I 1837 og 1838 spredte det seg en ånd av stridslyst, dømmesyke og frafall blant noen av Kirkens ledere og medlemmer i Kirtland, Ohio og det nordlige Missouri. Vanskelighetene eskalerte da noen gikk ut i åpen motstand mot profeten Joseph Smith. Av de tidlige helliges erfaringer kan vi lære at når vi møter motgang, mottar vi åndelig styrke når vi lever rettskaffent og oppholder Herrens tjenere.
Skriv følgende ord på tavlen: sint, fornærmet, misunnelig. Be elevene tenke på tilfeller hvor de kan ha opplevd disse følelsene.
Vis følgende beretning, og be en elev lese den høyt. Be elevene finne ut hvilken situasjon som fikk Thomas B. Marsh til å føle det som er skrevet på tavlen.
Kort tid etter at Thomas B. Marsh ble kalt som apostel i 1835, ble han utnevnt til president for De tolv apostlers quorum. Våren 1837 fikk president Marsh vite at en av De tolv apostler, eldste Parley P. Pratt, planla en misjon til England, uten å ha snakket med president Marsh om det. President Marsh, som var i Missouri, skrev til eldste Pratt og de andre medlemmene av De tolv og inviterte dem til å møte ham i Kirtland, Ohio 24. juli 1837, slik at de kunne bli samstemt i sine misjonsplaner. En måned før dette møtet fant sted, reiste imidlertid to andre medlemmer av De tolv, eldste Heber C. Kimball og eldste Orson Hyde, til England etter å ha mottatt misjonskall fra profeten Joseph Smith. President Marsh ble tilsynelatende opprørt over at medlemmene av De tolv var reist for å forkynne evangeliet i England uten å snakke med ham om det.
Hva kunne president Marsh ha gjort i denne situasjonen for å unngå følelsene som står på tavlen?
Hva er noen farer ved å la slike følelser få styre våre tanker og handlinger? (Påpek for elevene at slike følelser er støtende for Den hellige ånd, og ofte fører til mer alvorlige synder.)
Be eleven fortsette ved å lese det følgende:
President Marsh uttrykte sin bekymring til profeten Joseph Smith og søkte hans råd. Som svar ga Herren åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 112.
I juli 1837, da Herren ga denne åpenbaringen, opplevde Kirken uenighet, strid og frafall. Stolthet og grådighet fikk noen medlemmer av Kirken til åpenlyst å kritisere profeten Joseph Smith og stille spørsmål ved hans myndighet. Noen medlemmer av Kirken, heriblant noen i De tolv apostlers quorum, ønsket til og med å fjerne Joseph Smith som Kirkens president.
Hvilke følelser fikk noen medlemmer av Kirken til å se bort fra sitt vitnesbyrd om sannheten og åpenlyst motsette seg profeten Joseph Smith?
Be elevene lese Lære og pakter 112:10–12, 15, for å finne råd Herren ga president Marsh og andre medlemmer av De tolvs quorum som kan hjelpe medlemmer av Kirken å unngå å bli kritiske til sine ledere.
Be elevene fortelle hva de finner ut. Spør deretter:
Hvordan kan rådene i disse versene hjelpe medlemmer av Kirken å unngå å bli kritiske til Kirkens ledere? (Etter hvert som elevene svarer, kan du hjelpe dem å forstå følgende prinsipper: Hvis vi er ydmyke, vil Herren lede oss og gi oss svar på våre bønner. Herren krever at vi oppholder de lederne som har nøklene til å presidere over Kirken. Du kan gjerne foreslå at elevene krysshenviser vers 15 med Lære og pakter 84:35–38. Du kan også påpeke at rådet om å tale medlemmer av De tolv til rette ble gitt til presidenten for De tolv apostlers quorum, og gjelder ikke individuelle medlemmer av Kirken.)
Gi hver elev et eksemplar av utdelingsarket som finnes på slutten av denne leksjonen. Vurder å dele klassen i små grupper og be hver gruppe om sammen å lese det som står under “Frafall i Kirtland: Behovet for trofast å følge Kirkens ledere.” Be elevene drøfte spørsmålene på slutten i gruppene sine.
Du kan gjerne avslutte denne delen av leksjonen med å vise og snakke om følgende uttalelse av president Heber C. Kimball (1801–68) i Det første presidentskap:
Bilde
President Heber C. Kimball
“Jeg skal gi dere en nøkkel som bror Joseph Smith pleide å gi i Nauvoo. Han sa at selve kimen til frafall var å miste tilliten til lederne i denne Kirken, og at når som helst man opplever denne ånden, kan man vite at den vil lede den som er i besittelse av den, på veien til frafall” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 318).
