2008
Født på ny
Mai 2008


Født på ny

Åndelig gjenfødelse begynner med tro på Jesus Kristus, ved hvis nåde vi blir forandret.

Bilde
Elder D. Todd Christofferson

For femten år siden sto jeg for første gang ved talerstolen i Tabernaklet som nylig oppholdt sytti. Jeg var 48 år gammel. Jeg hadde tykt, mørkebrunt hår. Jeg trodde jeg forsto hva det ville si å føle seg utilstrekkelig. På slutten av min fem minutter lange tale var skjorten min våt av svette. Det var litt av en ildprøve. Men når jeg ser tilbake på dette idag, fortoner det seg som en behagelig opplevelse i forhold.

Første gang president Dieter F. Uchtdorf og eldste David A. Bednar ble oppholdt som medlemmer av De tolv apostlers quorum, fikk jeg et vitnesbyrd om den guddommelige opprinnelsen til deres kall under møtet. Samtidig fikk jeg en forståelse av hvor overmåte hellig kallet og tjenesten som en Herre Jesu Kristi apostel er. Jeg har ikke ord som kan uttrykke denne forståelsen fordi den ble formidlet fra Ånd til ånd uten ord. Når jeg tenker på dette nå, blir jeg så ydmyk som jeg aldri før har vært, og jeg bønnfaller min himmelske Fader om å hjelpe meg slik han alltid har gjort, så jeg kan leve opp til noe som ligger langt over mine egne evner, og være i stand til å fokusere utover og glemme meg selv i tjeneste for dere. Jeg stoler på ham, og jeg vet at hans nåde er tilstrekkelig, og herved lover jeg å vie alt jeg har og er til Gud og hans elskede Sønn. Jeg lover også hele meg, min lojalitet, min tjeneste og min kjærlighet, til Det første presidentskap og til mine brødre i De tolv.

Min patriarkalske velsignelse, som jeg fikk da jeg var 13 år gammel av min kjære bestefar, inneholder følgende: «[Din himmelske Fader] sendte deg frem i denne siste og strålende evangelieutdeling for at du kunne bli født under den nye og evige pakt av gode og rettferdige foreldre.» Med den største takknemlighet vet jeg at dette har vært den store, grunnleggende velsignelse i mitt liv. Jeg berømmer mine foreldre, og med kjærlighet erkjenner jeg min gjeld til dem, deres foreldre og generasjoner før dem. Ikke lenge etter at jeg ble kalt til De sytti, fikk jeg anledning til å stå ved graven til en av disse forfedrene som døde lenge før jeg ble født. Da jeg tenkte på de ofre det medførte for ham og hans familie å ta imot Jesu Kristi gjengitte evangelium, ble jeg fylt med takknemlighet, og jeg besluttet å hedre hans og hans etterkommeres offer ved å være tro mot Gud og evangeliets pakter, slik de hadde vært det.

Når jeg snakker om velsignelser, må jeg ta med mine kjære brødre og deres ektefeller, som faktisk er til stede i dag. Min hustru og jeg har fire sønner og en datter, som alle er gift med en fantastisk ektefelle, eller i min yngste sønns tilfelle, snart skal gifte seg med en skjønn ung kvinne. Vi er glad i dem og våre barnebarn og setter pris på hvordan de velsigner oss med sin lojalitet til Frelseren og hans evangelium. På toppen sitter min hustru Kathy, den som skaper vårt hjem, min solstråle, en stødig og klok ledsager, full av åndelig intuisjon, god humor, velvilje og kjærlighet. Jeg elsker henne mer enn jeg kan få sagt, og håper å vise det mer overbevisende i dagene og årene som kommer.

