Nær slutten av sitt liv overdro Joseph Smith prestedømsnøklene til denne evangelieutdeling til medlemmene av De tolv apostlers quorum. Etter profetens martyrdød, på et møte som ble avholdt 8. august 1844, fikk mange hellige en åndelig tilkjennegivelse som bekreftet for dem at Brigham Young, som var president for De tolv apostlers quorum, skulle lede Kirken. Når elevene lærer å forstå prinsippene forbundet med suksesjon i Kirkens presidentskap, vil de få tillit til at Herren har valgt og forberedt hver enkelt som blir president for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Bakgrunnsstoff
“Suksesjon i presidentskapet,” kapittel 3 i De levende profeters læresetninger – elevhåndbok (Kirkens skoleverks håndbok, 2010), 28–41.
“De tolv skulle føre riket videre,” kapittel 23 i Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. (Kirkens skoleverks håndbok, 2003), 286-96.
Brent L. Top and Lawrence R. Flake, “‘The Kingdom of God Will Roll On’: Succession in the Presidency,” Ensign, aug. 1996, 22–35.
Hvordan skiller prosessen med å velge en ny president for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige seg ut fra hvordan det velges ledere i andre organisasjoner?
Informer elevene om at denne leksjonen vil granske overføringen av Kirkens lederskap etter profeten Joseph Smiths død. Forklar at mange år før sin død hadde profeten mottatt åpenbaringer om Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum. Be elevene studere Lære og pakter 107: 33 og 112:30-32, og se etter Herrens beskrivelse av den prestedømsmyndighet som medlemmer av Det første presidentskap og De tolvs quorum innehadde.
Hvordan beskrev Herren den myndighet som innehas av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum? (Sørg for at elevene forstår følgende prinsipp: Medlemmene av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har prestedømsnøklene til denne evangelieutdeling, og De tolv virker under ledelse av Det første presidentskap.)
Del ut et eksemplar av utdelingsarket som finnes på slutten av denne leksjonen til hver elev. Forklar at Joseph Smith i de siste månedene av sitt liv hadde hyppige møter med medlemmene av De tolv apostlers quorum for å forberede dem til å lede Kirken. Be en elev lese høyt det som står under “Møte med De tolv apostler, mars 1844” på utdelingsarket. Fortell elevene at dette er en kort beretning om et møte profeten Joseph Smith hadde med apostlene og andre ledere i Kirken, slik den ble fortalt av president Wilford Woodruff, som var apostel den gangen. Når eleven har lest ferdig, spør du:
Hvordan bidro denne overdragelsen av nøkler til medlemmene av De tolv apostlers quorum til å forberede dem til tiden da profeten Joseph Smith ikke lenger ville være blant dem? (De mottok de samme prestedømsnøklene som profeten Joseph innehadde.)
Hvorfor var det viktig for Joseph Smith å overdra disse prestedømsnøklene til apostlene før sin død? (På den tiden var Joseph Smith den eneste som hadde alle prestedømmets nøkler for denne evangelieutdeling. Hvis han ikke hadde overdratt disse nøklene til andre, ville engler ha måttet komme til jorden igjen for å gjengi dem.)
Brigham Young etterfulgte Joseph Smith som Kirkens president
Forklar at da De tolv apostlers quorum ble organisert i 1835, ble ansienniteten avgjort ved alder. Thomas B. Marsh, som man den gangen trodde var den eldste apostelen, ble betraktet som seniorapostelen (det har siden blitt avdekket at David W. Patten egentlig var den eldste apostelen).
Be en elev lese Lære og pakter 124:127-28 høyt. Forklar at i oktober 1838 falt president Marsh fra og forlot Kirken, og David W. Patten døde. Brigham Young ble da seniorapostelen, som forklart i disse versene. Etter den første utvelgelsen av apostler og frem til i dag har ansiennitet i De tolv apostlers quorum blitt avgjort av datoen for ordinasjonen.