For å understreke viktigheten av trofast å følge profeten og andre ledere i Kirken, kan du lese følgende opplevelse fra Brigham Youngs liv (1801–77). Han var medlem av De tolv apostlers quorum på den tiden:
Bilde
President Brigham Young
“Mens president Young var i Kirtland, møtte han en gruppe frafalne som la opp råd mot profeten Joseph Smith, og det innenfor templets vegger. Han sa: ‘Jeg reiste meg, og på en tydelig og kraftfull måte fortalte jeg dem at Joseph var en profet, og jeg visste det, og de kunne skjelle ham ut og ærekrenke ham så mye de ville, men de kunne ikke frata ham utnevnelsen han hadde fått til å være Guds profet. Det eneste de kunne gjøre, var å ødelegge sin egen autoritet, kutte tråden som bandt dem til profeten og til Gud, og senke seg ned til helvete’” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Brigham Young [1997], 79).
Vurder å la elevene være i små grupper, og be hver gruppe lese andre del av utdelingsarket med tittelen “Konflikter i det nordlige Missouri: Lær å utholde motgang.” Forklar at denne delen beskriver noen av handlingene som førte til at de hellige ble drevet ut fra det nordlige Missouri, og at profeten ble innesperret i Liberty fengsel. Be elevene drøfte spørsmålene på slutten av denne delen i gruppene sine.
Når elevene har fullført oppgaven på utdelingsarket, kan du forklare at Lære og pakter 121-23 inneholder utdrag fra et brev som profeten Joseph Smith skrev til de hellige på slutten av sitt fangenskap i Liberty fengsel.
Be elevene bytte på å lese høyt fra Lære og pakter 121:1-6. Be elevene se etter spørsmålene profeten stilte Herren.
Hvilke spørsmål fant dere?
Be en elev lese Lære og pakter 121:7–10, 16–17; 122:7–9 høyt. Be klassen følge med og tenke på hvordan Herrens svar på Joseph Smiths bønner kan ha styrket Joseph til å kunne takle den vedvarende motstanden fra hans fiender.
Be elevene uttrykke læresetningene og prinsippene de lærte av versene de leste. (Svarene kan omfatte følgende: Hvis vi trofast utholder motgang i jordelivet, vil Gud velsigne oss nå og i evigheten. De som anklager Herrens tjenere, er syndens tjenere. Vi kan bli styrket i våre prøvelser når vi stoler på Frelserens forsoning og minnes hans eksempel på trofast utholdenhet.)
Vis følgende uttalelse av eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum, og be en elev lese den høyt:
Bilde
Eldste Neil L. Andersen
“Pr. definisjon vil prøvelser sette oss på prøve. Det kan være sjelekvaler, forvirring, søvnløse netter og puter som er våte av tårer. Men våre prøvelser behøver ikke å være åndelig skjebnesvangre. De trenger ikke å føre oss bort fra våre pakter eller fra Guds husfolk …
Som den intense ilden som forvandler jern til stål, blir vi åndelig foredlet og styrket hvis vi holder oss trofaste under den brennende prøven på vår tro” (“Deres prøvede tro,” Ensign eller Liahona, nov. 2012, 41–42).
Be elevene tenke på hva de har gjort eller vil gjøre for å huske at Gud kan styrke dem når de opplever prøvelser eller motstand mot deres tro. Gi elevene tid til å fortelle om sine erfaringer eller tanker når det gjelder å stole på Gud i vanskelige tider.
Frafall i Kirtland: Behovet for trofast å følge Kirkens ledere
I 1837 opplevde de hellige i Kirtland økonomiske problemer. For å hjelpe de hellige å bli mer økonomisk selvhjulpne, opprettet Joseph Smith og andre ledere i Kirken et selskap, omtrent som en bank, og kalte det Kirtland Safety Society. På grunn av omfattende økonomiske nedgangstider gikk mange banker konkurs over hele USA. Kirtland Safety Society gikk også konkurs høsten 1837. To hundre investorer i banken mistet nesten alt, og Joseph Smith ble påført de største tapene. Selv om Kirtland Safety Society ikke ble finansiert av Kirken, betraktet noen av de hellige det som Kirkens bank eller profetens bank, og klandret Joseph Smith for sine økonomiske problemer. Noen begynte til og med å kalle ham en fallen profet. Men til tross for bankens konkurs fortsatte mange andre som tapte penger, å være trofaste mot profeten.
