Hosianna og halleluja – den levende Jesus Kristus – gjenopprettelsens og påskens midtpunkt
I denne tiden med hosianna og halleluja, syng halleluja – for han skal regjere evindelig og alltid!
Kjære brødre og søstre: Med hosianna og halleluja feirer vi den levende Jesus Kristus i denne tiden med fortsatt gjenopprettelse og påske. Med fullkommen kjærlighet forsikrer vår Frelser oss: “Dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.”1
For noen år siden, da søster Gong og jeg møtte en skjønn familie, fant deres lille datter Ivy sjenert frem fiolinkofferten sin. Hun løftet ut fiolinbuen, strammet til og tok harpiks på den. Så la hun buen tilbake i kofferten, neiet og satte seg ned. Som nybegynner hadde hun nettopp delt alt hun kunne om fiolinen. Nå, mange år senere, spiller Ivy nydelig på fiolinen.
I denne jordiske perioden er vi alle litt som Ivy og fiolinen hennes. Vi begynner på begynnelsen. Med øvelse og utholdenhet vokser og forbedrer vi oss. Med tiden hjelper handlefrihet og jordiske erfaringer oss å bli mer lik vår Frelser når vi arbeider sammen med ham i hans olivenhage2 og følger hans paktssti.
Jubileer, herunder dette 200-årsjubileet, fremhever gjenopprettelsens mønstre.3 Når vi feirer Jesu Kristi evangeliums vedvarende gjengivelse, forbereder vi oss også til påsken. I begge gleder vi oss over Jesu Kristi gjenkomst. Han lever – ikke bare da, men nå, ikke bare for noen, men for alle. Han kom og kommer for å helbrede de sønderknuste hjerter, befri dem som er fanget, gi de blinde synet tilbake og sette de undertrykte fri.4 Det er hver enkelt av oss. Hans forløsende løfter gjelder, uansett fortid, nåtid eller bekymringer for fremtiden.
I morgen er det palmesøndag. Tradisjonelt er palmer et hellig symbol for å uttrykke glede over vår Herre, som ved Kristi seierrike inntog i Jerusalem, hvor mange “tok … palmegrener og gikk ut for å møte ham”.5 (Du er kanskje interessert i å vite at originalen av dette Harry Anderson-maleriet henger på president Russell M. Nelsons kontor like bak skrivebordet hans.) I Johannes’ åpenbaring gjør de som priser Gud og Lammet det, “kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender”.6 Sammen med “rettferdighetens kapper” og “herlighetens kroner” er palmer tatt med i innvielsesbønnen for Kirtland tempel.7
Betydningen av palmesøndag er naturligvis større enn folkemengder som hilser Jesus med palmer. På palmesøndag kom Jesus inn i Jerusalem på måter de trofaste gjenkjente som en oppfyllelse av profeti. Slik Sakarja8 og salmisten profetisk forutsa, kom vår Herre inn i Jerusalem ridende på en eselfole mens folkemengder som visste det, ropte: “Hosianna i det høyeste.”9 Hosianna betyr “frels oss”.10 Nå, som da, fryder vi oss og sier: “Velsignet være han som kommer i Herrens navn!”11
En uke etter palmesøndag er det første påskedag. President Russell M. Nelson underviser at Jesus Kristus “kom for å betale en gjeld han ikke skyldte, fordi vi hadde en gjeld vi ikke kunne betale”.12 På grunn av Kristi forsoning kan virkelig alle Guds barn “bli frelst … ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser”.13 I påsken synger vi halleluja. Halleluja betyr “lovpris Herren Jehova”.14 Hallelujakoret i Händels Messias er en avholdt påskeerklæring om at han er “kongers konge og herrers herre”.15
De hellige begivenhetene mellom palmesøndag og første påskedag er historien om hosianna og halleluja. Hosianna er vår bønn om at Gud må frelse. Halleluja uttrykker lovprisning til Herren for håpet om frelse og opphøyelse. I hosianna og halleluja anerkjenner vi den levende Jesus Kristus som det sentrale i påsken og gjenopprettelsen i de siste dager.
