Eldste D. Todd Christofferson
i De tolv apostlers quorum
Man kan lære noe av alle,» sier eldste David Todd Christofferson, som nylig ble kalt og oppholdt som medlem av De tolv apostlers quorum. «Jeg har ikke møtt noen – hverken i eller utenfor Kirken – som jeg ikke har kunnet lære noe av som har gjort meg bedre.»
Å lære av det beste andre kan tilby, er noe eldste Christofferson har gjort hele sitt liv, ikke minst av sine foreldre.
Han ble født 24. januar 1945, sønn av Paul Vickery Christofferson og Jeanne Swenson Christofferson. Eldste Christofferson vokste opp i Pleasant Grove og Lindon i Utah. Han sier at han og hans fire yngre brødre kunne glede seg over en barndom som var «idyllisk» og «sunn».
«Vi hadde det veldig trygt og godt i hjemmet,» minnes han. «Far og mor viste oss hvordan vi kunne leve i henhold til evangeliets mønster.»
Da han begynte på high school, flyttet eldste Christofferson sammen med sin familie til Somerset, New Jersey. Der fant han nye steder, nye mennesker og nye muligheter.
«Jeg hadde venner og bekjente fra mange forskjellige steder og med alle slags religiøse trosoppfatninger,» sier han. «Vekselspillet med dem var veldig positivt.»
Etter high school gikk eldste Christofferson på Brigham Young University i et år, før han reiste på heltidsmisjon til Argentina. Der, sier han, lærte han av «to enestående misjonspresidenter», president Ronald V. Stone de første månedene av sin misjon og president Richard G. Scott (nå eldste Scott i De tolv apostlers quorum) resten av sin misjon.
Om eldste Scott minnes eldste Christofferson: «Vi lærte å kreve like mye av oss selv som han krevde av seg selv. Han fokuserte alltid på de høyere muligheter – at han kunne utvikle seg mer, gjøre mer og oppnå mer. På grunn av dette begynte vi å få et høyere perspektiv på oss selv, arbeidet og hva vi kunne klare.»
Da han kom hjem fra Argentina, begynte eldste Christofferson igjen på BYU, hvor han studerte engelsk og engasjerte seg i studentorganisasjonen og idrett på skolenivå. Han møtte også og giftet seg med sin hustru, Katherine (Kathy) Thelma Jacob. De giftet seg i Salt Lake tempel på slutten av sitt tredje studieår, 28. mai 1968. I dag har de fem barn og åtte barnebarn.
Eldste Christofferson fullførte en bachelorgrad ved BYU i 1969, og studerte så juss ved Duke University. Etter endt studium i 1972 ble han ansatt som advokatsekretær for John J. Sirica, som var dommer under Watergate-saken.
«Det var en spennende erfaring til første jobb etter endt utdannelse å være,» sier eldste Christofferson. «Jeg så noen av de beste og noen av de verste i advokatstanden på samme tid. Men denne erfaringen viste meg hva godt juridisk håndverk kan utrette, og det ga meg optimisme og ærgjerrighet.»
Eldste Christofferson jobbet først i et advokatfirma og deretter som konsulent for banker og andre korporasjoner, for det meste i det østlige USA. Det han gledet seg mest over i disse årene, sier eldste Christofferson, «var å få omgås gode mennesker fra alle samfunnslag og trosretninger. Jeg oppdaget at mange virkelig ønsker å hjelpe andre og er bestemt på å gjøre noe for å få det til.»
I 1993 ble eldste Christofferson kalt til medlem av De syttis første quorum, en periode han beskriver som «svært formende». Hans oppdrag førte ham i kortere perioder til området Nord-Amerika sydvest og området Mexico syd.
Eldste Christofferson minnes med glede å ha gjennomført intervjuer i forbindelse med omorganiseringen av en bestemt stav i Mexico. «En av dem vi intervjuet var en svært ydmyk mann, liten av vekst. Vi hadde et godt intervju, og jeg ga ham en abrazo [klem]. Da denne mannen kom ut fra rommet, sa han til stavspresidenten: ”La autoridad me abrazo.” [”Autoriteten klemte meg.”] Han sa det om og om igjen. Denne opplevelsen lærte meg å sette pris på de små tingene folk gjør. Den lærte meg også at man alltid kan gjøre noe for å hjelpe andre å føle seg verdsatt som en Guds sønn eller datter.
«Man kan virkelig lære noe godt av enhver kontakt og enhver forbindelse,» legger han til. «Forhåpentligvis gjør vi det samme for andre.»
I 1998 ble eldste Christofferson kalt til De syttis presidentskap, hvor han virket til han ble kalt til De tolv apostlers quorum. Han sier at da han fikk sitt nye kall av president Thomas S. Monson, fortonet det seg til å begynne med som «umulig».
«Ansvaret virker overveldende når jeg tenker over det. Men jeg har hatt storartede læremestere i mitt arbeid i De sytti og mitt samarbeid med De tolv apostlers quorum de siste 15 årene. I tillegg vet jeg at Herren alltid har hjulpet meg. I enhver krise, i enhver overgang, i forbindelse med ethvert behov jeg har hatt, har han vært tilgjengelig gjennom bønn. Jeg har stolt på ham og har ikke blitt skuffet. Hans løfter er utvilsomt fremdeles i kraft. Jeg vet at han vil gi meg den hjelpen jeg trenger også her.»