Likevel kalt til å tjene
Selv om jeg var hederlig unnskyldt for å reise på heltidsmisjon, var jeg i stand til å tjene på en meningsfylt måte.
Som gutt og ung mann forberedte jeg meg til å reise på heltidsmisjon for Kirken. Slik eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum sa til oss, ønsket jeg å bli misjonær, ikke bare reise på misjon.1 Men på grunn av mine medisinske utfordringer informerte misjonæravdelingen meg om at det ikke var til beste for meg å gi meg i kast med anstrengelsen ved en heltidsmisjon. Selv om det lett kunne ha ført til bitterhet, hadde jeg forberedt meg til å tjene min Frelser, og jeg var beredt til å akseptere hans vilje med meg.
Min mulighet
Det som hendte meg, kalles å være hederlig unnskyldt. Det betyr at Kirkens ledere så at jeg var verdig og mitt ønske om å tjene, men oppmuntret meg til å tjene på andre måter. I likhet med mange andre som ikke kan utføre en heltidsmisjon, følte jeg meg tilskyndet til å gjøre mer enn bare «gå videre i livet». Jeg ønsket å tjene, derfor gjorde jeg det – som lokal tjenestemisjonær. Med hjelp fra biskopen og stavspresidenten fant jeg en måte å tjene Herren på mens jeg bodde hjemme.
Det var behov for hjelp ved Kirkens audiovisuelle avdeling, og fordi jeg bor i nærheten av Kirkens kontorbygning i Salt Lake City, kunne jeg hjelpe. Stavspresidenten kalte og beskikket meg. Han satte opp spesielle regler for meg for det året jeg gjorde tjeneste. Selv om reglene virket strenge for meg, lærte jeg at jeg ble velsignet når jeg fulgte dem. Andre tjenestemisjonærer med forskjellige stavspresidenter kan ha andre regler, men her er de reglene jeg fulgte:
-
Hold deg til en daglig plan: stå opp kl. 6.30, studer Skriftene og Forkynn mitt evangelium to timer hver dag, mosjoner 30 minutter hver dag, gå til sengs kl. 22.30.
-
Rett deg etter Kirkens klesnorm.
-
Lytt bare til klassisk musikk eller musikk Kirken har utgitt.
-
Begrens databruk til e-post. Begrens fjernsynstitting, spill ikke videospill.
-
Delta bare i gruppeaktiviteter – ingen stevnemøter.
-
Ha månedlige intervjuer med biskopen.
Noen ganger når jeg var nede i et trangt rom under en bygning i 38 varmegrader og rullet opp kabler hele dagen, undret jeg hva det hadde å gjøre med å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv (se Moses 1:39). Var jeg virkelig en del av det laget som forkynte evangeliet i hele verden? Jeg visste at det står i Mosiah 2:17 at når vi er i våre medmenneskers tjeneste, er vi i Guds tjeneste, men det tok en stund før jeg trodde at det var sant.
Jeg lærte at i likhet med en proselytteringsmisjon dreier ikke en tjenestemisjon seg om deg. Det dreier seg om å lære å gjøre det Herren trenger å få gjort. I løpet av min tjenestetid hjalp jeg til med å sette opp og ta ned lys, kontrollere lyden under møter og transportere utstyr. Det var hardt arbeid til å bli skitten av, og jeg vil aldri ta generalkonferanser for gitt. Når jeg nå ser en overføring, verker faktisk hele kroppen fordi jeg vet hvilket intenst arbeid som ligger bak.
Det dreier seg om arbeid
I løpet av min tjenestemisjon lærte jeg betydningen av punktlighet, ansvar, å gjøre arbeidet riktig og gjøre mitt aller beste. Selv om mine foreldre hadde prøvd å lære meg alt dette, forsto jeg det ikke før jeg så hvordan det å sløse med tid og innsats kan påvirke andres arbeid direkte. Før misjonen var det lett bare å tenke på å ha moro. Men når man er på misjon, innser man straks at det ikke vil være morsomt å være en ledsager som ikke kan arbeide. En del av forberedelsen til tjeneste er å lære å arbeide.
Hva mer jeg lærte
Jeg lærte også å verdsette dem som arbeider bak scenen. Jeg så hvor hardt Kirkens ledere arbeider uten å tiltrekke seg oppmerksomhet eller vente spesiell behandling. Jeg så andre tjene som hadde større utfordringer enn meg, og de lærte meg at alle kan tjene på en eller annen måte.
Jeg innså at jeg var blitt velsignet med sterke sider og evner og at jeg ved hardt arbeid kunne gjøre mer enn jeg hadde gjort. Jeg lærte at når jeg respekterer andre, liker jeg meg selv bedre. Det er lett å komme i vane med å se ned på andre mennesker for å prøve å føle bedre for seg selv. Men respekt må være gjensidig, og de som representerer Jesus Kristus, må være respektfulle.
Men det viktigste jeg lærte, var at Herren vil hjelpe oss å utføre vanskelige oppgaver. Det var hardt å bli værende hjemme, hardt å utføre kjedelige oppgaver, hardt ikke å være i sentrum for oppmerksomhet, hardt å adlyde misjonsregler og hardt å høre noen si at jeg ikke var på en «virkelig» misjon. Men Herren hjalp meg. Jeg vet han vil hjelpe deg å gjøre det du trenger for å bli lykkelig, føle godt for deg selv, utvikle deg og bli en bedre person. Gå ned på dine knær, bøy hodet og vær ærlig overfor deg selv når du ber. Gjør deg så klar til å tjene hvor som helst og når som helst du blir kalt.