Jeg ble velsignet med en heltidsmisjon til Argentina som ung mann, under ledelse av to enestående misjonspresidenter, Ronald V. Stone og Richard G. Scott, og deres respektive hustruer, Patricia og Jeanene. Jeg takker Gud for deres varige innflytelse på meg. Etter at jeg fullførte mine jusstudier, bodde Kathy og jeg og våre barn suksessivt i delstatene Maryland, Tennessee, Virginia, Nord-Carolina og nå Utah. Tre umistelige år ble tilbrakt i Mexico. På alle disse stedene har vi blitt velsignet med kjære venner både i og utenfor Kirken som har vært glad i, undervist og vært venner for oss og våre barn, og som fortsatt er det. Jeg vil benytte denne anledningen til offentlig å uttrykke min takknemlighet til dem alle.

Min kjærlighet og beundring for mine brødre i De sytti og Det presiderende biskopsråd er grenseløs. Jeg gleder meg over at min tjeneste fremover vil holde meg nær dem, og at vi ofte vil få mulighet til å tjene sammen. De vedvarende åpenbaringer i vår tid som har innstiftet De sytti i Kirken, utgjør et av de mest gjennomgripende og kanskje ikke tilstrekkelig verdsatte miraklene i historien til Herrens siste-dagers verk. De sytti er viktige for verkets fremgang nå og i årene fremover, og jeg føler meg uendelig beæret over at mitt navn har vært blant deres. Gud velsigne dere, mine brødre.

Jeg ønsker å bære mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus, Guds Sønn, og kraften i hans altomfattende sonoffer. For å gjøre det vil jeg bruke en erfaring fra mine år i Tennessee. En kveld mens jeg var der, ble jeg oppringt hjemme av en mann jeg ikke kjente. Han presenterte seg som nylig pensjonert prest i et annet trossamfunn og ba om å få et privat møte med meg påfølgende søndag. Da vi møttes, sa min gjest oppriktig at han var kommet fordi han var bekymret for min sjels velferd. Han dro frem fra sin dokumentmappe en lang liste med skriftsteder fra Det nye testamente, og sa at han ønsket å gjennomgå disse versene sammen med meg og prøve å hjelpe meg å bli frelst. Jeg ble litt overrasket over hans likefremhet, men jeg skjønte at han mente det oppriktig, og jeg ble rørt over hans oppriktige omtanke for meg.

Vi snakket sammen i over en time, og han var åpen for å høre meg forklare noe om min tro, så vel som å lese sammen med meg noen læresetninger fra Mormons bok som han ikke var kjent med. Vi oppdaget at mye av det vi trodde, var likt, mens noe ikke var det. Vi følte et vennskapsbånd, og vi ba sammen før han gikk. Det jeg husker best, er vår samtale om å bli født på ny. Det er åndelig gjenfødelse gjennom Jesus Kristus som er bakgrunnen for mitt vitnesbyrd om ham.

Det var Jesus som sa at man må bli født på ny for å kunne komme inn i Guds rike – født av vann og av Ånden (se Johannes 3:3-5). Hans lære om en fysisk og en åndelig dåp hjelper oss å forstå at både handling fra vår side og guddommelig medvirkning er nødvendig for denne forvandlende gjenfødelse – for forandringen fra naturlig menneske til hellig (se Mosiah 3:19). Paulus beskrev det å bli født på ny med følgende enkle ord: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning» (2. Korinterbrev 5:17).

Overvei to eksempler fra Mormons bok. Ca. hundre år før Kristi fødsel underviste kong Benjamin sitt folk om Frelserens komme og forsoning. Herrens ånd tilveiebragte slik en mektig forandring i menneskene at de ikke hadde «lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt» (Mosiah 5:2). På grunn av sin tro på Kristus sa de: «Vi er villige til å inngå en pakt med vår Gud om å gjøre hans vilje og være lydige mot hans befalinger … alle våre levedager» (Mosiah 5:5, uthevelse tilføyd). Kongen svarte: «På grunn av den pakt dere har inngått, skal dere kalles Kristi barn, hans sønner og hans døtre, for se, i dag har han født dere åndelig, for dere sier at deres hjerter er forandret gjennom tro på hans navn» (Mosiah 5:7. Se også L&p 76:24).