Forklar at da Joseph og Hyrum Smith led martyrdøden 27. juni 1844, var De tolv, med unntak av John Taylor og Willard Richards, på misjon i Øststatene. Innen tre uker hadde imidlertid alle apostlene fått den tragiske nyheten, og skyndte seg tilbake til Nauvoo. Da apostlene kom dit, oppdaget de at det hersket forvirring blant Kirkens medlemmer om hvem som skulle lede Kirken. Noen medlemmer av Kirken trodde ledelsen rettmessig falt på De tolv apostlers quorum. De neste månedene hevdet flere menn at de hadde rett til å lede Kirken. Be to elever lese høyt det som står under “Sidney Rigdons påstand” og “James Strangs påstand” på utdelingsarket. Mens klassen lytter, kan du be dem overveie hva de ville ha tenkt om disse påstandene hvis de selv hadde vært i Nauvoo på den tiden.
Følg opp ved å spørre elevene:
Hvorfor var ikke påstandene disse mennene fremsatte, berettiget? (Du må kanskje påpeke at selv om Sidney Rigdon var medlem av Det første presidentskap, hadde ikke Joseph overdratt prestedømmets nøkler til ham.)
Be en elev lese høyt det som står på utdelingsarket under “7. august 1844”. Drøft følgende spørsmål med klassen:
Hvorfor var Brigham Youngs vitnesbyrd om nøklene til apostelembedet viktig? (Når elevene har svart, skriver du følgende læresetning på tavlen: Apostlene innehar alle prestedømsnøkler som er nødvendige for å presidere over Kirken.)
Be en elev lese høyt det som står på utdelingsarket under “8. august 1844 klokken 10.00”.
Hvordan velsignet Herren de hellige så de kunne vite hvem han hadde utpekt til å lede Kirken?
Hvordan kan vi vite at Kirkens ledere i dag er kalt av Gud? (Når elevene har svart, kan du skrive følgende prinsipp på tavlen: Gjennom Den hellige ånd kan vi motta et vitnesbyrd om at de som leder Kirken, har blitt kalt av Gud.)
Når har du følt Ånden vitne for deg om at Kirkens president i dag er kalt av Gud?
Forklar at Brigham Young og andre apostler talte på et fellesmøte 8. august klokken 14.00. Be en elev lese høyt det som står på utdelingsarket under “8. august 1844 klokken 14.00”.
Forklar at da Joseph Smith døde, var Brigham Young, som var seniorapostelen, umiddelbart i stand til å utøve alle prestedømmets nøkler. I mer enn tre år etter profetens martyrdød presiderte De tolv apostlers quorum over Kirken, under ledelse av Brigham Young. Den 5. desember 1847 ble Brigham Young så oppholdt som Kirkens president, og Det første presidentskap ble organisert på nytt.
Sidney Rigdon flyttet til Pittsburgh i Pennsylvania og organiserte en Kristi kirke med apostler, profeter, prester og konger. I 1847 hadde denne kirken kollapset. Og selv om James Strangs påstander om at han skulle være president var falske, fikk han støtte av tre tidligere apostler – William E. McLellin, John E. Page og William Smith. I 1856 ble Strang drept av misfornøyde tilhengere.
For å hjelpe elevene å forstå prosessen med suksesjon i Kirkens presidentskap i dag, kan du vise følgende uttalelse av president Boyd K. Packer i De tolv apostlers quorum om hva som fant sted etter at president Gordon B. Hinckley døde. Be en elev lese uttalelsen høyt:
Bilde
President Boyd K. Packer
“Det var ingen spørsmål om hva som skulle gjøres, ingen nøling. Vi visste at seniorapostelen var Kirkens president. Og på dette hellige møtet ble Thomas S. Monson oppholdt av De tolv apostlers quorum som Kirkens president. … Nå er han, som Skriftene angir, den eneste på jorden som har rett til å utøve alle nøklene. Men vi, som apostler, har dem. Det er én mann blant oss som kalles og ordineres, og han blir president for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” (“De tolv,” Ensign eller Liahona, mai 2008, 83).
Hvem vil alltid bli Kirkens neste president når den nåværende presidenten dør? (Seniorapostelen, som er presidenten for De tolv apostlers quorum.)
Noen elever lurer kanskje på når Kirkens president mottar de nødvendige nøklene til å presidere over Kirken. Forklar at alle apostler mottar alle nøklene når de blir ordinert til apostel. Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Gordon B. Hinckley (1910–2008):
Bilde
President Gordon B. Hinckley
“Men myndigheten til å benytte disse nøklene er det bare Kirkens president som har. Ved hans bortgang trer denne myndigheten i virksomhet hos seniorapostelen, som så blir utnevnt, beskikket og ordinert til profet og president av sine medbrødre i De tolv apostlers quorum” (“Come and Partake,” Ensign, mai 1986, 47).
