Et spesielt edelt kall

Av Joy D. Jones

Primærs generalpresident

Som troende kvinner kan vi utlede sanne prinsipper av profeten Josephs erfaringer som gir innsikt i hvordan vi mottar vår egen åpenbaring.

Jeg er takknemlig for å kunne fokusere min tale i dag på kvinners vedvarende roller i gjenopprettelsen. Det er tydelig at kvinner gjennom historien har hatt en særegen plass i vår himmelske Faders plan. President Russell M. Nelson har sagt: “Det ville være umulig å måle innflytelsen … kvinner har, ikke bare på familier, men også i Herrens kirke, som hustruer, mødre og bestemødre, som søstre og tanter, som lærere og ledere, og ikke minst som eksempler og gudfryktige forsvarere av troen.” ¹

I den tidlige Hjelpeforeningen i Nauvoo for 178 år siden rådet profeten Joseph Smith søstrene til å “leve opp til [sitt] privilegium”. ² Deres eksempel underviser oss i dag. De sto sammen om å følge en profets røst og levde med standhaftig tro på Jesus Kristus mens de bidro til å legge den grunnvoll vi nå står på. Søstre, det er vår tur. Vi har et guddommelig ærend fra Herren, og våre trofaste, unike bidrag er avgjørende.

President Spencer W. Kimball forklarte: “Å være en rettferdig kvinne i denne jords avslutningsfase, før vår Frelsers annet komme, er et spesielt edelt kall. Den rettferdige kvinnes styrke og innflytelse i dag kan være ti ganger større enn den kunne være i roligere tider”. ³

President Nelson har også tryglet: “[Jeg ber] mine søstre i [Kirken] … om å stå frem! Innta deres rettmessige og nødvendig plass i deres hjem, deres lokalsamfunn og Guds rike – mer enn noensinne før”. ⁴

Nylig hadde jeg det privilegium, sammen med en gruppe Primær-barn, å få møte president Russell M. Nelson i det gjenskapte hjemmet til familien Smith i Palmyra i New York. Lytt mens vår kjære profet lærer barna hva de kan gjøre for å stå frem.

Søster Jones: “Jeg er nysgjerrig på om dere kanskje har et spørsmål dere ønsker å stille president Nelson. Dere sitter her sammen med profeten. Er det noe dere alltid har ønsket å spørre en profet om? Ja, Pearl.”

Pearl: “Er det vanskelig å være profet? Har du det innmari travelt?”

President Nelson: “Selvfølgelig er det vanskelig. Alt som har å gjøre med å bli mer lik Frelseren, er vanskelig. For eksempel, da Gud ønsket å gi de ti bud til Moses, hvor ba han Moses om å gå? Til toppen av et fjell, toppen av Sinai-fjellet. Så Moses måtte gå helt opp til toppen av fjellet for å få de ti bud. Vår himmelske Fader kunne ha sagt: ‘Moses, du begynner der, så begynner jeg her og møter deg halvveis.’ Nei, Herren elsker innsats, for innsats gir belønning som ikke kan komme uten den. Har dere for eksempel tatt pianotimer?”

Barn: “Ja.”

Pearl: “Jeg tar fiolintimer.”

President Nelson: “Og øver dere?”

Barn: “Ja.”

President Nelson: “Hva skjer hvis dere ikke øver?”

Pearl: “Man glemmer.”

President Nelson: “Ja, dere gjør ikke fremgang, gjør dere vel? Så svaret er ja, Pearl. Det krever innsats, mye hardt arbeid, mye studium, og det tar aldri slutt. Det er bra! Det er bra, fordi vi alltid utvikler oss. Selv i det neste liv vil vi utvikle oss.”

President Nelsons svar til disse dyrebare barna gjelder oss alle. Herren elsker innsats, og innsats gir belønning. Vi fortsetter å øve. Vi gjør alltid fremgang så lenge vi arbeider med flid for å følge Herren. ⁵ Han forventer ikke fullkommenhet i dag. Vi fortsetter å bestige vårt personlige Sinai-fjell. Som i tidligere tider krever vår reise innsats, hardt arbeid og studium, men vårt engasjement for å ha fremgang gir evige belønninger. ⁶

Hva mer lærer profeten Joseph Smith og Det første syn oss om innsats, hardt arbeid og studium? Det første syn gir oss veiledning i våre unike, vedvarende roller. Som troende kvinner kan vi utlede sanne prinsipper av profeten Josephs erfaringer som gir innsikt i hvordan vi mottar vår egen åpenbaring. For eksempel:

Vi arbeider under vanskeligheter.
Vi vender oss til Skriftene for å motta visdom til å handle.
Vi viser vår tro og tillit til Gud.
Vi anstrenger oss for å be Gud om hjelp til å hindre motstanderens innflytelse.
Vi oppsender vårt hjertes ønsker til Gud.
Vi fokuserer på at hans lys veileder våre valg i livet og hviler på oss når vi vender oss til ham.
Vi forstår at han kjenner hver enkelt av oss ved navn og har individuelle roller for oss å fylle. ⁷

I tillegg gjenga Joseph Smith kunnskapen om at vi har guddommelige muligheter og evig verdi. På grunn av dette forholdet til vår himmelske Fader, tror jeg han forventer at vi skal motta åpenbaring fra ham.

