Til vi ses igjen
Minnes Ham på sabbaten
Vår Søndagsskole-leksjon om å holde sabbaten hellig hadde gått bra – helt til noen nevnte TV.
Da folk stemte i med sine meninger om hvorvidt TV-titting på søndag var riktig, ble noen av klassens medlemmer bestemmende. Det varte ikke lenge før andre i klassen ble fornærmet. Ånden, som til å begynne med hadde ledsaget vår diskusjon, ble erstattet av en følbar anspenthet.
Da han så spliden som oppsto, ba Kenneth Payne, et medlem av stavspresidentskapet, om å få ordet. Han reiste seg og begynte å fortelle oss om sin sønn Brian, som hadde tjenestegjort i Japan Tokyo nord misjon. Da president Payne og hans familie møtte Brian på flyplassen da han kom hjem fra sin misjon i mars 2003, klaget han over en stiv, sår kjeve. I løpet av noen uker ble Brian diagnostisert med non-Hodgkins lymfom.
En måned senere begynte han med cellegiftbehandling og deretter stråling. President Payne sa at legene hadde planlagt en benmargstransplantasjon 22. september, men like etter den første i den måneden, “begynte Brian å få vanskeligheter.”
Han ble innlagt på sykehus den andre uken i september. På grunn av kreftens aggressive natur, fastslo legene da at det var for sent for en transplantasjon. Familien tok Brian med hjem fra sykehuset den 21. september. Han gikk bort neste morgen.
“22. september er en spesiell dag for min familie og meg,” sa president Payne. På den dagen roer vi ned og tenker på Brian, hans bidrag til vår familie og at han ga de to siste årene av sitt liv til Herren og til det japanske folk, som han elsket. Vi savner ham, og den dagen reflekterer vi over hans liv og ærer hans minne.”
For oss alle, sa president Payne, er søndag er en dag til å roe ned og minnes.
“Vi tar oss tid til å delta på våre møter i Kirken, ta del i nadverden, sørge over våre synder og grunne på Frelserens lidelse på våre vegne,” sa han. “Vi tjener, vi elsker, og vi prøver å ikke bli distrahert av aktiviteter som kan forhindre oss i å tilbe Ham.”
President Payne sa at hvis søndagens aktiviteter er i tråd med denne ånden, da kan vi føle godt når vi driver med dem. Men hvis de distraherer oss fra å huske Frelseren og tjene på sabbaten slik han ville ha tjent, så bør vi kanskje revurdere vårt valg.
Han satte seg ned og sa ikke mer. Det behøvde han ikke. Ånden hadde kommet tilbake til klasserommet, og alle sammen lyttet.
Detalj fra Kristus i Getsemane, av Heinrich Hofmann, gjengitt med tillatelse fra C. Harrison Conroy Co.