Almas historie er også lærerik. Mens han og hans venner gikk omkring og prøvde å ødelegge Kristi kirke, ble de irettesatt av en engel. For Alma fulgte så tre dager og tre netter hvor han ble «sønderrevet i evig pinsel… Ja, jeg husket alle mine synder og misgjerninger, og for dette ble jeg pint med helvetes smerter» (Alma 36:12-13). Til slutt, etter å ha omvendt seg «nesten til døde» (Mosiah 27:28), som han sa, kom han til å tenke på det gode budskap om Jesus Kristus og hans forsoning. Alma ba: «O Jesus, du Guds Sønn, ha barmhjertighet med meg som er i bitterhets galle og er innhyllet i dødens evigvarende lenker» (Alma 36:18). Han fikk tilgivelse, og han reiste seg og bekjente offentlig:

«Jeg har omvendt meg fra mine synder og er blitt forløst av Herren. Se, jeg er født av Ånden.

Og Herren sa til meg: Bli ikke forundret over at hele menneskeheten, ja, menn og kvinner, alle nasjoner, slekter, tungemål og folk, må bli født på ny, ja, født av Gud, og bli forandret fra sin kjødelige og falne tilstand til en rettferdig tilstand og bli forløst av Gud og bli hans sønner og døtre.

Og på denne måten blir de nye skapninger» (Mosiah 27:24-26).

Når vi reflekterer over disse eksemplene og andre skriftsteder, blir det tydelig at åndelig gjenfødelse begynner med tro på Jesus Kristus, ved hvis nåde vi blir forandret. Mer spesifikt er det tro på Kristus som Forsoneren, Forløseren, som kan rense oss fra synd og gjøre oss hellige (se Mosiah 4:2-3).

Når denne sanne tro slår rot i en person, fører det uunngåelig til omvendelse. Amulek forkynte at Frelserens offer ville «bringe frelse til alle som tror på hans navn, for hensikten med dette siste offer er å tilveiebringe den inderlige barmhjertighet som overvinner rettferdigheten og tilveiebringer et middel for menneskene så de kan ha tro til omvendelse» (Alma 34:15, uthevelse tilføyd).

For å være fullstendig fordrer imidlertid omvendelse en pakt om lydighet. Denne pakten går ifølge Benjamins folk ut på «å gjøre [Guds] vilje og være lydige mot hans befalinger» (Mosiah 5:5). Dette er pakten i forbindelse med dåp i vann (se Mosiah 18:10), som i Skriftene noen ganger blir kalt «omvendelsens dåp» eller «dåp til omvendelse», ettersom det er det siste trinn, sluttstenen i vår omvendelse (se for eksempel Apostlenes gjerninger 19:4; Alma 7:14; 9:27; L&p 107:20).

Da vil Herren, som lovet, døpe oss «med ild og med Den hellige ånd» (3. Nephi 9:20). Nephi uttrykte det slik: «For porten dere må gå inn gjennom, er omvendelse og dåp med vann, og så kommer en forlatelse for deres synder ved ild og ved Den Hellige Ånd» (2. Nephi 31:17)1. Når vi slik har satt vår lit til «han som er mektig til å frelse» (2. Nephi 31:19), blir vi «levendegjort i det indre menneske» (Moses 6:65), og om vi ikke er helt født på ny, er vi iallfall godt på vei mot vår åndelige gjenfødelse.

Herren ber oss være på vakt, ettersom «det er mulig for et menneske å falle fra nåde og vike bort fra den levende Gud» (L&p 20:32), selv de som er helliggjort (se v. 32-34). Nephi sa: «Derfor må dere streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv» (2. Nephi 31:20).

