Dette er din telefonsamtale
Nå kaller vi på dere og ber dere mobilisere våre prestedømsquorumer for å takle arbeidsledighet og økonomiske problemer våre medlemmer står overfor.
Mine brødre i prestedømmet, de siste årene har vi vært vitne til mange krisesituasjoner og naturkatastrofer over hele verden. Det har blant annet vært orkaner, skogbranner, jordskjelv og en voldsom tsunami.
Kirken har reagert på disse og mange andre katastrofer på fantastiske måter. Grupper av medlemmer har blitt mobilisert raskt for å hjelpe de nødstedte. Alle følte godt fordi de visste at de velsignet andres liv ved sin tjeneste.
Ofte bemerker personer som ikke deler vår tro – medlemmer av andre kirker, veldedige organisasjoner, myndigheter og nyhetsmedier – hvor hurtig Kirken greier å mobilisere så mange som er villige til å hjelpe. De spør: «Hvordan gjør dere det?» Svaret på spørsmålet kan enkelt lyde: «Vi er forberedt, vi har en organisasjon, vi har empati, og vi har nestekjærlighet.» Det kreves vanligvis bare noen få telefonoppringninger fra presiderende autoriteter til lokale ledere for å mobilisere hundrevis og noen ganger tusenvis av individer som vil dra for å redde sine medsøsken som er i nød.
I kveld vil jeg gjerne tale om en annen utfordring som vi har anledning til å reagere på, og brødre, dette er deres telefonsamtale. Denne utfordringen gjelder ikke naturen. Men dens virkninger er reelle og merkes globalt. Selv om vi er optimistiske hva fremtiden gjelder, fortsetter vi – slik vi har gjort i mange tiår – å hevde det grunnleggende prinsipp at vi er vår brors vokter.
Eldste Robert D. Hales har nylig uttalt: «De økonomiske skyer som lenge har truet verden, henger nå over oss. Virkningen av dette økonomiske uvær på vår himmelske Faders barn krever evangeliets syn på velferd i dag mer enn noen gang før.»1 Arbeidsledigheten og de økonomiske dønningene av dette uværet spruter på hver stav og hver menighet i hele Kirken. Jeg mistenker at vi alle har følt det på en eller annen måte, enten personlig – gjennom familiemedlemmer eller slektninger – eller noen vi kjenner.
Brødre, det er ingen organisasjon som er bedre i stand til å takle menneskehetens utfordringer enn den høyeste Guds prestedømme. Vi har organisasjonen. Stavspresidenter, biskoper, eldstenes quorumspresidenter og høyprestenes gruppeledere – nå kaller vi på dere og ber dere mobilisere våre prestedømsquorumer for å takle arbeidsledighet og økonomiske problemer våre medlemmer står overfor. Betrakt dette som din personlige telefonsamtale. Nå er tiden inne for å støtte, løfte og hjelpe familiene i våre quorumer som kan være i nød.
Det er mange anledninger, og dere har anledning til og ansvar for å organisere Herrens ressurser. Blant våre quorumsmedlemmer vil dere trolig finne noen som vet om jobbmuligheter, og andre som er dyktige til å skrive søknader eller bistå med intervjuforberedelse. Uansett titler eller ferdigheter vil dere finne et brorskap forpliktet til å bære hverandres byrder.
President Monson forteller om en pensjonert bedriftsleder som het Ed som var et eksempel på hva et quorumsmedlem skulle gjøre. Ved en anledning snakket president Monson med Ed og spurte ham: «”Ed, hva gjør du i Kirken?” Han svarte: ”Jeg har den beste oppgaven i menigheten. Mitt ansvar er å hjelpe arbeidsledige å få fast jobb. I år har jeg hjulpet 12 arbeidsledige brødre å få seg en god jobb. Jeg har aldri vært lykkeligere i hele mitt liv.” » President Monson fortsetter: «Han var ikke høy, ”lille Ed”, som vi hengivent kalte ham, men han raget høyt den kvelden da han sto der med tårer i øynene og skjelvende stemme. Han viste sin kjærlighet ved å hjelpe andre som trengte hjelp. Han ga menn deres verdighet tilbake. Han åpnet dører for dem som ikke visste hvordan de skulle gjøre det selv.»2
Det er mange måter biskoper og quorumsmedlemmer kan hjelpe til på med å lindre lidelse og engstelse for de arbeidsledige. Phil’s Auto i Centerville i Utah er et testamente på hva prestedømslederskap og et quorum kan utrette. Phil var medlem av et eldstenes quorum og arbeidet som mekaniker ved et lokalt bilverksted. Dessverre fikk verkstedet der Phil arbeidet, økonomiske problemer, og Phil måtte slutte. Han følte seg knust da dette skjedde.
