Lærdommer fra Herrens bønner
Våre bønner følger Herren Jesu Kristi mønster og læresetninger. Han lærte oss å be.
Sammen med dere, mine kjære brødre og søstre, uttrykker jeg kjærlighet og beundring for eldste Neil L. Andersen. Hans kall til det hellige apostelembede har kommet fra Herren gjennom åpenbaring til hans profet, president Thomas S. Monson. Gjennom hele sitt liv har president Monson utviklet sin evne til å lytte til Herrens vilje. Slik Frelseren underkastet seg vår himmelske Faders vilje, underkaster også profeten seg Herrens vilje. Takk, president Monson, for at du har utviklet og bruker denne evnen. Vi gratulerer deg, eldste Andersen, og vi ber for deg!
Herrens bønn
Våre bønner følger Herren Jesu Kristi mønster og læresetninger. Han lærte oss å be. Av hans bønner kan vi lære mange viktige lærdommer. Vi kan begynne med Herrens bønn og så tilføye lærdommer fra andre bønner.1
Lytt etter lærdommer mens jeg siterer Herrens bønn:
«Fader vår, du som er i himmelen. Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.»2
Herrens bønn er nedskrevet to ganger i Det nye testamente og én gang i Mormons bok.3 Den finnes dessuten i Joseph Smiths oversettelse av Bibelen,4 hvor vi får klargjøring gjennom disse to setningene:
-
«Tilgi oss våre synder, slik vi tilgir dem som synder mot oss,»5 og
-
«La oss ikke bli ledet inn i fristelse, men fri oss fra det onde.»6
Presiseringen om tilgivelse underbygges av andre uttalelser fra Mesteren. Han sa til sine tjenere: «I den grad dere har tilgitt hverandre deres overtredelser, således vil også jeg, Herren, tilgi dere.»7 Med andre ord, hvis man skal få tilgivelse, må man først tilgi.8 Presiseringen om fristelse er nyttig, for det er helt klart at vi ikke blir ledet ut i fristelse av Guddommen. Herren sa: «Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse!»9
Selv om de fire versjonene av Herrens bønn ikke er identiske, innledes de alle med en hilsen til «Fader vår», noe som viser et nært forhold mellom Gud og hans barn. Ordene «helliget vorde ditt navn» gjenspeiler den respekt og ærbødighet vi skulle føle når vi ber. «Skje din vilje» uttrykker et konsept vi skal drøfte senere.
Hans anmodning om «daglig brød» omfatter også et behov for åndelig næring. Jesus, som kalte seg «livets brød», ga et løfte: «Den som kommer til meg, skal ikke hungre.»10 Når vi verdig tar del i nadverdens symboler, loves vi dessuten at vi alltid kan ha Hans ånd hos oss.11 Dette er åndelig næring som ikke kan fås på noen annen måte.
Idet Herren avslutter sin bønn, erkjenner han Guds store makt og herlighet og avslutter med «Amen». Våre bønner avsluttes også med amen. Selv om det uttales forskjellig på forskjellige språk, er betydningen den samme. Det betyr «virkelig» eller «sannelig»12. Å tilføye amen er en høytidelig bekreftelse på en preken eller en bønn.13 De som er enige, skulle uttale et hørbart amen14 for å tilkjennegi: «Det er også min høytidelige erklæring.»15
Før sin bønn ba Herren sine tilhengere om ikke å ramse opp «mange ord»16, og sa: «Slik skal dere da be.»17 Med andre ord er Herrens bønn et mønster vi skulle følge, ikke noe vi skulle lære utenat og repetere om og om igjen. Mesteren vil ganske enkelt at vi skal be om Guds hjelp mens vi stadig streber etter å motstå det onde og leve rettferdig.
Forbønn
Andre bønner Herren holdt, er også lærerike, særlig hans forbønner. De kalles det fordi Herren gikk i forbønn med sin Fader til fordel for sine disipler. Se for dere verdens Frelser som kneler ned i bønn, mens jeg siterer fra Johannes kapittel 17:
«Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, … herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg…
… jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre…
For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg.
Jeg ber for dem.»18
Av denne Herrens bønn lærer vi hvor intenst han føler sitt ansvar som vår Mellommann og Talsmann hos Faderen.19 Like intenst skulle vi føle vårt ansvar for å holde hans bud og holde ut til enden.20
En forbønn ble også holdt av Jesus for folket i oldtidens Amerika. Opptegnelsen sier at «ingen kan forestille seg hvilken glede som fylte våre sjeler da vi hørte ham be til Faderen for oss»21. Så tilføyde Jesus: «Velsignet er dere på grunn av deres tro. Og se, min glede er fullkommen.»22
I en senere bønn ba Jesus om enhet. «Fader,» sa han, «jeg ber til deg for dem … så de kan tro på meg, så jeg kan være i dem likesom du, Fader, er i meg, så vi kan være ett.»23 Vi kan også be om enhet. Vi kan be om at vi må være av ett hjerte og ett sinn med Herrens salvede og med våre elskede. Vi kan be om gjensidig forståelse og respekt mellom oss og våre naboer. Hvis vi virkelig bryr oss om andre, skulle vi be for dem.24 «Be for hverandre … ,» sa Jakob, for «et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning»25.