Gjenopprettelsen i de siste dager begynner med teofani – at Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus i bokstavelig forstand viser seg for den unge profeten Joseph Smith. Profeten Joseph sa: “Dersom dere kunne stirre inn i himmelen i fem minutter, ville dere vite mer enn om dere leste alt som er blitt skrevet om dette emnet.”16 Fordi himmelen igjen er åpen, kjenner og “tror [vi] på Gud den evige Fader og på hans Sønn Jesus Kristus og på Den Hellige Ånd”17 – Guddommen.
Første påskedag, 3. april 1836, i gjenopprettelsens tidlige tid, viste den levende Jesus Kristus seg etter at Kirtland tempel var innviet. De som så ham der, vitnet om ham med utfyllende kontraster av ild og vann: “Hans øyne var som ildslue, håret på hans hode var hvitt som nyfallen sne, hans åsyn skinte klarere enn solen, og hans stemme var som lyden av mektige fossefall, ja, endog Jehovas røst.”18
Ved denne anledningen erklærte vår Frelser: “Jeg er den første og den siste, jeg er han som lever, jeg er han som ble slått ihjel, jeg er deres talsmann hos Faderen.”19 Igjen utfyllende kontraster – første og siste, levende og slått ihjel. Han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden,20 vår tros opphavsmann og fullender.21
Etter at Jesus Kristus hadde vist seg, kom også Moses, Elias og Elijah. Etter guddommelig veiledning gjenga disse store profetene fra fordums tid prestedømmets nøkler og myndighet. Slik ble “nøklene til denne evangelieutdeling overgitt”22 til hans gjenopprettede kirke for å velsigne alle Guds barn.
Elijahs komme til Kirtland tempel oppfylte også Malakias’ profeti i Det gamle testamente om at Elijah skulle komme tilbake “før Herrens dag kommer, den store og forferdelige”.23 Da han gjorde det, sammenfalt Elijahs besøk, selv om det ikke var tilfeldig, med den jødiske påsken, hvis tradisjon ærbødig ser frem til Elijahs tilbakekomst.
Mange troende jødiske familier dekker på til Elijah ved påskebordet. Mange fyller en kopp til randen for å invitere ham og ta imot ham. Og under den tradisjonelle påskefeiringen sender noen et barn til døren, som noen ganger står på gløtt, for å se om Elijah er utenfor og venter på å bli invitert inn.24
Som oppfyllelse av profetien og som en del av den lovede gjenopprettelsen av alle ting,25 kom Elijah som lovet til påsken og påskehøytiden. Han kom med beseglingsmyndigheten for å forene familier på jorden og i himmelen. Slik Moroni underviste profeten Joseph, skulle Elijah “plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til fedrene, og barnas hjerter skal vendes til deres fedre. Var det ikke så,” fortsatte Moroni, “ville hele jorden bli lagt øde ved [Herrens] komme”.26 Elijahs ånd, en tilkjennegivelse av Den hellige ånd, trekker oss til våre generasjoner – før, nå og i fremtiden – i våre slektshistorier, våre historier og vår tempeltjeneste.
La oss også kort huske hva påskehøytiden betyr. Påskehøytiden er til minne om Israels barns befrielse fra 400 år med trelldom. Andre Mosebok forteller at denne befrielsen kom etter landeplager med frosker, lus, fluer, dødt kveg, byller, blemmer, hagl og ild, gresshopper og tykt mørke. Den siste landeplagen truet med at de førstefødte i landet skulle dø, men ikke i Israels hus – hvis disse husstandene smurte blod fra et lytefritt, førstefødt lam på dørkarmen.27
Dødsengelen gikk forbi husene som var merket med lammets symbolske blod.28 Dette symboliserer at Jesus Kristus til slutt overvinner døden. Guds Lams sonende blod gir virkelig vår gode hyrde kraft til å samle sitt folk på alle steder og under alle omstendigheter til sin hjord på begge sider av sløret.
Det er betydningsfullt at Mormons bok beskriver “Kristi kraft og oppstandelse”29 – det sentrale i påsken – i lys av to gjenopprettelser.
