2008
Hvordan kontrollere vårt temperament
Februar 2008


Hvordan kontrollere vårt temperament

La oss stå opp og være Guds menn og kvinner og mestre vårt temperament så det kan herske fred og kjærlighet i våre hjem.

I den tiden jeg har undervist om ekteskap og familie på kurs og har lest stiler der studentene har fortalt om sitt forhold til sine foreldre, har det i årenes løp blitt tydelig at sinne, hvis det ikke kontrolleres, kan være svært ødeleggende for ekteskap og familieforhold. Den synd som sinne er (se Joseph Smiths oversettelse, Efeserbrevet 4:26), skader ikke bare forhold, men den ødelegger også karakter.

Jeg kan ikke komme på noen positiv situasjon for å vise sinne, selv om rettferdig harme og korrigering av feil absolutt kan rettferdiggjøres. Skriftene viser at udisiplinert sinne alltid er ødeleggende og destruktivt. Det er et av Satans viktigste virkemidler for å ødelegge ekteskap og familieforhold.

Herren har omtalt Satan som «stridighetens far, og han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre» (3. Nephi 11:29). Frelseren sa til nephittene: «Se, det er ikke min lære å oppegge menneskenes hjerter til vrede mot hverandre, men det er min lære at slike ting skal avskaffes» (3. Nephi 11:30, uthevelse tilføyd).

Erstatt sinne med oppmuntring

Én oppgave jeg gir mine elever, er å skrive stil om sin familiebakgrunn. Jeg ber dem spesielt om å beskrive sine foreldres sterke sider, svakheter og ekteskap. Kanskje det mest vanlige negative trekket i familielivet som studentene nevner oftest, er farens humør, selv om dårlig humør ikke er begrenset til fedre. Også når fedre er aktive i kall i Kirken, leser i Skriftene sammen med familien og gjør tjenester for andre, er det likevel noen som strever med å kontrollere sitt sinne.

Barna betrakter naturligvis fedre (og mødre) som mer temperamentsfulle fordi de som foreldre må disiplinere barna, og på det tidspunktet er det få unge som takker foreldrene for irettesettelse. Men studentene ser tilbake med større objektivitet på familielivet og vurderer både det gode og det mindre gode. Mange innrømmer at de skulle ønske foreldrene hadde vært strengere! Men mange er preget av noe som hendte i tidlig alder.

Én ung kvinne mintes at faren ofte kjeftet, truet og ga sine barn kraftig ris. Hvis ett av barna gjorde noe galt i løpet av dagen, gjemte alle seg når faren kom hjem fra arbeid.

Sammenlign dette med metoden til president Gordon B. Hinckleys far: «Jeg vil alltid være takknemlig for en far som aldri i sinne la hånd på sine barn,» sa president Hinckley. «På en eller annen måte hadde han en fantastisk evne til å la dem få vite hva han ventet av dem og til å oppmuntre dem til å gjøre det.»1

President Hinckley nevnte den varige innflytelse fedre har på sine barn, og tilføyde: «Jeg er sikker på at voldelige fedre avler voldelige sønner. Jeg er sikker på at slik straff i de fleste tilfeller gjør mer skade enn godt. Barn trenger ikke ris. De trenger kjærlighet og oppmuntring. De trenger fedre som de kan se opp til med respekt istedenfor frykt. Fremfor alt trenger de eksempel.»2

President Hinckley sa følgende om fedre som ikke viser selvkontroll og blir voldelige når de mister fatningen: «Ingen mann som innlater seg på en slik ugudelig og upassende oppførsel, er verdig til å ha Guds prestedømme. Ingen mann som oppfører seg slik, er verdig til privilegiene i Herrens hus. Jeg beklager at det finnes menn som ikke fortjener sin hustrus og sine barns kjærlighet. Det finnes barn som frykter sin far, og hustruer som frykter sin mann.»3

President Hinckley har kalt slike fedre til omvendelse. «Disipliner dere. Få bukt med deres temperament,» sa han. «Det meste av det som gjør dere sinte, er uvesentlige ting. Og for en fryktelig pris dere betaler for deres sinne. Be Herren om tilgivelse. Be deres hustru om tilgivelse. Be deres barn om unnskyldning.»4

Kraften i et rettferdig eksempel

Overvei nå den eksemplariske oppførsel som tilskyndet en ung mann til å skrive følgende om sin far:

«Jeg har aldri hørt min far banne. For meg er dette en stor kilde til styrke, for min far er mitt største levende forbilde på hvordan man skal leve som en god siste-dagers-hellig. Et slikt godt forbilde gjør at alle de små avgjørelsene i livet blir så mye lettere. Når jeg tar meg selv i å gjøre ting som jeg så min far gjøre, blir jeg enda mer takknemlig for en rettskaffen far som etterlevde Jesu Kristi evangelium hver eneste dag. Jeg vil alltid stå i gjeld til min far for å ha vist meg måten som Kristus ville ha levd på.»