Lærdommer fra andre bønner
Herren ga også andre lærdommer om bønn. Han fortalte sine disipler: «Derfor må dere alltid be til Faderen i mitt navn.»26 Frelseren understreket dessuten: «Be til Faderen i deres familier, alltid i mitt navn.»27 I lydighet anvender vi denne lærdommen når vi ber til vår himmelske Fader i Jesu Kristi navn.28
En annen av Herrens bønner gir oss en lærdom som gjentas i tre påfølgende vers:
«Fader, jeg takker deg for at du har gitt Den Hellige Ånd til disse som jeg har utvalgt…
Fader, jeg ber deg at du vil gi Den Hellige Ånd til alle dem som skal tro på deres ord.
Fader, du har gitt dem Den Hellige Ånd fordi de tror på meg.»29
Hvis Den hellige ånds nærvær er så viktig, skulle vi også be om den. Vi skulle også hjelpe alle konvertitter og våre barn å foredle Den hellige ånds gave. Hvis vi ber om dette, kan Den hellige ånd bli en avgjørende kraft til det gode i vårt liv.30
Hvordan vi kan forsterke våre bønner
Herren har lært oss måter vi kan forsterke våre bønner på. Han sa for eksempel at «de rettferdiges sang er en bønn til meg, og den skal bli besvart med velsignelser på deres hoder»31.
Bønn kan også forsterkes med faste.32 Herren sa: «Jeg gir dere også et bud at dere skal vedbli i bønn og faste fra denne tid av.»33 En oppfordring til visdom i faste ble gitt av president Joseph F. Smith, som advarte og sa at «det er mulig å overdrive. En person kan faste og be til han tar livet av seg selv, og dette er hverken nødvendig eller klokt … Herren kan høre en enkel bønn som holdes i tro med et halvt dusin ord, og han vil anerkjenne en faste som ikke går ut over 24 timer, akkurat like mye og like effektivt som han vil besvare en bønn på tusen ord og faste i en måned… Herren vil akseptere det som er tilstrekkelig med mye større glede og tilfredsstillelse enn det som er for mye og unødvendig».34
Konseptet «for mye og unødvendig» kan også anvendes på lengden på våre bønner. En avslutningsbønn på et av Kirkens møter behøver ikke inneholde et sammendrag av hvert budskap, og skulle ikke bli en tilleggspreken. Private bønner kan være så lange som vi ønsker, men offentlige bønner skulle bare være korte uttrykk for at vi ønsker å ha Herrens Ånd med oss eller takknemlighet for det som har funnet sted.
Våre bønner kan forsterkes på andre måter. Vi kan bruke «riktige ord»35 – spesielle pronomener (på engelsk) – når vi snakker om eller til Guddommen. Mens verdens påkledning og språkbruk blir stadig mer uformell, har vi blitt bedt som å ta vare på bønnens formelle og passende uttrykksmåte. I bønn bruker man på engelsk de respektfulle pronomenene Thee, Thou, Thy og Thine, istedenfor You, Your og Yours.36 Dette er en måte å vise ydmykhet på. Det kan også forsterke våre bønner. Skriftene forteller oss: «Vær du ydmyk; og Herren, din Gud, skal lede deg ved hånden, og gi deg svar på dine bønner.»37
Bønn begynner som et initiativ fra den enkelte. «Se,» sa Herren, «jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.»38 Denne døren åpnes når vi ber til vår himmelske Fader i Jesu Kristi navn.39
Når skulle vi be? Når som helst vi ønsker det! Alma underviste: «Søk råd hos Herren i alt du foretar deg, og han vil lede deg til det gode. Ja, når du legger deg ned om kvelden, så legg deg ned for Herren, … og når du står opp om morgenen, så la ditt hjerte være fylt av takk til Gud. Og hvis du gjør disse ting, skal du bli løftet opp på den siste dag.»40 Jesus minnet sine disipler om «at de ikke skulle slutte å be i sitt hjerte».41
Kirkens medlemmer pleier å knele i familiebønn hver morgen og kveld, i tillegg til at vi daglig holder personlige bønner og velsigner maten.42 President Monson sa: «Når vi oppsender våre familiebønner og våre personlige bønner til Herren, så la oss gjøre det i tro på og med tillit til ham.»43 Når vi ber om timelige og åndelige velsignelser, skulle vi alltid be, slik Jesus gjorde i Herrens bønn: «Skje din vilje.»44
Jesus Kristus, verdens Frelser – han som kjøpte oss fri med sitt blod – er vår Forløser og vårt eksempel.45 På slutten av hans jordiske virke ba han om at hans vilje – som den elskede Sønn – måtte bli oppslukt i Faderens vilje.46 I denne avgjørende time ropte Frelseren: «Fader, din vilje skje, og herligheten være din evindelig.»47 Vi skulle også be til Gud: «Skje din vilje.»
Og la oss alltid be om at Herrens «rike kan rulle frem over jorden, så dens innbyggere kan … være beredt til de dager … da Menneskesønnen skal komme ned … ikledd sin herlighets glans, for å møte Guds rike som er opprettet på jorden»48.
Må vi hver dag og i våre avgjørende stunder, ivrig anvende disse dyrebare lærdommer fra Herren, ber jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.