For det første omfatter oppstandelsen fysisk gjenopprettelse av vår “rette og fullkomne skikkelse”, “hvert lem og ledd”, “ikke et eneste hår på hodet skal gå tapt”.30 Dette løftet gir håp til dem som har mistet lemmer, dem som har mistet evnen til å se, høre eller gå, eller dem som tilsynelatende har tapt for nådeløs sykdom, psykiske lidelser eller andre svekkede evner. Han finner oss. Han helbreder oss.
Et annet løfte i påsken og Herrens forsoning er at i åndelig forstand skal “alle ting … føres tilbake til sin rette orden”.31 Denne åndelige gjenopprettelsen gjenspeiler våre gjerninger og ønsker. Som brød på vannet32 gjenopprettes “det som er godt”, “rettskaffent”, “rettferdig” og “barmhjertig”.33 Ikke rart profeten Alma bruker ordet gjenopprette 22 ganger34 når han oppfordrer oss: “Vær redelig, døm rettferdig og gjør godt bestandig.”35
Fordi “Gud selv [soner] for verdens synder”,36 kan Herrens forsoning gjøre helt ikke bare det som var, men også det som kan bli. Fordi han kjenner våre smerter, lidelser, sykdommer og fristelser av alle slag,37 kan han i barmhjertighet hjelpe oss i forhold til våre skrøpeligheter.38 Fordi Gud er “en fullkommen og rettferdig Gud og også en barmhjertig Gud”, kan barmhjertighetens plan “tilfredsstille rettferdighetens krav”.39 Vi omvender oss og gjør alt vi kan. Han omfavner oss for evig “i [sine] kjærlighets armer”.40
I dag feirer vi gjenopprettelsen og oppstandelsen. Sammen med dere fryder jeg meg over den vedvarende gjengivelsen av fylden av Jesu Kristi evangelium. Slik det begynte for 200 år siden denne våren, fortsetter lys og åpenbaring å komme frem gjennom Herrens levende profet og hans kirke som bærer hans navn – Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – og gjennom personlig åpenbaring og inspirasjon ved Den hellige ånds himmelske gave.
Sammen med dere vitner jeg i disse påsketider om Gud, vår evige Fader og hans elskede Sønn, den levende Jesus Kristus. Dødelige menn ble brutalt korsfestet for senere å oppstå. Men bare den levende Jesus Kristus i sin fullkomne oppstandne form bærer fremdeles merkene av korsfestelsen i sine hender, føtter og side. Bare han kan si: “I begge mine hender har jeg gravert deg.”41 Bare han kan si: “Jeg er han som ble løftet opp. Jeg er Jesus som ble korsfestet. Jeg er Guds Sønn.”42
I likhet med lille Ivy og fiolinen hennes, er vi på noen måter fremdeles på begynnerstadiet. I sannhet: “Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.”43 I disse tider kan vi lære mye om Guds godhet og vårt guddommelige potensial for at Guds kjærlighet skal vokse i oss når vi søker ham og strekker oss ut til hverandre. På nye måter og nye steder kan vi gjøre og bli, linje på linje, vennlighet på vennlighet, enkeltvis og sammen.
Kjære brødre og søstre overalt, når vi møtes og lærer sammen, fyller deres tro og godhet meg med evangeliets begeistring og takknemlighet. Deres vitnesbyrd og deres reise i evangeliet beriker mitt vitnesbyrd og min reise i evangeliet. Deres bekymringer og gleder, deres kjærlighet til Guds husfolk og samfunn av hellige og deres levende forståelse av gjengitt sannhet og lys øker min fylde av gjengitt evangelium, med den levende Jesus Kristus i sentrum. Sammen setter vi vår lit til ordene: “I storm og stille, Herre, bli hos meg!”44 Vi vet alle, midt i våre byrder og bekymringer, at vi kan telle våre mange velsignelser.45 I de daglige detaljene og små og enkle tingene kan vi se store ting skje i vårt liv.46
“Og det skal skje at de rettferdige skal samles ut fra alle nasjoner og skal komme til Sion mens de synger evige gledessanger.”47 I denne tiden med hosianna og halleluja, syng halleluja – for han skal regjere evindelig og alltid! Rop hosianna til Gud og Lammet! I Jesu Kristi hellige navn. Amen.