Finne tilflukt fra livets stormer
Jesus Kristus og hans forsoning er den tilflukt vi alle trenger, uavhengig av hvilke stormer som slår mot oss i livet.
På midten av 90-tallet, mens jeg var i mine studieår, var jeg del av fjerde kompani av Santiagos brannvesen i Chile. Mens jeg tjenestegjorde der, bodde jeg på brannstasjonen som en del av nattevakten. Mot slutten av året fikk jeg beskjed om at jeg måtte være på brannstasjonen på nyttårsaften, for den dagen var det nesten alltid en nødssituasjon. Forbauset svarte jeg: “Må jeg det?”
Jeg husker at jeg ventet sammen med mine medarbeidere da fyrverkeriene begynte å bli fyrt av i sentrum av Santiago ved midnatt. Vi begynte å klemme hverandre med gode ønsker for det nye året. Plutselig begynte klokkene ved brannstasjonen å ringe, noe som tydet på at det var en nødssituasjon. Vi tok utstyret vårt og hoppet opp på brannbilen. På vei til åstedet, da vi passerte folkemengder som feiret det nye året, la jeg merke til at de i stor grad var ubekymret og sorgløse. De var avslappet og nøt den varme sommernatten. Allikevel var menneskene som vi skyndte oss for å hjelpe like i nærheten, i alvorlig fare.
Denne erfaringen hjalp meg å innse at selv om livet til tider kan forløpe uten nevneverdige problemer, vil tiden komme for hver enkelt av oss da vi vil stå overfor uventede utfordringer og stormer som vil presse grensene for vår utholdelsesevne. Fysiske, psykiske, familie- og arbeidsutfordringer, naturkatastrofer og annet vedrørende livet eller døden, er bare noen av eksemplene på stormene som vi vil stå overfor i dette livet.
Når vi står overfor disse stormene, opplever vi ofte fortvilelse eller frykt. President Russell M. Nelson sa: “Tro er motgiften til frykt” – tro på vår Herre Jesus Kristus (“La deres tro synes”, Liahona, mai 2014, 29). Når jeg har sett stormene som påvirker menneskers liv, har jeg konkludert med at uansett hva slags uvær som slår mot oss – uansett om det er en løsning på det eller om det er et mål i sikte – er det bare ett tilfluktssted, og det er det samme for alle slags stormer. Dette ene tilfluktssted som vår himmelske Fader har stilt til rådighet, er vår Herre Jesus Kristus og hans forsoning.
Ingen av oss er fritatt fra å bli stilt overfor disse stormene. Helaman, en profet i Mormons bok, underviste oss følgende: ”Husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll, så djevelen, når han sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, når all hans hagl og hans mektige storm slår mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til å trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er bygget på, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle” (Helaman 5:12).
Eldste Robert D. Hales, som hadde sine egne erfaringer med varige stormer, sa: “Lidelsen er universell, hvordan vi reagerer på lidelsen er individuelt. Lidelse kan virke på oss på en av to måter. Det kan være noe som styrker og renser og øker vår tro, eller det kan være en ødeleggende makt i vårt liv hvis vi ikke har tro på Herrens sonoffer.” (“Din sorg skal vendes til glede”, Lys over Norge, apr. 1984, 118).
For å kunne nyte den tilflukt som Jesus Kristus og hans forsoning tilbyr, må vi ha tro på ham – en tro som vil gjøre det mulig for oss å heve oss over alle smerter som et begrenset, jordisk perspektiv gir. Han har lovet at han vil gjøre våre byrder lette hvis vi vil vende oss til ham i alt vi foretar oss.
“Kom til meg,” sa han, “alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett” (Matteus 11:28–30; se også Mosiah 24:14–15).
Det er uttalt at “til den som har tro, er forklaring overflødig. Til den som ikke har tro, er forklaring umulig.” (Denne uttalelsen har blitt tilskrevet Thomas Aquinas, men er høyst sannsynlig en lett omskrivning av det han underviste.) Vi har imidlertid begrenset forståelse av det som skjer her på jorden, og ofte har vi ikke svar på spørsmålet hvorfor. Hvorfor skjer dette? Hvorfor skjer dette meg? Hva er det jeg skal lære? Når svarene unnviker oss, det er da ordene uttrykt av vår Frelser til profeten Joseph Smith i Liberty fengsel passer akkurat:
“Min sønn, fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,
og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye” (Lære og pakter 121:7–8).
