Og hvem er min neste?
Vi uttrykker vår dype takknemlighet til de mange … som er blitt vår tids barmhjertige samaritaner.
God kveld. I kveld får skriftsteder som: «Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg» (Matteus 25:40), og «Kom i hu, i alle ting, de fattige og trengende» (L&p 52:40), spesiell betydning når vi nå skal se på noen høydepunkter i humanitærarbeidet i det året som har gått.
Et overblikk over humanitærarbeidet ble nylig gitt Kirkens velferdskomité. Komitéens formann, som da var president Gordon B. Hinckley, uttrykte dyp takknemlighet for sjenerøsiteten til medlemmer og andre som ikke tilhører vår tro, som har gjort dette arbeidet mulig. På vegne av Kirkens velferdskomité uttrykker vi vår dype takknemlighet til de mange enkeltpersoner, familier, quorumer, hjelpeorganisasjoner og Unge kvinner-grupper som er blitt vår tids barmhjertige samaritaner.
I 2007 bisto Kirken i hjelpearbeidet i forbindelse med større jordskjelv i 5 land, massive branner i 6 land, sult og hungersnød i 18 land og oversvømmelser og voldsomme uvær i 34 land. Til sammen bisto Kirken og dens medlemmer i forbindelse med 170 større hendelser – nesten én hendelse annenhver dag året gjennom. Det var et travelt år med mange muligheter til å tjene.
I tillegg til å bistå ved natur- katastrofer gjennomførte vi tusenvis av offentlige helsetiltak i løpet av året. Over 1 million personer nøt godt av Kirkens drikkevannsprosjekter i 25 land. Over 60 500 mennesker mottok rullestoler i 60 land. Tidlig i år deltok søster Burton og jeg, sammen med områdepresidentskapet for Syd-Amerika nord og Colombias førstedame, i en rullestoloverrekkelse. Tårene kom lett da mottakere og deres omsorgspersoner uttrykte sin takknemlighet. I 11 land kan nå over 54 000 mennesker glede seg over bedre syn. Over 16 500 helsearbeidere i 23 land ble opplært i gjenopplivning av nyfødte. De vil i sin tur lære opp mange andre. I en innsats for å utrydde meslinger fikk 2,8 millioner barn og unge i 10 land vaksine. Den samlede virkningen av disse hjelpetiltakene har direkte berørt nesten 4 millioner mennesker i 85 land.
I august tok et kraftig jordskjelv målt til styrke 8,0 på Richters skala livet av 520 mennesker og ødela over 58 000 hjem i Syd-Peru. I en fantastisk oppvisning av kjærlighet og omtanke sørget de 29 stavene i Lima, Peru, for grunnleggende assistanse til menigheter i det rammede området.
Med storartet hjelp fra misjonærer har vi en plan under utarbeidelse for å hjelpe menneskene der å gjenoppbygge sine hjem og sine liv og gjenoppbygge flere skoler. Så mange som 400 boliger kan bli bygget, hvor mottakerne selv, venner og familie vil gjøre mye av arbeidet. Tilsyn, koordinering og opplæring skjer under ledelse av eldste og søster Alan Layton.
På slutten av året ga en kombinasjon av tørt vær og kraftig vind næring til skog- og buskbranner i Syd-California. Disse brannene tvang over en million mennesker til å evakuere sine hjem. Minst 1500 boliger ble totalskadet. Kirken reagerte med å sende oppryddingspakker, ulltepper, hygienepakker og mat. Over 5000 «Hjelpende hender» og misjonærer ryddet, laget mat, trøstet og tok seg av de rammede.