Dere spør kanskje: Hvorfor skjer ikke denne mektige forandring raskere med meg? Dere skulle huske at de bemerkelsesverdige eksemplene med kong Benjamins folk, Alma og visse andre i Skriftene, er nettopp det—bemerkelsesverdige og ikke typiske.2 For de fleste av oss kommer forandringen mer gradvis over tid. Å bli født på ny, i motsetning til vår fysiske fødsel, er mer en prosess enn en hendelse. Å ta fatt på denne prosessen er hovedhensikten med jordelivet.

La oss heller ikke prøve å rettferdiggjøre en halvhjertet innsats. La oss ikke være tilfreds med å beholde en viss tilbøyelighet til det onde. La oss verdig ta del i nadverden hver uke og fortsette å la Den hellige ånd luke ut de siste levninger av urenhet i oss. Jeg vitner om at hvis dere fortsetter på veien til åndelig gjenfødelse, vil Jesu Kristi nåde og forsoning utslette deres synder og merket etter disse syndene i dere, fristelsene vil miste sin appell, og gjennom Kristus vil dere bli hellige, slik han og vår Fader er hellige.

Jeg kjenner Jesus Kristus som den levende, oppstandne Guds Sønn.

«[Jeg] vet at rettferdiggjørelse gjennom vår Herre og Frelsers, Jesu Kristi nåde, er rettferdig og sann.

Og vi vet også at helliggjørelse gjennom vår Herre og Frelsers, Jesu Kristi nåde, er rettferdig og sann for alle som elsker Gud og tjener ham av all makt, sinn og styrke» (L&p 20:30-31; se også Moroni 10:32-33).

Jeg gleder meg over at jeg resten av mitt liv kontinuerlig skal få tilby verden den gode nyheten om Kristus. Jeg bærer vitnesbyrd om at Gud vår himmelske Fader virkelig lever og elsker oss, han som Jesus ga all ære. Jeg elsker og bærer vitnesbyrd om profeten Joseph Smith. Gjennom hans personlige forbindelse med Herren, hans oversettelse og utgivelse av Mormons bok og ved at han beseglet sitt vitnesbyrd med sitt martyrblod, har Joseph blitt den fremtredende åpenbarer av Jesus Kristus og hans sanne karakter som den guddommelige Forløser. Jesus har ikke hatt noe større vitne eller noen mer hengiven venn enn Joseph Smith. Jeg bærer vitnesbyrd om president Thomas S. Monsons kall som profet og Jesu Kristi Kirkes president i denne tid, og lover min lojalitet til ham og hans rådgivere i deres hellige roller. Jeg ber om at Gud må velsigne oss alle. I Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Gud underviste Adam om disse tingene helt fra begynnelsen av. Han fortalte Adam: «Ettersom dere ble født til verden av vann og blod og ånden som jeg har dannet og ble av støv en levende sjel, må dere bli født på ny til himmelens rike av vann og av Ånden og bli renset ved blod, ja, blodet av min Enbårne, så dere kan bli helliggjort fra all synd… For ved vannet holder dere budet, ved Ånden er dere rettferdiggjort, og ved blodet er dere helliggjort» (Moses 6:59-60). Med andre ord fører omvendelsens dåp i vann til Åndens dåp. Ånden bringer Kristi nåde og forsoning, symbolisert ved hans blod, begge for å rettferdiggjøre (eller benåde) våre synder og helliggjøre (eller rense) oss fra syndens virkninger og gjøre oss plettfrie og hellige for Gud.

    Ifølge Skriftene ropte Adam «til Herren, og han ble ført bort ved Herrens Ånd og han ble ført ned i vannet og ble senket under vann og ble løftet opp av vannet. Og således ble han døpt, og Guds Ånd falt på ham, og slik ble han født av Ånden og ble levendegjort i det indre menneske. Og han hørte en røst fra himmelen som sa: Du er døpt med ild og med Den Hellige Ånd… Se, du er ett i meg, en Guds sønn, og slik kan alle bli mine sønner [og døtre]» (Moses 6:64-66, 68).

  2. Se Ezra Taft Benson: «En mektig forandring i hjertet», Lys over Norge, mars 1990, 2-7.