Miraklet forbundet med min slektshistorie
«Nå, denne profeti uttalte Adam mens han var drevet av Den Hellige Ånd, og en slektshistorie ble ført over Guds barn» (Moses 6:8).
Min far hadde gjort en mengde slektshistorisk arbeid. Jeg likte å høre om mine forfedre som var pionerer, forfedre som kjempet i Den amerikanske uavhengighetskrig, og forfedre som hadde vært konger og riddere i Europa.
«Har du lyst til å bli med meg til det slektshistoriske biblioteket på lørdag?» spurte far en dag.
«Å ja!» Jeg kunne nesten ikke vente på selv å få se de kongelige navnene på anetavlen vår.
Vi kom til Salt Lake City og nøt sommermorgenen og solskinnet mens vi spaserte til biblioteket. Jeg ble mer og mer spent jo nærmere vi kom. Der inne i den store bygningen var navnene og historiene til min egen familie – pionerer, soldater, riddere og alt sammen.
Da vi kom inn, trakk far et par stoler bort til en datamaskin. Vi satte oss, og han begynte å søke gjennom databaser for å vise meg hvor familien vår hadde forbindelse til en kongelig linje.
«Hmmm.» Han rynket pannen. «Det ser ikke ut til at jeg finner det i dag,» sa han til slutt.
Jeg ble svært skuffet. Resten av formiddagen så vi gjennom bøker som inneholdt historier om mine pionerforfedre. Jeg likte det også, men fremdeles hadde jeg lyst til å lære mer om mine andre forfedre.
«Ikke være bekymret,» sa far. «Vi kommer igjen neste helg.»
Uken fløy avsted, og snart satt far og jeg foran en datamaskin på det slektshistoriske bibliotek igjen. Denne gangen sa far: «Aha! Jeg har funnet det.»
Han så navn på konger og dronninger fra hele Europa som var nedtegnet der i min slektshistorie! Det var så mange navn og datoer at det ville ta mange dager å få alle inn i vårt slektshistoriske program. «Vi må komme tilbake mange ganger for å få med oss alle opplysningene vi trenger,» sa jeg.
En kvinne som arbeidet ved datamaskinen ved siden av oss, tittet opp og så hva vi holdt på med. «Jeg kommer også inn på den linjen,» sa hun. «Jeg har arbeidet her hver dag for å få opplysninger om disse forfedrene.» På få minutter kopierte hun alle sine opplysninger over på en diskett og ga den til far.
Da vi gikk tilbake til bilen, tenkte jeg hardt. «Vår himmelske Fader ønsker virkelig at vi skal finne våre forfedre, tror du ikke det, far?»
Han smilte. «Jeg tror du har rett. Hvis vi hadde funnet de forfedrene vi lette etter forrige uke, hadde vi kanskje ikke truffet vår nye venn her i dag. Og hvis vi ikke hadde truffet henne, ville vi ikke ha vært i stand til å finne så mange av våre forfedre så raskt.»
Jeg visste at vår himmelske Fader hadde hjulpet oss å oppdage nesten 1000 års slektshistorie på én formiddag. Han elsker våre forfedre like høyt som han elsker oss. Vi trengte å hjelpe dem slik han hadde hjulpet oss – ved å finne deres navn, lære om deres liv og se til at det ble gjort tempelarbeid for dem. En dag vil jeg treffe dem, og vi kan bli en evig familie.