Vi vil ikke gi etter, vi kan ikke gi etter
Etterlev dine normer. Stå for det du tror på.
Sammen med dere støtter jeg takknemlig Guds vilje for hans folk. Takk, president Monson, for ditt rene hjerte.
Da den unge Joseph Smith fortalte sannheten om sin hellige opplevelse i lunden, ble han forfulgt og mishandlet. Den onde brukte latterliggjøring som et våpen mot ham: «Jeg var en uanselig gutt, … likevel [la] fremtredende mennesker såpass merke til meg at de opphisset folk mot meg og skapte en bitter forfølgelse».1
Joseph vokste i tålmodighet, sindighet og tro, til tross for at han hadde fiender på alle kanter. Med Josephs egne ord: «Onde og utspekulerte mennesker har forent seg for å ødelegge de uskyldige, … likevel er evangeliet i sin fylde i ferd med å bre om seg.»2 «Ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å rulle fremover.»3
Selv i dag finnes det dem som misforstår vår lære og utfordrer de uforanderlige verdinormer som vi oppfordres til å etterleve.
Ethan, en ung venn av meg, kom til sin mor med et tungtveiende spørsmål. I likhet med de fleste tenåringer ønsker Ethan å være uavhengig, selvhjulpen og omgitt av gode venner. Han prøver å gjøre gode valg på egen hånd. Han er svært tapper, arbeider hardt for å få gode karakterer og studerer Skriftene daglig. I likhet med alle unge, møter Ethan enorme fristelser. De kommer på skolen, på Internett, i film og i musikk. De kan høres i stygg språkbruk og sees i utfordrende påkledning. Det som er galt, blir ofte fremstilt som riktig. Engstelse og frykt for å bli avvist er vanlig blant tenåringer. Gruppepresset er ofte overveldende. Ethan følte seg bombardert av motstridende verdier.
Dette er spørsmålet han stilte sin mor: «Mamma, må jeg senke mine normer for å beholde mine venner?»
Det er et dyptpløyende spørsmål vi alle skulle overveie på alle stadier av livet. Senker vi våre normer for å passe inn i våre nabolag? Tilpasser vi våre normer til situasjonen på arbeidsplassen eller for å være populære på skolen?
Ethans kjærlige mor svarte ham med et rungende nei.
Jeg svarer også utvetydig: «Ikke gjør det, Ethan. Glem aldri at du er en Guds sønn. Han elsker deg. Etterlev dine normer. Stå for det du tror på. Noen ganger er det slett ikke lett, og du må kanskje stå alene en stund. Søk venner med integritet og karakter, og gå så til dem og uttrykk takknemlighet for deres eksempel. Kanskje finner du til og med noen som har følt seg like ensomme som deg. Be om Herrens veiledning og beskyttelse. Han vil støtte deg. Han vil bli en betrodd venn, og du vil oppdage at ditt eksempel vil tiltrekke seg mange venner som vil fatte mot på grunn av din styrke og karakter.»
Nephi lærte oss et mektig, men enkelt prinsipp da han fortalte om sin fars drøm om livets tre. Han beskrev en snever og smal sti som førte til et tre og en stor og rommelig bygning. Denne bygningen var full av mennesker som var kledd i svært vakre og fasjonable klær. De gjorde alle narr og pekte fingre mot dem som spiste av frukten. De prøvde å få folk bort fra stien og inn i bygningen. Det kunne virke som alle som var i bygningen, storkoste seg. For et uutslettelig bilde på fristelse. Eldste Neal A. Maxwell sa: «Verdens latter er bare ensomhet som forsøker å tilfredsstille seg selv.»4
«Og stor var folkemengden som gikk inn i den merkelige bygningen… [De] pekte … på meg i forakt og også på dem som spiste av frukten, men vi brydde oss ikke om dem.»5
Der, i slutten av verset, finner vi Nephis mektige prinsipp, et svar på uønsket gruppepress: «Men vi brydde oss ikke om dem.»
President Boyd K. Packer har nylig understreket dette styrende prinsipp: «Uansett hvor ute av takt vi kan synes, uansett hvordan normene blir rakket ned på, uansett hvor mye andre gir etter, vil vi ikke gi etter, vi kan ikke gi etter.»6
Gjenkjenner vi fristelsene når de er så godt kamuflert?
Er vi villige til å kjempe den upopulære kamp?
Paulus advarte tydelig og sa at vi ikke skulle være «øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men … Kristi tjenere, så dere gjør Guds vilje av hjertet»7.
Tiden har kommet da vi må ta et ufravikelig standpunkt. Vi må styrke vår åndelige grunnvoll, lytte til Guds profeter og følge deres råd.
Paulus sa til Timoteus: «For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre.»8
Det krever mot å gjøre gode valg, selv når andre rundt oss velger annerledes. Når vi gjør rettferdige valg dag etter dag i de små ting, vil Herren styrke oss og hjelpe oss å velge det rette i vanskeligere stunder.
De læresetninger og normer vi verdsetter mest, godtas ikke av verden. For å beholde et sikkert fotfeste for oss selv og våre barn må det gjengitte evangeliums budskap plantes fast i vårt hjerte, og vi må undervise i det i vårt hjem.
Abinadi, en nephittprofet, lærer oss i noen få mektige vers i Mosiah tidløse lærdommer som passer utmerket til å møte utfordringene i det 21. århundre.
Abinadi hadde urokkelig mot og sto for sannheten når det var upopulært å gjøre det. Mens han modig kalte folket til omvendelse, visste han at hans eget liv sto i fare. Dere kan se for dere det rørende opptrinnet når Abinadi nettopp har fått forkynt sin dødsdom. Han hadde en mulighet til å redde seg selv ved å fornekte sin tro og sitt vitnesbyrd, men i stedet erklærte han fryktløst: «Jeg sier deg at jeg vil ikke tilbakekalle de ord jeg har talt til deg om dette folk, for de er sanne.»9
Vi behøver kanskje ikke å miste livet for å forsvare sannheten, men vi kan, som Abinadi, stå rakrygget og med all vår kraft og styrke, modig erklære at Jesus Kristus er vår Frelser. Han var og er Sønn av Den allmektige. Han lever, og han elsker oss.
Hvis vi følger ham, vil vi kunne ofre og holde våre hellige pakter. Herren har sagt til oss: «Derfor, frykt ikke, lille hjord, gjør godt, la jord og helvete forene seg mot dere, for hvis dere er bygget på min klippe, kan de ikke få overhånd… Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke.»10
Vi må forsterke oss selv. Denne sikre åndelige forsterkning finnes i to ord – Jesus Kristus. Jeg vitner ydmykt om ham, i Jesu Kristi navn. Amen.