ført til økende spenning mellom siste-dagers-hellige og embedsmenn i USAs myndigheter. De hellige ønsket å bli styrt av ledere som de selv hadde valgt, og hadde forkastet føderalt utnevnte representanter som ikke delte deres verdinormer, og som i noen tilfeller var uærlige, korrupte og umoralske. Noen av de føderale representantene mente at de helliges handlinger og holdninger betydde at de var i opprør mot USAs myndigheter.
USAs president James Buchanan sendte ca 2500 soldater til Salt Lake City for å eskortere en ny guvernør trygt til Utah, og for å slå ned det han trodde var et opprør blant de hellige. Denne beslutningen ble tatt uten riktig informasjon om situasjonen i Utah (se Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2003], 368–71).
Forberedelser til å forsvare territoriet
I taler til de hellige beskrev president Young og andre ledere i Kirken de militære styrkene som nærmet seg, som fiender. De fryktet at soldatene ville drive de hellige ut av Utah, slik de tidligere hadde blitt drevet ut av Ohio, Missouri og Illinois. President Young, som i mange år hadde bedt de hellige om å lagre korn, fornyet sine instruksjoner slik at de ville ha mat å spise hvis de måtte flykte fra soldatene. Som territoriet Utahs guvernør ga han også territoriets milits ordre om å forberede seg til å forsvare territoriet.
Konflikt med nybyggervogntoget
Et nybyggervogntog på vei vestover fra Arkansas til California, kom inn i Utah akkurat da siste-dagers-hellige gjorde seg klare til å forsvare territoriet mot USAs militære styrker. Noen medlemmer av vogntoget ble frustrert fordi det var vanskelig å få kjøpt sårt tiltrengt korn av de hellige, som var blitt bedt om å lagre kornet sitt. Nybyggerne kom også i konflikt med hellige som ikke ønsket at vogntogets store antall hester og kveg skulle bruke mat- og vannressurser som de hellige trengte til sine egne dyr.
Det oppsto gnisninger i Cedar City, den siste bosettingen i Utah på vei til California. Det oppsto konfrontasjoner mellom noen medlemmer av vogntoget og noen av de siste-dagers-hellige. Noen medlemmer av vogntoget truet med å slutte seg til myndighetenes styrker mot de hellige. Selv om vogntogets leder irettesatte sine følgesvenner fordi de kom med disse truslene, betraktet noen ledere og bosettere i Cedar City nybyggerne som fiender. Vognkompaniet forlot byen omtrent en time etter ankomsten, men noen av innbyggerne og lederne i Cedar City ønsket å forfølge og straffe mennene som hadde fornærmet dem.
Konfrontasjonen eskalerer
Fordi disse hellige ikke løste konflikten med nybyggerne på Herrens måte, ble situasjonen langt mer alvorlig. Isaac Haight, borgermester i Cedar City, militsmajor og stavspresident, ba om tillatelse fra militsens øverstkommanderende, som bodde i bosettingen Parowan ikke langt unna, til å sammenkalle militsen for å konfrontere lovbryterne fra vogntoget. Militsens øverstkommanderende, William Dame, som var medlem av Kirken, rådet Isaac Haight til å ignorere nybyggernes trusler. Istedenfor å følge dette rådet bestemte Isaac Haight og andre ledere i Cedar City seg for å overtale noen lokale indianere til å angripe vogntoget og stjele kveget deres som en måte å straffe nybyggerne på. Isaac Haight ba John D. Lee, et lokalt medlem av Kirken og major i militsen, om å lede dette angrepet, og de to planla å legge skylden for ugjerningen på indianerne.
Angrepet på nybyggerne
Isaac Haight fremla planen om å angripe vogntoget for et råd av lokale ledere i Kirken, samfunnet og militsen. Noen av rådets medlemmer var sterkt uenige i planen og spurte Haight om han hadde rådført seg med president Brigham Young om saken. Haight sa han ikke hadde gjort dette, og gikk med på å sende en budbringer, James Haslam, til Salt Lake City med et brev som forklarte situasjonen og spurte hva som skulle gjøres. Men ettersom Salt Lake City er ca 40 mil unna Cedar City, ville det kreve en ukes intens ridetur for at budbringeren skulle komme til Salt Lake City og vende tilbake til Cedar City med president Youngs instruksjoner.
Kort tid før Isaac Haight sendt brevet sitt med budbringeren, angrep John D. Lee og en gruppe indianere nybyggernes leir på et sted som kalles Mountain Meadows. Lee ledet angrepet, men skjulte sin identitet slik at det skulle virke som om bare indianere var involvert. Noen av nybyggerne ble drept eller skadet, og resten kjempet imot angriperne og tvang Lee og indianerne til å trekke seg tilbake. Nybyggerne dannet snart kringvern med vognene for å beskytte seg. To angrep til fulgte under en fem dager lang beleiring av vogntoget.