Fedre øver svært stor innflytelse på sine barn. Den sønn eller datter er heldig som har en far som viser omsorg, som underviser, irettesetter med kjærlighet og påvirker sine barn til å bli bedre mennesker, bedre ektemenn eller hustruer, bedre fedre eller mødre. Hissighet avler ikke kjærlighet og tillit hos dem som sinnet går utover. I stedet fremkaller den hjertesorg og minner om en uhyggelig barndom som altfor ofte videreføres til neste generasjon.

Hvordan mestre sitt temperament

Hvordan lærer så en som strever med sinne, selvdisiplin? Verden vil prøve å hjelpe folk å overvinne sitt temperament ved hjelp av adferdsterapi som kan ta mange år og likevel fremkalle kun marginale resultater. Men Herren og profetene sier oss at vi allerede vet hvordan vi skal kontrollere sinne. Problemet med sinne skyldes at man ikke forstår og anvender evangeliets læresetninger. President Boyd K. Packer, fungerende president for De tolv apostlers quorum, har sagt: «Sanne læresetninger som blir forstått, endrer holdninger og adferd. Studiet av evangeliets læresetninger vil endre adferd raskere enn et studium av adferd vil forbedre adferden.»5

Læren om omvendelse gjelder spesielt den synd som sinne er. Den kan bringe forsoningens helbredende kraft til oss. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har sagt: «Du kan forandre alt du ønsker å forandre, og du kan gjøre det fort. Det er et annet av Satans bedrag at det tar evigheter å omvende seg. Det tar nøyaktig like lang tid å omvende seg som det tar å si «Jeg vil forandre meg» – og mene det. Selvsagt vil det bli problemer som må løses og ting som må gjøres opp. Du kan godt bruke – ja, det burde du gjøre – resten av ditt liv til å bevise at din omvendelse er ekte. Men forandring, vekst, fornyelse og omvendelse kan skje like øyeblikkelig for deg som tilfellet var med Alma og Mosiahs sønner.»6

President Hinckley har lært oss følgende om å kontrollere sinne: «Hvem kan regne ut hvilke sår som påføres, hvor dype og smertefulle de er, når hårde og stygge ord uttales i sinne? Hvilket ynkelig syn en mann er som er sterk på mange måter, men som mister kontrollen over seg selv når småting som vanligvis ikke har noe større betydning, forstyrrer hans likevekt. I ethvert ekteskap oppstår det selvfølgelig meningsforskjeller fra tid til annen. Men jeg finner ingen unnskyldning for et temperament som eksploderer ved den minste anledning…

Et voldsomt temperament er noe fryktelig og nedbrytende. Og det tragiske er at det ikke fører til noe godt. Det bare fyrer opp under det onde med krenkelse, opprør og smerte. Jeg vil foreslå for enhver mann eller gutt som kan høre meg nå og som har problemer med sin tunge, at dere ber Herren inntrengende om styrke til å overvinne deres svakhet, at dere ber dem dere har forulempet om unnskyldning, og at dere inni dere mønstrer styrke til å tøyle deres tunge.»7

De unge oppfatter lett og blir sterkt påvirket av foreldrenes eksempel. La oss stå opp og være Guds menn og kvinner, og mestre vårt temperament så det kan herske fred og kjærlighet i våre hjem. Det viktigste aspektet ved foreldrerollen er at et par har et godt ekteskap og er et forbilde på kjærlighet og tålmodighet for sine barn. Å mestre temperament vil betale seg nå og i årene fremover når barna setter eget bo og stifter egen familie.

Noter

  1. «Redd barna», Lys over Norge, jan. 1995, 57.

  2. Lys over Norge, jan. 1995, 57.

  3. «Kirkens kvinner», Lys over Norge, jan. 1997, 65.

  4. Lys over Norge, jan. 1997, 65.

  5. «Frykt ikke», Liahona, mai 2004, 79.

  6. «For urolige tider», Lys over Norge, jan. 1982, 10-11.

  7. «En rapport om forvaltning», Lys over Norge, jan. 1992, 58.