Hvilke følelser har du når du forstår at Herrens rike på jorden vil gå videre med lite avbrudd når Kirkens president dør?
Du kan gjerne runde av denne leksjonen med å vitne om at de samme prestedømsnøkler og den samme myndighet som Joseph Smith overdro til Brigham Young og medlemmene av De tolv apostlers quorum, i dag innehas av Kirkens president, hans rådgivere i Det første presidentskap og medlemmene av De tolv apostlers quorum. Du kan også fortelle hvordan du fikk ditt vitnesbyrd om at Kirkens ledere er kalt av Gud. Be elevene ydmykt søke å oppnå eller styrke sitt vitnesbyrd om sannhetene de har snakket om i dag.
Boyd K. Packer, “De tolv,” Ensign eller Liahona, mai 2008, 83–87.
Suksesjon i Kirkens presidentskap
Gjenopprettelsens grunnvoll – Leksjon 23
Møte med De tolv apostler, mars 1844
President Wilford Woodruff (1807-98) fortalte:
Bilde
President Wilford Woodruff
“Jeg husker den siste talen [Joseph Smith] holdt til oss før sin død… Han sto oppe i ca. tre timer. Værelset var som fylt av en fortærende ild, hans ansikt skinte som rav og han var ikledd Guds kraft. Han fremla for oss vår plikt. Han fremla for oss fylden av dette store Guds verk, og i sin tale til oss sa han: ‘Jeg har fått beseglet på mitt hode enhver nøkkel, enhver kraft, ethvert prinsipp for liv og frelse som Gud noensinne har gitt noe menneske som har levd på denne jord. Disse prinsippene, dette prestedømme og denne kraft tilhører denne store og siste evangelieutdeling som Gud i himmelen har til hensikt å etablere på jorden. Nå,’ sa han, idet han henvendte seg til De tolv, ‘har jeg beseglet på deres hode enhver nøkkel, enhver kraft og ethvert prinsipp som Herren har beseglet på mitt hode’ …
Etter å ha talt til oss på denne måten, sa han: ‘Jeg sier dere at dette rikes byrde nå hviler på deres skuldre. Dere må bære det ut til hele verden’” (sitert i Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 532).
Sidney Rigdons påstand
Sidney Rigdon, førsterådgiver i Det første presidentskap, kom til Nauvoo fra Pittsburgh i Pennsylvania 3. august 1844. Han kalte inn til et spesielt møte som skulle avholdes tirsdag 6. august, slik at Kirkens medlemmer kunne velge en vokter for Kirken. Det virket som om Sidney Rigdon prøvde å avholde dette møtet slik at Kirkens medlemmer kunne godkjenne hans stilling som Kirkens vokter før alle De tolv apostler kunne komme tilbake fra sin misjon til det østlige USA. Takket være innsatsen til eldste Willard Richards og eldste Parley P. Pratt, ble heldigvis møtet flyttet til torsdag 8. august 1844, da de fleste av apostlene hadde kommet hjem til Nauvoo.
Sidney Rigdon hevdet at fordi han tidligere hadde blitt kalt og ordinert til talsmann for Joseph Smith (se L&p 100:9), var det hans ansvar å “se til at Kirken ble ledet på riktig måte” (i History of the Church, 7:229).
James Strangs påstand
Etter at Joseph Smith døde, hevdet James Strang, som var blitt døpt i februar 1844, å ha mottatt et brev fra Joseph Smith om at Joseph hadde utnevnt Strang som sin etterfølger. Brevet var en forfalskning, men det hadde tilsynelatende Joseph Smiths underskrift, og det villedet noen medlemmer av Kirken da Strang viste det til dem. Strang sa også at han hadde blitt besøkt av en engel, som hadde gitt ham nøkler.
7. august 1844
Eldstene John Taylor, Willard Richards, Parley P. Pratt og George A. Smith var allerede i Nauvoo da Sidney Rigdon kom. De fleste av de andre apostlene, deriblant Brigham Young, kom tilbake til Nauvoo om kvelden 6. august 1844. Dagen etter, 7. august, hadde apostlene rådsmøte hjemme hos John Taylor. Senere den ettermiddagen møttes De tolv apostler, høyrådet og høyprestene. President Young ba Sidney Rigdon om å uttrykke sitt budskap til de hellige. Sidney Rigdon erklærte frimodig at han hadde sett et syn, og at ingen kunne etterfølge Joseph Smith som Kirkens president. Han foreslo så at han skulle utpekes som folkets vokter.