Selv om mange mennesker virkelig tror på Jesus Kristus, er nøkkelspørsmålet om vi tror ham og om vi tror det han lærer oss og ber oss om å gjøre. Noen tenker kanskje: “Hva vet Jesus Kristus om det som skjer med meg? Hvordan vet han hva jeg trenger for å være lykkelig?” Det var i sannhet vår Forløser og Mellommann som profeten Jesaja siktet til da han sa:
“Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom …
Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret …
Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom” (Jesaja 53:3–5).
Apostelen Peter underviste oss også om Frelseren da han sa: “Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt.” (1 Peter 2:24).
Selv om tiden da Peters egen martyrdød nærmet seg, er ikke hans ord fylt med frykt eller pessimisme. Isteden lærte han de hellige at de kunne “juble”, selv om de opplevde “sorg i mange slags prøvelser”. Han rådet dem til å huske at “[vår] prøvede tro … som jo lutres ved ild”, ville føre til “lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse” og til “sjelenes frelse” (1 Peter 1:6–7,9).
Han fortsatte:
“Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere.
Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret” (1 Peter 4:12–13).
President Russell M. Nelson underviste at “de hellige kan være lykkelige under enhver omstendighet … Når vårt livs fokus er på Guds frelsesplan … og Jesus Kristus og hans evangelium, kan vi føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv. Glede kommer fra og på grunn av ham. Han er kilden til all glede” (“Glede og åndelig overlevelse”, Liahona, nov. 2016, 82).
Det er naturligvis lettere å si disse tingene når vi ikke står midt inne i en storm, enn å etterleve og anvende dem under selve stormen. Men som din bror håper jeg du kan føle at jeg oppriktig ønsker å fortelle deg hvor verdifullt det er å vite at Jesus Kristus og hans forsoning er den tilflukt vi alle trenger, uavhengig av stormene som slår mot oss i livet.
Jeg vet at vi alle er Guds barn, at han elsker oss og at vi ikke er alene. Jeg innbyr deg til å komme og se at han kan lette dine byrder og være den tilflukt du søker. Kom og hjelp andre å finne den tilflukt de lengter så etter. Kom og bli hos oss på dette tilfluktsstedet, som vil hjelpe deg å motstå livets stormer. Det er ingen tvil i mitt hjerte om at hvis du kommer, vil du se, du vil hjelpe, og du vil bli værende.
Profeten Alma vitnet slik for sin sønn Helaman: “Jeg vet at den som setter sin lit til Gud, skal bli styrket i sine prøvelser og sine vanskeligheter og sine lidelser og skal bli løftet opp på den siste dag.” (Alma 36:3).
Frelseren selv underviste:
“Derfor, la deres hjerter trøstes angående Sion, for alt kjød er i mine hender. Vær rolige og kjenn at jeg er Gud.
Derfor, frykt ikke, selv ikke for døden, for i denne verden er ikke deres glede fullkommen, men i meg er deres glede fullkommen” (Lære og pakter 101:16, 36).
Salmen “Be still, my soul”, som har rørt ved mitt hjerte ved mange anledninger, har et budskap om trøst for vår sjel. Teksten går slik [fritt oversatt]:
Til ro, min sjel, for tiden kommer hastig
da vi med Herren evig skal få bo.
Der livets kvaler ei kan ha sin bolig,
sorger er glemt, i kjærlighet så god.
Til ro, min sjel, ei lenger kamp og tårer,
trygt og velsignet vi skal møtes der. (Hymns, nr. 124)
Når vi står overfor livets stormer, vet jeg at hvis vi gjør vårt beste og stoler på Jesus Kristus og hans forsoning som vår tilflukt, vil vi bli velsignet med den lindring, trøst, styrke, det måtehold og den fred vi søker, med sikkerhet i vårt hjerte om at vi når vår tid her på jorden er ved veis ende, vil vi høre Mesterens ord: “Vel gjort, du gode og tro tjener! … Gå inn til din herres glede” (Matteus 25:21). I Jesu Kristi navn. Amen.