Da hans biskop, Leon Olsen, og eldstenes quorumspresidentskap hørte at Phil hadde mistet jobben, overveiet de ydmykt hvordan de kunne hjelpe Phil på fote igjen. Han var jo medlem av quorumet, en bror, og han trengte hjelp. De fastslo at Phil hadde ferdigheter til å drive eget foretak. Et av quorumsmedlemmene sa han hadde en gammel låve som kanskje kunne brukes som verksted. Andre quorumsmedlemmer kunne samle nødvendig verktøy og utstyr til det nye verkstedet. Nesten alle i quorumet kunne hjelpe til med å rydde og vaske den gamle låven.
De fortalte Phil om sine ideer, og deretter fortalte de quorumsmedlemmene om sin plan. Låven ble rengjort og satt i stand, verktøy samlet, og alt ble satt i orden. Phil’s Auto ble en suksess og flyttet senere til bedre og mer permanente lokaler – alt fordi hans quorumsbrødre tilbød hjelp i en krisesituasjon. Prestedømsquorumer kan og må utgjøre en forskjell.
Mange menigheter og staver har kalt sysselsettingsspesialister for å gi biskoper og quorumsledere ytterligere støtte. Nøl ikke med å kalle på dem for å få hjelp.
I mange områder har Kirken opprettet arbeidskontorer. Staben i disse sentrene har blitt opplært til å hjelpe til med behov for sysselsetting innen quorum, menighet og stav. Deres nære kontakt med arbeidsgivere vil være et aktivum for karriereutvikling og sysselsetting.
Kirkens Deseret Industries bruktbutikker tilbyr ansettelse og utdannelse for personer uansett bakgrunn. Personer med spesielle behov får anledning til rehabilitering, opplæring og arbeid. Der Deseret Industries finnes, kan den være en verdifull ressurs.
Biskoper, søstrene har en rolle i denne innsatsen. På grunn av økonomien finner mange mødre det nødvendig å gjøre budsjett- og andre tilpasninger. Noen finner det også nødvendig å forlate hjemmet for å finne arbeid. Hjelpeforeningens søstre med sine spesielt begavede og medfølende hjerter kan hjelpe. De kan hjelpe med å identifisere de trengende. De kan undervise. De kan passe barn, trøste, berolige og oppmuntre. Deres bidrag kan utgjøre en forskjell.
La meg nå si noen ord til de av dere som for tiden er arbeidsledige. Ansvaret for å finne arbeid eller forbedre arbeidssituasjonen hviler på dere. Vedvarende rettledning kommer fra Herren ved regelmessig faste og bønn. Deres quorumsledere, biskoper, spesialister og staben ved arbeidskontorene vil hjelpe dere. Men vi frykter for at prestedømsledere ofte ikke er klar over deres situasjon. Snakk ut! La dem få vite at dere ser etter arbeid. Og biskoper og prestedømsledere: Sett i gang, og la prestedømmets brorskap engasjere seg i den strålende anledning det i sannhet er å være et quorum, et brorskap, en brors vokter.
President Gordon B. Hinckley sa som medlem av De tolv apostlers quorum:
«Jeg er overbevist, mine brødre, om at det er nok ekspertise, kunnskap, styrke og omtanke i ethvert prestedømsquorum til å hjelpe de vanskeligstilte medlemmene i dette quorumet hvis disse ressursene forvaltes på riktig måte.
… Det er prestedømsquorumets plikt å iverksette de krefter og ferdigheter som vil gjøre det hjelpetrengende medlem i stand til å forsørge seg selv og sin familie på permanent basis.»3
Under en generalkonferanse i oktober 1856 fikk president Young vite at to håndkjerrekompanier, Martins og Willies kompanier, dro ut sent i sesongen og ville få strengt vintervær på slettene i det vestlige USA. Han sto på talerstolen som Guds profet og erklærte:
«Mange av våre brødre og søstre befinner seg ute på slettene med håndkjerrer, … og de må bli bragt hit… Dette samfunnet må sende dem hjelp og bringe dem hit…
Dette er min religion. Dette er påbudet fra Den hellige ånd som jeg har, det er å redde folket…
Jeg sier dere alle at deres tro, religion og trosbekjennelse aldri vil frelse en sjel av dere i Guds celestiale rike, med mindre dere iverksetter nettopp slike prinsipper som jeg nå lærer dere. Gå og bring hit dem som nå befinner seg på slettene!»4
Som et resultat av president Youngs oppfordring til handling ble vogner og muldyr, menn til å kjøre dem og mel og andre forsyninger straks sendt for å redde de som satt fast på slettene.
Brødre, dette er deres telefonsamtale. Dette er vår telefonsamtale. Må Herren velsigne oss alle med den samme følelse av at det haster å reagere på kallet i dag om å bringe inn vårt folk fra disse økonomiske utfordringer, slik han gjorde for håndkjerrekompaniene, er min bønn, i Jesu Kristi navn. Amen.