I et takkebrev sto det: «Vær så snill å overbringe min store takk til alle siste-dagers-hellige som har arbeidet så hardt i mitt nabolag. De siste-dagers-hellige har vært her hele tiden med måltider, klemmer og bønner og har hjulpet til med å reparere og rydde eiendommer. De … hjelper mitt nabolag, gir trøst og lindring og reparerer hjem i San Diego-området.»1
Idet han reflekterte over det som hadde hendt, sa en stavspresident: «Et av våre prosjekter besto i å hjelpe til med opprydding rundt den lokale baptistkirken… Vi sendte 25 ungdommer … Baptistene sa de ville ha rikelig med smultringer og kaffe til oss. Vi sa at kaffen ville få stå i fred, men at ungdommene våre ville klare så mange smultringer som de kunne skaffe!»2
Voldsomt regn førte til oversvømmelser over de midtvestre delstatene Oregon og Washington. Frivillige kom med forsyninger fra biskopenes lagerhus for å hjelpe de trengende.
Da representanter for Kirken i Findlay, Ohio, donerte arbeid til det lokale Røde Kors, så en forbipasserende dem i deres gule Hjelpende hender-T-skjorter. Hun kom inn og holdt opp kameramobilen sin med et bilde av fire «Hjelpende hender» og utbrøt: «De reddet nettopp hjemmet mitt!»3 Så klemte hun alle hun kunne se.
En matforsendelse ble levert til en lokal matbank. Da den kom, så lederen overrasket ut og sa: «Hvordan visste dere det? Jeg leverte nettopp ut mitt siste brød, og hadde tenkt å stenge. Hvordan visste dere det?»
I et samarbeid med Verdens helseorganisasjon for å utrydde meslinger, som tar livet av nesten en million barn hvert år, bidro over 54 000 medlemmer av Kirken til å organisere innsatsen. Et medlem i Nigeria skrev: «Jeg kalte arbeidet vårt ”redningsaksjon for de uskyldige”. Vi dro fra hus til hus og fra samfunnshus til samfunnshus. En kvinne sa at hun hadde mistet tre barn i meslinger. Hun fortalte sin historie med slik en verdighet og innlevelse at det ikke var et eneste tørt øye i huset, inkludert mine egne.» Vår frivillige sa: «Det du gjør for deg selv, er borte når du er død, men det du gjør for andre, vedvarer som din arv.»4
Vår fire år lange innsats for å hjelpe de rammede etter tsunamien i Indonesia og Syd-Asia, fortsatte også. Det ble skaffet midler til å bygge 902 boliger, 3 samfunnssentre, drikkevannsanlegg i 24 landsbyer, 15 skoler og 3 helsesentre. En lokal leder sa: «Lokalbefolkningen føler seg glade og velsignet pga. samfunnssenteret … Det er et sted hvor vi kan be … og undervise barna… Takk skal dere ha for at dere bygget dette senteret for vårt folk… Vi vil be om at Gud må gi [Kirken] velsignelser og fremgang i tiden fremover. Takk.»5
I Etiopia bidro lokalsamfunn selv til å få tilgang til rent drikkevann. Kirken boret brønner og bygget lagringstanker. Lokalsamfunnene organiserte en vannkomité og gravde grøftene som trengtes for å få vannet fra lagringstankene til hver landsby. I noen tilfeller var dette en distanse på over 5 kilometer.
Noen lokalsamfunn strevde med å holde det de hadde lovet angående grøftene. Grunnen var hard, tørr og full av leire, så det var svært vanskelig å grave. I ett lokalsamfunn stanset en skole med 1500 elever sin vanlige virksomhet en stund, og alle hjalp til med å grave de gjenstående delene av grøften. Mens de arbeidet, kom også andre og hjalp til. På ett tidspunkt var linjen av gravere over 1,5 kilometer lang.
Takk for deres medfølelse, deres godhet og sjenerøsitet. Måtte vi strebe fremover for å lette våre nestes byrder, oppmuntre og hjelpe de underkuede, bidra med penger for å hjelpe de fattige og rekke ut våre hjelpende hender. Jeg bærer vitnesbyrd om vår Herre Jesu Kristi guddommelighet og hans evangelium, og ber om at vi må fortsette å nyte velsignelser som sanne disipler ved at vi i stillhet hjelper andre. I Jesu Kristi navn. Amen.