På ett tidspunkt ble militssoldater i Cedar City oppmerksomme på to nybyggermenn som var utenfor kringvernet av vogner. Militssoldatene skjøt mot dem og drepte en av dem. Den andre mannen unnslapp og bragte nyheten til vognleiren om at hvite menn var involvert i angrepet mot dem. De som planla angrepet, var nå fanget i sitt eget bedrag. Hvis nybyggerne fikk anledning til å dra videre til California, ville nyheten spre seg om at siste-dagers-hellige var ansvarlige for angrepet på vogntoget. Konspiratorene fryktet at denne nyheten ville bringe negative konsekvenser over dem selv og de andre medlemmene.
Mountain Meadows-massakren
I et forsøk på å hindre at nyheten spredde seg om at siste-dagers-hellige var involvert i angrepet på vogntoget, la Isaac Haight, John D. Lee og andre lokale ledere i Kirken og militsen en plan for å drepe alle gjenværende nybyggere unntatt små barn. Ifølge denne planen kontaktet John D. Lee nybyggerne og sa at militsen ville beskytte dem mot ytterligere angrep ved å lede dem trygt tilbake til Cedar City. Mens nybyggerne gikk i retning Cedar City, vendte militssoldatene seg mot dem og skjøt mot dem. Noen indianere som ble rekruttert av nybyggerne, kom frem fra gjemmesteder for å slutte seg til angrepet. Av ca 140 nybyggere som var med i vogntoget, ble bare 17 små barn spart.
To dager etter massakren kom James Haslam til Cedar City med president Youngs svarmelding, som ba lokale ledere om å la vogntoget få dra i fred. Da Haight leste Youngs ord, gråt han som et barn og fikk kun frem ordene: ‘For sent, for sent.’” (Richard E. Turley jr., “The Mountain Meadows Massacre,” Ensign, sep. 2007, 20).
Tragiske konsekvenser
Mountain Meadows-massakren førte ikke bare til drapet på ca 120 ofre, men den forårsaket også stor lidelse for de gjenlevende barna og andre slektninger av ofrene. Noen siste-dagers-hellige tok seg av barna som overlevde massakren. I 1859 tok føderale myndigheter disse barna i forvaring og førte dem tilbake til slektninger i Arkansas. Paiute-indianerne led også fordi de urettmessig fikk skylden for forbrytelsen.
Kirkens ledere fikk vite om massakren
“Selv om Brigham Young og andre kirkeledere i Salt Lake City fikk høre om massakren kort tid etter at den fant sted, kom deres forståelse om den rolle bosetterne hadde spilt og de grusomme detaljene om forbrytelsen gradvis over tid. I 1859 avløste de stavspresident Isaac Haight og andre fremstående kirkeledere i Cedar City som var innblandet i massakren. I 1870 utelukket de Isaac Haight og John D. Lee fra Kirken.
I 1874 anklaget en storjury i territoriet ni menn for deres rolle i massakren. De fleste av dem ble til slutt arrestert, selv om bare Lee ble stilt for retten, dømt og henrettet for forbrytelsen. En annen av de anklagede mennene vitnet for aktoratet [vitnet frivillig mot de andre tiltalte], mens andre flyktet fra loven i mange år. Andre militssoldater som hadde utført massakren, levde resten av sitt liv med en fryktelig skyldbyrde og stadige mareritt om det de hadde gjort og sett” (Richard E. Turley jr., “The Mountain Meadows Massacre,” Ensign, sep. 2007, 20).
150-årsmarkeringen av Mountain Meadows-massakren
President Henry B. Eyring i Det første presidentskap sa:
“Ansvaret for [Mountain Meadows-massakren] ligger hos lokale ledere av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i områdene nær Mountain Meadows, som også hadde sivile og militære stillinger, samt hos medlemmer av Kirken som handlet under deres ledelse …
Jesu Kristi evangelium, som vi slutter oss til, avskyr kaldblodige drap på menn, kvinner og barn. Det handler om fred og tilgivelse. Det som ble gjort [ved Mountain Meadows] for lenge siden av medlemmer av vår kirke, representerer et forferdelig og utilgivelig avvik fra den kristne lære og adferd… Det er ingen tvil om at guddommelig rettferdighet vil ilegge de ansvarlige for massakren behørig straff …
Måtte himmelens Gud, hvis sønner og døtre vi alle er, velsigne oss så vi kan hedre dem som døde her, ved å gi hverandre den rene kjærlighet og tilgivelsens ånd som hans enbårne Sønn viste” (“150th Anniversary of Mountain Meadows Massacre,” 11. sep. 2007, mormonnewsroom.org/article/150th-anniversary-of-mountain-meadows-massacre).