Leksjoner fra Mormons bok
Velg frihet og evig liv
Jeg begynte min studier ved et universitet omkring 160 kilometer hjemmefra. Det var en spennende tid for alle de nye studentene. Mange bodde for seg selv for første gang og var ivrige etter å gi uttrykk for sin nye frihet fra foreldrenes oppsikt.
Jeg var med på universitetets basketball-lag, og det ble raskt kjent at jeg var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. I løpet av semesterets første uker inviterte en av mine lagkamerater meg med på en fest for nye studenter en lørdagskveld. Den skulle holdes i ørkenen utenfor byen. Jeg spurte om alkohol inngikk i festen og ble forsikret om at det ikke var tilfellet. Jeg følte meg ikke beroliget av svaret, men bestemte meg likevel for å bli med. Det ble ordnet med en ukjent pike for meg med forsikring om at hun hadde samme normer som jeg. Lagkameraten min forklarte at vi skulle bruke hans bil.
Den lørdagskvelden kjørte vi et stykke inn i ørkenen og fant festen. Til min store skuffelse var alkoholdrikking hovedaktiviteten, tross det faktum at lovlig alder for alkoholservering i delstaten var tre år over alderen til de fleste nye studentene. Piken «min» kunne ikke begynne fort nok å drikke, sammen med lagkameraten min og hans pike. Da jeg ga uttrykk for skuffelse, sa de at jeg måtte «bli voksen og ta litt del i livet» og at de ville hjelpe meg. Jeg sa at jeg aldri hadde drukket alkohol og at jeg ikke ville begynne nå. Snart forlot de meg så de kunne være sammen med de andre.
Jeg satt alene, adskilt fra drikkingen og den støyende latteren, uten transport til å komme unna, og jeg lurte på hvorfor jeg hadde satt meg selv i denne situasjonen. Senere på kvelden så jeg en rekke billys komme gjennom ørkenen mot festplassen. Bilene omringet gruppen, og så – som på et gitt signal – begynte lysene å blinke på toppen av det jeg da så var politibiler. Mange studenter forsøkte å løpe ut i ørkenen, men ble snart innhentet. Jeg ble værende der jeg var, forbløffet over utviklingen.
Politiet begynte å sjekke studentenes alder og tok blåsetest av dem som var under den lovlige alder for å nyte alkohol, for å avgjøre om de hadde drukket. Da de kom til meg, fortalte jeg politimannen at jeg hverken den kvelden eller noen gang tidligere hadde drukket alkohol. Han lo av meg, men da jeg fastholdt at han kunne tro meg, endret uttrykket hans seg. Han sa at jeg ikke behøvde å ta testen og ba meg kjøre min lagkamerats bil tilbake til universitetet. De som var under lovlig alder og hadde drukket, ble ilagt bøter. Noen ble satt i fengsel.
Et personlig budskap
Men jeg dro derfra med rent rulleblad og kom hjem omkring klokken tre natt til søndag. Prestedømsmøtet i min menighet begynte klokken 7. Vekkeruret ringte klokken 6.45. Jeg stengte det og snudde meg i sengen. Et øyeblikk fant jeg alle mulige grunner til ikke å dra dit den morgenen. Men jeg klarte ikke hvile åndelig. Jeg sto opp, tok på meg søndagsklærne, spaserte til møtehuset og kom dit 10 minutter etter at møtet hadde begynt.
Da jeg gikk inn, gjorde hjertet mitt et byks da jeg så min fars hode bakfra. Uanmeldt hadde han kommet for å besøke meg. Jeg listet meg inn ved siden av ham og satte meg. Han så på meg og smilte. Så la han hånden sin fast på kneet mitt, lente seg mot meg og hvisket noe som betydde langt mer enn selve ordene: «Jeg visste jeg ville finne deg her, gutt.» Samtidig hvisket min himmelske Fader det samme til min sjel. Jeg kan ikke fullt ut beskrive den kjærlighet og glede jeg følte i det øyeblikket.
Noen måneder senere var jeg på misjon. Noen måneder etter dette fikk jeg beskjed om at min far hadde dødd helt uventet. Men det budskapet jeg mottok fra ham og gjennom ham den søndagen, har aldri forlatt meg.
Vi er fri til å velge frihet eller fangenskap
Denne opplevelsen er et eksempel på den evige sannhet som Lehi formidlet til sine sønner for lenge siden: «Og fordi [menneskenes barn] er forløst fra fallet, er de blitt fri for evig, kjenner godt fra ondt, for å handle på egen hånd og ikke bli påvirket… Og de er fri til å velge frihet og evig liv gjennom alle menneskers store Mellommann, eller til å velge fangenskap og død ifølge djevelens fangenskap og makt» (2. Nephi 2:26-27).
Vår Faders plan for lykke omfatter handlefrihet, men av nødvendighet også ansvarsbevissthet og dømmekraft. Min lagkamerat og de andre på festen hadde frihet til å velge hvordan de ville oppføre seg, men ikke til å velge konsekvensene av sin oppførsel. Noen av dem tilbragte natten i fengsel. Andre begynte et liv med ukontrollerte lyster som fortsetter å slavebinde dem i dag.
Det båndet vi påfører oss selv når vi søker frihet gjennom feilaktige valg, er svært ironisk. Kain trodde han var fri etter å ha myrdet sin bror, men oppdaget at han ble bannlyst og pint for det han hadde gjort (se Moses 5:32-39). Peter omtalte dem som øver ond innflytelse, som «vannløse brønner» som lover frihet mens de selv er forfallets treller. «For det som en ligger under for, det er han og blitt trell av» (2. Peter 2:17, 19). Men Peter forklarte også frihetens sanne vei da han sa: «Derfor vet også Herren å utfri de gudfryktige fra prøvelser», for «ved kunnskap om vår Herre og frelser Jesus Kristus» unnflyr vi «verdens urenhet» (2. Peter 2:9, 20).
Lamanitten Samuel ba oss huske at vi «har anledning til å handle selvstendig, for se, Gud har gitt [oss] kunnskap, og han har gjort [oss] fri…, og han har gitt [oss] å velge mellom liv og død» (Helaman 14:30-31).
Da min lagkamerat fremstilte festen på feilaktig måte, følte jeg en uro som jeg ikke ga akt på. Da jeg innså dette, ble jeg mer skuffet over meg selv enn over min lagkamerat. Men ved å holde meg unna mengden fikk jeg åndelig trøst og høstet senere en timelig fordel da politiet lot meg dra hjem.
Men den største frihetens velsignelse mottok jeg da jeg tidlig søndag morgen i ensomheten på mitt værelse valgte å være der jeg skulle være, uten å vite på forhånd hvilken skatt som ventet meg der. Slike erfaringer, sammen med Åndens betjening, er et varsel om den frihet som er forbundet med det evige livs velsignelse.
Jeg vitner om at å velge frihet og evig liv bringer den største lykke vi kan motta.