Vær et forbilde for de troende
De små og enkle ting dere velger å gjøre idag, vil foredles til store og strålende velsignelser i morgen.
Jeg er glad for å være her sammen med dere i kveld og føler ydmykhet ved tanken på deres godhet. Dere er et inspirerende og vakkert syn. Jeg håper at min mor eller søster Dalton vil skrive under på min Personlige fremgangs verdinormerfaring nr. 4, for denne talen skulle sannelig oppfylle kravet til en fem minutters tale om et emne i evangeliet (se Unge kvinner – Personlig fremgang [hefte 2001], 35.
Jeg elsker unge kvinner, jeg elsker mine unge kvinner, og jeg elsker Unge kvinners program. Da jeg var ung, var Unge kvinners program og GUF en viktig del av mitt liv. Jeg var glad i mine venner, leksjonene vi ble undervist i, ungdomskonferansene og leirene. Mine ledere var glad i meg og lærte meg evangeliets sannheter. De var som ekstra vitner om evangeliets prinsipper som mine foreldre hadde lært meg. Mine foreldre, biskopen og mine kjære ledere i Unge kvinner var «forbilde[r] for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet» (1. Timoteus 4:12). Jeg fulgte villig deres eksempel fordi jeg ønsket å være som dem.
Når jeg tenker tilbake på da jeg var ung kvinne, innser jeg at jeg ikke forsto hvor stort det var det som skjedde. Jeg forsto ikke at min deltakelse i alle Kirkens aktiviteter hjalp meg å etablere et mønster og en beslutning for livet om å følge Jesu Kristi læresetninger. Jeg forsto ikke at jeg forberedte meg for fremtiden som person, som hustru, mor og leder. Jeg forsto ikke at når jeg forsøkte å gjøre det rette, hedret jeg min dåpspakt, utøvet tro, styrket min dyd og forberedte meg til å reise til templet. Jeg evnet ikke å se alt dette da, men ved svært små trinn ble jeg gradvis en troende – og «et forbilde for de troende».
Selv om vi ikke hadde Personlig fremgang-programmet slik dere har i dag, hadde vi et svært lignende program. Det omfattet anledninger til å lære, praktisere og rapportere om fremgang når det gjaldt å etterleve evangeliets prinsipper. Nylig fikk jeg anledning til å se tilbake på min erfaring da min venninne og mitt forbilde, søster Kathy Andersen, viste meg sin Håndbok for bikubepiker. Jeg har lyst til å dele med dere litt av det som sto i søster Andersens velbrukte bok.
I området «Elske sannhet» skulle man:
«1. Være høflig og velvillig i klassen.
2. Være ærlig i alt du gjør. Det er viktig å tilegne seg kunnskap i skolen, men det er også viktig å ha æresbegreper og integritet og ikke gjøre seg skyldig i å jukse. Hvis du ”står” i fag og ”stryker” i karakter ved å være uærlig, har du ikke lært hva sannhet er.
3. Ikke fare med sladder eller lytte til sladder denne måneden. Prøve å gjøre det til en vane for resten av livet.
4. Legge merke til alle de fine egenskapene til dine familiemedlemmer og venner og fortelle dem ærlig og oppriktig hva du har observert. De vil like deg bedre. Husk – ikke noe ”falsk smiger.”» (Beehive Girl’s Handbook [1967-68], 59.)
Selv om det jeg nå har lest synes gammeldags, inneholder det sannhet. Troende Unge kvinner må være høflige, ærlige, snakke vennlig og være oppriktige. Dette kan synes lite og enkelt, men profeten Alma i Mormons bok forkynner: «Nå synes du kanskje at dette er tåpelig av meg, men se, jeg sier deg at ved små og enkle ting vil store ting skje, og ved små midler blir de vise i mange tilfeller gjort til skamme» (Alma 37:6).
Jeg har nylig fulgt våre levende profeter ved å arbeide på den nye verdinormen i Personlig fremgang, dyd. Selv om dette kan synes lite og enkelt, vitner jeg om at verdinormerfaring nummer 3 allerede har hatt stor innvirkning på meg. Erfaringen krever et studium av Alma kapittel 5. Deretter blir du bedt om å lage en liste over hva du vil gjøre for å forberede deg til å tre inn i templet og motta velsignelsene vår himmelske Fader har lovet. (Se Unge kvinner – Personlig fremgang [2009], 3).
Mens jeg leste Almas ord, følte jeg ydmykhet over alt det jeg må gjøre for å bli regnet med i den gode Hyrdes hjord. På listen jeg skrev i dagboken min står bl.a.:
«Jeg må velge å bli åndelig født av Gud og ha hans bilde i mitt ansikt [se v. 14].
Jeg må velge å ha tro på hans forløsning som skapte meg [se v. 15].
Jeg må velge å komme ut fra de ugudelige og skille meg ut fra dem [se v. 57].
Jeg må velge å avlegge stolthet og være tilstrekkelig ydmyk og vandre ulastelig for Gud [se v. 27–28].
Jeg må velge å forandre meg, omvende meg og akseptere Herrens innbydelse om å komme til ham og spise av treets frukt [se v. 34].»
I dagboken min forpliktet jeg meg til å gjøre følgende. Jeg må innrømme at noe av dette reflekterer mine personlige utfordringer:
«Lese Skriftene med større personlig anvendelse.
