Kom, lytt til en profets røst
Gjør din plikt
For 51 år siden hørte jeg William J. Critchlow jr., som da var president for South Ogden stav, gjenfortelle en historie om tillit, ære og plikt.
«[Den unge] Rupert sto ved veikanten og så uvanlig mange mennesker skynde seg forbi. Etter en stund så han en venn. “Hvor skal dere alle i slik hast?” spurte han.
Vennen stoppet… “Kongen har mistet sin kongelige smaragd! … Alle leter, for kongen har tilbudt en belønning … til den som finner den. Kom, vi må skynde oss.”
«Men jeg kan ikke gå uten å spørre bestemor,” svarte Rupert nølende.
“Da kan jeg ikke vente. Jeg har lyst til å finne smaragden,” svarte vennen.
Rupert skyndte seg tilbake til hytten i skogkanten for å spørre bestemoren om lov…
Men bestemoren ristet på hodet. “Hvordan skulle det gå med sauene?” spurte hun. “De er allerede urolige i innhegningen og venter på å bli ført ut på beite, og vær så snill å ikke glemme å la dem få vann når solen står høyt på himmelen.”
Bedrøvet førte Rupert sauene til beitemarken, og midt på dagen førte han dem til bekken i skogen. Der satt han på en stor stein ved bekken. “Å, om jeg bare hadde fått anledning til å lete etter kongens smaragd,” tenkte han. Han snudde på hodet og kikket ned i sandbunnen i bekken, og plutselig stirret han ned i vannet. Hva var det? Det kunne ikke være sant! Han hoppet ut i vannet… “Kongens smaragd!” ropte han.
Med skinnende øyne løp Rupert til bestemorens hytte og fortalte henne om sitt store funn. “Velsigne deg, gutten min,” sa hun, “men du ville aldri ha funnet den hvis du ikke hadde gjort din plikt og gjett sauene.” Og Rupert visste at det var sant.»1
Det som er å lære av denne historien, finner vi i den kjente kupletten: «Gjør din plikt, ikke bare nesten. La så Herren gjøre resten!»2
La oss lære vår plikt. La oss alltid være verdige til å utføre disse pliktene og, når vi gjør det, følge i Mesterens fotspor. Da han ble kalt til å gjøre sin plikt, svarte han: «Fader, din vilje skje, og herligheten være din evindelig» (Moses 4:2). Måtte vi gjøre det samme.
Fra en generalkonferansetale som ble holdt i oktober 2006.