Frafall og dømmesyke begynte å spre seg blant mange av de hellige. I juni 1838 hadde ca 200 til 300 frafalne forlatt Kirken, herunder fire apostler, de tre vitnene til Mormons bok og et medlem av Det første presidentskap. De fleste av de hellige taklet imidlertid disse prøvelsene med tro, slik Brigham Young gjorde. De ble styrket av Herren, og de forble trofaste mot sitt vitnesbyrd. Flere av dem som forlot Kirken i denne perioden med frafall, kom senere tilbake og ba om å få bli gjenforent med Herrens kirke. Blant dem var Oliver Cowdery, Martin Harris, Luke Johnson og Frederick G. Williams.
Midt i alle disse vanskelighetene i Kirtland ønsket noen frafalne å drepe Joseph Smith. Etter å ha blitt advart av Ånden, forlot han og Sidney Rigdon byen natt til 12. januar 1838. Deres fiender forfulgte dem i flere dager, men Herren beskyttet dem. Sammen med sine familier kom de til Far West, Missouri 14. mars 1838.
Drøft følgende spørsmål som gruppe:
Hvilke prinsipper kan vi lære av disse hendelsene om hvordan vi kan takle motgang? Hva kan vi lære av disse hendelsene om hvordan vi kan takle motstand mot Kirken?
Hva kan vi gjøre for å holde oss trofaste mot Kirkens ledere, selv om vi kanskje hører andre kritisere dem?
Hvordan har dere blitt velsignet fordi dere har fulgt profeten?
Konflikter i det nordlige Missouri: Lær å utholde motgang
I 1837 og 1838 begynte noen misfornøyde og utelukkede medlemmer av Kirken som bodde blant de hellige i Far West, å saksøke Kirken og dens ledere, og å trakassere Kirken. I juni 1838 talte Sidney Rigdon heftig i det som har blitt kjent som “saltprekenen”. Han henviste til Matteus 5:13, og sa at hvis saltet mister sin kraft, er det til ingen nytte og skulle kastes ut, underforstått at de som hadde forlatt Kirken, skulle kastes ut fra de hellige. To uker senere, 4. juli, holdt Sidney Rigdon en tale der han lovet at de hellige ville forsvare seg, om det så skulle bli en “utryddelseskrig”. Selv om begge disse talene syntes å motsi Herrens instruksjoner om å “søke fred” (L&p 105:38), ble begge talene publisert og skapte stor uro blant ikke-medlemmer.
I denne perioden forrettet en konvertitt som het Sampson Avard, hemmelige eder for dem som ville bli med ham og danne en gruppe røvere som ble kalt danittene. Avard ga ordrer om å røve og plyndre Missouris innbyggere, og sa at dette ville bidra til å bygge opp Guds rike. Avard overbeviste sine tilhengere om at instruksjonene hans kom fra Det første presidentskap. Sannheten ble senere kjent, og Avard ble utelukket. Avards handlinger forårsaket stor skade på Kirkens omdømme, og var noe av det som førte til profetens fangenskap i Liberty fengsel.
I oktober 1838 falt noen få menn på hver side i en trefning mellom medlemmer av Kirken og soldater fra Missouri-militsen. Overdrevne rapporter om trefningen nådde guvernør Lilburn W. Boggs, guvernøren i delstaten Missouri, som deretter utstedte det som har blitt kjent som utryddelsesordren: “Mormonene må behandles som fiender, og må utryddes eller fordrives fra delstaten, om nødvendig, til allmennhetens beste” (sitert i History of the Church, 3:175). Snart var byen Far West omringet av en milits som var fem ganger større enn de siste-dagers-helliges styrker. Joseph Smith og andre ledere i Kirken ble fengslet i Liberty fengsel, hvor de ble sittende hele vinteren. Resten av de hellige ble tvunget til å forlate delstaten.
Drøft følgende spørsmål som gruppe:
Hvilke prinsipper kan vi lære av disse hendelsene for å bli bedre til å takle motgang?
Hvorfor er det viktig at hver enkelt av oss følger Frelserens eksempel i tider med krise eller motgang? Hva skjedde i det nordlige Missouri fordi noen av de hellige ikke gjorde dette?
Når har dere sett en annens ord eller handlinger påvirke noen til å ha et positivt syn på Kirken?