Da Sidney Rigdon hadde snakket ferdig, sa Brigham Young (1801–77):
Bilde
President Brigham Young
“Jeg bryr meg ikke om hvem som leder Kirken, … men én ting må jeg vite, og det er hva Gud sier om saken. Jeg har nøklene og midlene til å få vite Guds vilje om emnet …
“Joseph overdro til oss alle nøkler og krefter tilhørende apostelembedet som han selv innehadde før han ble tatt bort, og ingen mann eller gruppe av menn kan komme mellom Joseph og De tolv i denne verden eller i den kommende verden.
Hvor ofte har ikke Joseph sagt til De tolv: ‘Jeg har lagt grunnvollen, og dere må bygge på den, for riket hviler på deres skuldre’” (i History of the Church, 7:230).
8. august 1844 klokken 10.00
Den 8. august 1844 møttes de hellige i Nauvoo klokken 10.00 for å høre Sidney Rigdon kreve sin plass som Kirkens vokter. Han talte til de tusener av forsamlede hellige i en og en halv time, og forklarte hvorfor han burde være Kirkens vokter. Flere beskrev talen som lite inspirerende.
President Brigham Young talte kort og sa at han ville ha foretrukket å komme hjem til Nauvoo for å sørge over profeten, istedenfor å måtte utnevne en ny leder. Han bekjentgjorde at en forsamling for ledere og medlemmer ville bli holdt senere samme dag klokken 14.00. Flere medlemmer av Kirken vitnet senere om at da Brigham Young talte, så de utseendet hans endre seg og hørte stemmen hans endre seg, og han fikk Joseph Smiths utseende og stemme.
Emily Smith Hoyt fortalte: “Måten å resonnere på, ansiktsuttrykket og lyden av stemmen begeistret hele min sjel… Jeg visste at Joseph var død. Likevel skvatt jeg ofte til og så ufrivillig på forhøyningen for å se om det ikke var Joseph. Det var det ikke, det var Brigham Young” (sitert i Lynne Watkins Jorgensen, “The Mantle of the Prophet Joseph Passes to Brother Brigham: A Collective Spiritual Witness,” BYU Studies, årg. 36, nr. 4 [1996–97], 142).
Wilford Woodruff skrev: “Hvis jeg ikke hadde sett ham med mine egne øyne, er det ingen som kunne ha overbevist meg om at det ikke var Joseph Smith, og enhver som kjente disse to mennene, kan bevitne dette” (i History of the Church, 7:236).
8. august 1844 klokken 14.00
Klokken 14.00 kom flere tusen hellige til det de visste ville være et viktig møte. Brigham Young talte oppriktig om Sidney Rigdons foreslåtte formynderskap og hans likegyldighet overfor Joseph Smith i de foregående to årene, og sa så:
“Hvis folket ønsker at president Rigdon skal lede dem, kan de få ham, men jeg sier dere at De tolvs quorum har nøklene til Guds rike i hele verden.
De tolv er utpekt ved Guds finger. Her er Brigham, har hans knær noen gang sviktet? Har hans lepper noen gang dirret? Her er Heber [C. Kimball] og de øvrige av De tolv, en uavhengig gruppe som har prestedømmets nøkler – Guds rikes nøkler til å utfri hele verden. Dette er sant, det tar jeg Gud til vitne på. De står nest etter Joseph og fungerer som Kirkens første presidentskap” (i History of the Church, 7:233).
Mange hellige kommenterte at Brigham Young så og hørtes ut som Joseph Smith mens han talte den ettermiddagen. I tillegg til dette miraklet følte mange av de hellige også Den hellige ånd vitne for dem om at Brigham Young og De tolv apostlers quorum var kalt av Gud til å lede Kirken. På slutten av dette møtet stemte de hellige i Nauvoo enstemmig for å oppholde De tolv apostlers quorum, med Brigham Young i spissen, til å lede Kirken. Det var imidlertid ikke alle medlemmer av Kirken som til syvende og sist valgte å følge apostlene. Noen av dem valgte isteden å følge enkeltpersoner som Sidney Rigdon og James Strang, som dannet sine egne kirkesamfunn.