Være positiv. Ikke klage.
Vise respekt og nekte å spotte andre.
Gi uttrykk for takknemlighet, spesielt til mine nærmeste.
Gå mer inn for å innby Ånden til mitt hjem og liv.
Omvende meg, være mer ydmyk og tenke gjennom min åndelige tilstand.
For å overføre Almas ord til meg – jeg vil forandre meg. Jeg vil velge å forplikte meg mer til å være ”et forbilde for de troende”. »
Fordi jeg gjorde denne «lille og enkle» oppgaven knyttet til Personlig fremgang, styrket jeg i stor grad mitt vitnesbyrd om profeter og min forpliktelse til å følge Jesus Kristus. Ved å fullføre dette målet ble jeg mer mottakelig for Ånden neste gang jeg kom til kirken og templet. Hver gang jeg leser om igjen det jeg skrev i dagboken, føler jeg Ånden og minnes det jeg følte da jeg gjorde dette eksperimentet ved kjøkkenbordet mitt. Alma kapittel 5 er nå et av mine favorittkapitler. Jeg høstet i sannhet mange velsignelser da jeg gjorde dette, min personlige erfaring.
Tidligere nevnt jeg søster Andersen og hennes Bikubebok. Hun er hustru til eldste Neil L. Andersen i De syttis presidentskap [nå et medlem av De tolv apostlers quorum], mor og bestemor. Jeg liker tanken på at selv om hun har flyttet så mange ganger, har hun alltid visst hvor hun kunne finne sin Håndbok for bikubepiker og bandolæret sitt. Søster Andersen har stått ved sin manns side og undervist i evangeliet over hele verden. Hun har også vært et eksempel på kvinnelighet og godhet som et trofast medlem av Kirken.
Som 11 år gammel pike kunne søster Andersen nesten ikke vente til hun skulle begynne i Unge kvinner. Da fødselsdagen endelig opprant, fikk hun Håndbok for bikubepiker. Søster Andersen forklarer:
«Foran i boken sto det: ”Som bikubepike og gjennom resten av ditt liv må du sette deg høye mål” (Beehive Girl’s Handbook, 12). Jeg forsto at dette kom til å bli en flott opplevelse for meg. Jeg tok boken med hjem og leste den umiddelbart fra perm til perm for å se hvilke mål jeg skulle oppfylle i løpet av de neste to årene.
Jeg fant 80 mulige mål å velge blant. I min begeistring fant jeg ut at hvis jeg arbeidet hardt, kunne jeg klare alle målene i boken – nåja, alle unntatt ett: å reise til templet … og bli døpt for de avdøde (Beehive Girl’s Handbook, 140). Jeg [kunne] ikke døpes for de døde fordi det ikke [var] noe tempel i Florida.»
Søster Andersen bestemte seg for å fortelle sin far om situasjonen. Brevet fortsetter:
«Far nølte bare et øyeblikk. Vi hadde ingen familie vestpå og ingen andre grunner til å reise til Utah. Han sa tankefullt: ”Kathy, hvis du [vil] fullføre alle de andre målene i bikubeboken, vil vi ta deg med de 400 milene til templet i Salt Lake City så du kan utføre dåp for de døde og oppfylle det siste målet ditt.”
Jeg arbeidet på målkravene i bikubeboken min i to år og fullførte 79 av dem. Far arbeidet i disse to årene for å få spart nok til å foreta reisen til templet. Far holdt sitt løfte til meg.
En flyreise på den tiden var altfor dyr for vår familie, så vi kjørte 800 mil med bil frem og tilbake til Salt Lake City for at jeg skulle få oppfylt mitt siste bikubemål. Hvilken glede jeg følte da jeg gikk inn i Salt Lake tempel og ble døpt stedfortredende av min far! Det var en opplevelse jeg aldri vil glemme.
Jeg kommer alltid til å være takk-nemlig for mors og fars villighet når det gjaldt å gjøre templet til en viktig del av mitt liv… De var kloke nok til å forstå at når jeg arbeidet på mine mål i Unge kvinner, ville min tro bli styrket. Mine foreldres tro og offer i forbindelse med den lange reisen til Salt Lake City påvirket meg og de neste generasjoner i betydelig grad.» («I Can Complete All of the Goals – Except One», ikke utgitt manuskript.)
Som ung pike strevde søster Andersen for å gjøre de små og enkle tingene som ville hjelpe henne å bli en eksemplarisk kvinne – «et forbilde for de troende» – og det er hva hun har blitt. Hver og en av dere har den samme mulighet. De små og enkle ting dere velger å gjøre idag, vil foredles til store og strålende velsignelser i morgen. Å leve hver dag som «et forbilde for de troende» vil hjelpe dere å bli lykkelige og sikrere. Det vil styrke deres vitnesbyrd, hjelpe dere å holde deres dåpspakt og forberede dere til å motta templets velsignelser slik at dere til slutt kan vende tilbake til deres himmelske Fader.
Måtte vi alle gå inn for å være «et forbilde for de troende». Måtte vi etterleve Jesu Kristi evangelium og gjøre alt det vi blir bedt om, og måtte vi gjøre det med tro, uten å vakle, med et rent og dydig hjerte, er min inderlige og ydmyke bønn, i Jesu Kristi navn. Amen.