Herren befalte Emma Smith å “motta Den Hellige Ånd”, lære mye, “legge til side de ting som er av denne verden … søke etter de ting som tilhører en bedre verden”, og “[holde] fast ved paktene som [hun hadde] inngått” med Gud. ⁸ Læring er vesentlig for fremgang, spesielt når Den hellige ånds konstante veiledning lærer oss hva som er nødvendig for hver enkelt av oss å legge til side – det som kan distrahere oss eller forsinke vår fremgang.

President Russell M. Nelson har sagt: “Jeg ber dere innstendig om å øke deres åndelige kapasitet til å motta åpenbaring.” ⁹ Vår profets ord er stadig med meg når jeg tenker på kvinners evne til å stå frem. Han ber oss innstendig, noe som viser prioritet. Han lærer oss hvordan vi kan overleve åndelig i en syndig verden ved å motta og handle ifølge åpenbaring. ¹⁰ Når vi gjør det, og hedrer og etterlever Herrens bud, blir vi lovet, slik Emma Smith ble, “en rettferdighetens krone”. ¹¹ Profeten Joseph underviste om hvor viktig det er å vite at stien vi følger i dette liv, er godkjent av Gud. Uten denne kunnskapen “vil [våre] tanker bli sløvet, og [vi] vil bli svake”. ¹²

På denne konferansen vil vi høre sannheter som inspirerer oss til å forandre, forbedre og rense vårt liv. Ved hjelp av personlig åpenbaring kan vi forhindre det noen kaller “generalkonferanse-overveldelse” – når vi drar derfra fast bestemt på å gjøre alt nå. Kvinner har mange hatter, men det er umulig og unødvendig å bruke alle på en gang. Ånden hjelper oss å finne ut hvilket arbeid vi skal fokusere på i dag. ¹³

Herrens kjærlige innflytelse gjennom Den hellige ånd hjelper oss å vite hans prioritering for vår fremgang. Å gi akt på personlig åpenbaring fører til personlig fremgang. ¹⁴ Vi lytter og handler. ¹⁵ Herren sa: “Be til Faderen i mitt navn med fast tro på at dere skal få, og dere skal ha Den Hellige Ånd som åpenbarer alt som menneskenes barn trenger.” ¹⁶ Vår vedvarende rolle er å motta fortsatt åpenbaring.

Når vi oppnår større ferdigheter i å gjøre dette, kan vi motta mer kraft i våre individuelle roller til å tjene og utføre frelsens og opphøyelsens verk – til virkelig å “legge til side de ting som er av denne verden, og søke etter de ting som tilhører en bedre verden”. ¹⁷ Vi kan da mer effektivt inspirere vår oppvoksende generasjon til å gjøre det samme.

Brødre og søstre, vi søker alle Guds kraft i vårt liv. ¹⁸ Det er en vakker enhet mellom kvinner og menn når det gjelder å utføre Guds arbeid i dag. Vi får tilgang til prestedømmets kraft gjennom pakter som først inngås i dåpens vann og deretter innenfor hellige templers vegger. ¹⁹ President Nelson har sagt: “Hver kvinne og hver mann som inngår pakter med Gud og holder disse paktene, og som verdig deltar i prestedømsordinanser, har direkte tilgang til Guds kraft.” ²⁰

Min personlige innrømmelse i dag er at jeg som kvinne ikke tidligere i mitt liv forsto at jeg har tilgang til prestedømmets kraft gjennom mine pakter. ²¹ Søstre, jeg ber om at vi må anerkjenne og verdsette prestedømmets kraft når vi “[holder] fast ved paktene”, ²² tar imot Skriftenes sannheter og gir akt på våre levende profeters ord.

La oss frimodig erklære vår hengivenhet til vår himmelske Fader og vår Frelser “ved urokkelig tro på ham og ved å stole fullt og fast på hans fortjeneste, han som er mektig til å frelse”. ²³ La oss med glede fortsette denne reisen mot vårt høyeste åndelige potensial og hjelpe menneskene rundt oss å gjøre det samme ved kjærlighet, tjeneste, lederskap og medfølelse.

Eldste James E. Talmage ga oss denne gripende påminnelsen: “Verdens største forkjemper for kvinnen og kvinneverdigheten er Jesus Kristus.” ²⁴ Når alt kommer til alt, hvilken av kvinners, og alles, fortsatte roller i gjenopprettelsen er fremtredende? Jeg vitner om at det er å høre Ham, ²⁵ følge Ham, ²⁶ stole på Ham ²⁷ og bli en forlengelse av Hans kjærlighet. ²⁸ Jeg vet at han lever. ²⁹ I Jesu Kristi hellige navn. Amen.