Budskap fra Det første presidentskap
Råd til den nølende misjonær
Jesu Kristi disipler har alltid vært forpliktet til å bringe hans evangelium ut til verden (se Markus 16:15-16). Likevel er det noen ganger vanskelig for oss å åpne munnen og snakke med menneskene rundt oss om vår tro. Mens noen medlemmer av Kirken har et naturtalent for å snakke med andre om religion, er andre litt nølende eller kan føle seg litt keitete, flaue eller til og med redde for å gjøre det.
Derfor vil jeg foreslå fire ting som alle kan gjøre for å følge Frelserens befaling om å forkynne evangeliet “for enhver skapning” (L&p 58:64).
Vær et lys
Et av mine favorittordtak som ofte tilskrives Frans av Assisi, lyder: “Forkynn evangeliet til enhver tid, bruk om nødvendig ord.”1 Underforstått i dette ordtaket ligger forståelsen av at de mest kraftfulle prekener ofte er uuttalte.
Når vi har integritet og lever i samsvar med våre normer, legger folk merke til det. Når vi utstråler glede og lykke, legger de enda mer merke til det.
Alle ønsker å være lykkelig. Når vi medlemmer av Kirken utstråler evangeliets lys, kan folk se vår lykke og føle at Guds kjærlighet fyller oss og flyter over i vårt liv. De ønsker å vite hvorfor. De ønsker å forstå vår hemmelighet.
Dette får dem til å stille spørsmål som “Hvorfor er du så glad?” eller “Hvorfor har du alltid en slik positiv innstilling?” Svarene på disse spørsmålene leder selvfølgelig fullkomment inn på en samtale om Jesu Kristi gjengitte evangelium.
Ha en avslappet tone
Å bringe temaet religion på banen – spesielt overfor våre venner og kjære – kan virke skremmende og utfordrende. Det behøver det ikke være. Å nevne åndelige opplevelser eller snakke om aktiviteter eller begivenheter i Kirken i en uformell samtale kan være lett og behagelig hvis vi investerer litt mot og sunn fornuft.
Min hustru Harriet er et flott eksempel på dette. Da vi bodde i Tyskland, fant hun alltid en måte å bringe kirke-relaterte emner inn i sine samtaler med venner og bekjente. For eksempel, når noen spurte om helgen hennes, pleide hun å si: “På søndag hadde vi en gripende opplevelse i vår menighet! En 16 år gammel ung mann holdt en vakker tale foran 200 mennesker i menigheten om å leve et rent liv.” Eller: “Jeg fikk høre om en 90 år gammel kvinne som strikket mer enn 500 tepper og ga dem til vår kirkes humanitærprogram, som vil sende dem til mennesker i nød over hele verden.”
Som oftest ønsket folk som hørte dette, å få vite mer. De stilte spørsmål. Og det førte til muligheter til å snakke om evangeliet på en naturlig, trygg, ikke påtrengende måte.
Nå som vi har Internett og sosiale medier, er det lettere å snakke om disse tingene på en avslappet måte enn noen gang før. Det vi trenger er rett og slett mot til å gjøre det.
Vær full av nåde
Dessverre er det så lett å være ubehagelig. Det skjer altfor ofte at vi argumenterer, fornedrer og fordømmer. Når vi blir sinte, uhøflige eller sårende mot andre, er det siste de ønsker å lære mer om oss. Det er umulig å vite hvor mange mennesker som enten har forlatt kirken eller aldri blitt medlem fordi noen sa noe som såret eller fornærmet dem.
Det er så mye uhøflighet i verden i dag. På grunn av anonymiteten som Internett gir, er det enklere enn noensinne å si spydige eller skurrende ting på nettet. Burde ikke vi, de håpefulle disipler av den milde Kristus, ha en høyere, mer nestekjærlig norm? Skriftene lærer oss: “La deres tale alltid være vennlig, men krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare enhver” (Kolosserne 4:6).
Jeg liker tanken på at våre ord kan være klare som en solrik himmel og fulle av nåde. Kan du forestille deg hva våre familier, menigheter, nasjoner og til og med vår verden ville være dersom vi kunne ta i bruk dette enkle prinsippet?
Vær full av tro
Noen ganger kan vi påta oss for mye ære eller for mye skyld med hensyn til om andre tar imot evangeliet eller ikke. Det er viktig å huske at Herren ikke forventer at vi skal omvende andre.
Omvendelse til evangeliet kommer ikke ved våre ord, men ved Den hellige ånds himmelske betjening. Noen ganger er alt som trengs en enkel setning av vårt vitnesbyrd eller om en opplevelse for å sette i gang den oppmykning av et hjerte eller åpning av en dør som kan lede andre til å oppleve opphøyde sannheter gjennom Åndens tilskyndelser.
President Brigham Young (1801-77) sa han visste at evangeliet var sant da han “så en mann uten veltalenhet eller talent for å tale offentlig, som bare kunne si: ‘Jeg vet ved Den hellige ånds kraft at Mormons bok er sann, at Joseph Smith er en Herrens profet’”. President Young sa da han hørte dette ydmyke vitnesbyrdet: “Den hellige ånd som hvilte på denne personen, opplyste min forståelse, og lys, herlighet og udødelighet [var] foran meg.”2
Brødre og søstre, ha tro. Herren kan foredle ordene dere uttaler og gjøre dem mektige. Gud ber dere ikke om å omvende, men om å åpne munnen. Oppgaven med å omvende er ikke deres – den tilhører vedkommende som lytter og Den hellige ånd.
Ethvert medlem en misjonær
Mine kjære venner, i dag er det flere måter enn noen gang for oss å åpne vår munn på og dele med andre den gledelige nyheten om Jesu Kristi evangelium. Det finnes en måte for alle – selv den nølende misjonær – å delta i dette store arbeidet. Vi kan alle finne en måte å bruke våre egne spesielle talenter og interesser til støtte for det store arbeidet med å fylle verden med lys og sannhet. Når vi gjør det, vil vi finne den glede som kommer til dem som er trofaste og modige nok til “å stå som Guds vitner til alle tider” (Mosiah 18:9).
Undervis fra dette budskapet
En effektiv måte å undervise på er å “oppfordre dem du underviser, til å sette seg … mål som kan hjelpe dem å etterleve det prinsippet du har snakket om” (Undervisning, intet større kall [1999], 160). Overvei å be dem du underviser, med bønnens hjelp å sette seg som mål å dele evangeliet med en eller flere personer denne måneden. Foreldre kan drøfte hvordan yngre barn kan hjelpe til. Du kan også hjelpe familiemedlemmene å tenke ut eller rollespille måter de kan komme inn på evangeliet i en vanlig samtale, og tenke på kommende aktiviteter i Kirken som de kan invitere en venn til.
Fotoillustrasjoner: David Stoker, unntatt der annet er oppgitt