2006
Templet dreier seg om familier
November 2006


Templet dreier seg om familier

Når du kommer til templet, vil du føle større kjærlighet for din familie enn noen gang.

Som president Hinckley nettopp nevnte, ble det 123. tempel i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige nylig innviet av president Hinckley i Sacramento, California. Dette vakre templet betjener mer enn 80 000 flotte og begeistrede medlemmer av Kirken i Sacramento og nærliggende områder. Over 168 000 besøkende fikk omvisning i templet under åpent hus. De ble fortalt at medlemmer kan komme nærmere vår Frelser, Jesus Kristus, i disse praktfulle bygningene enn noe annet sted i verden. Våre medlemmer vet at de gjennom Ham kan få den fred og det håp som vil være en støtte for dem og deres familier i vår urolige verden.

Når du kommer til templet, vil du føle større kjærlighet for din familie enn noen gang. Templet dreier seg om familier. Ved at min hustru, Karen, og jeg har arbeidet oftere i templet, har vår kjærlighet til hverandre og til barna blitt sterkere. Og det stopper ikke der. Den utvides til foreldre, brødre, søstre, tanter, onkler, søskenbarn, forfedre, og spesielt våre barnebarn! Dette er Elijahs ånd, som er ånden i slektsarbeidet, og når det er inspirert av Den hellige ånd, blir fedrenes hjerter vendt til barna og barnas hjerter til fedrene. Ved prestedømmet blir ektemann og hustru beseglet til hverandre, barn besegles til sine foreldre for evig, og derved er familien evig og vil ikke bli adskilt ved døden.

Da min hustru og jeg var unge foreldre med små barn hjemme, oppfordret vi barna til å lære trosartiklene utenat. Belønningen for å fullføre dem var en kveld ute med far. Det gledet oss at våre tre eldste klarte utfordringen. Da vår syv år gamle sønn hadde lært utenat alle 13 trosartiklene for første gang, satte vi oss ned for å finne en kveld og en aktivitet som vi kunne være sammen om. Jeg var så travelt opptatt med arbeid, sosiale aktiviteter og ansvar i Kirken at jeg ikke kunne gå ut med min sønn en kveld før om ca. to uker. Han var svært skuffet. Men jeg oppdaget at i den byen vi bodde, var det en nattåpen bowlinghall. Vi fant straks en dato og valgte å innlede vår aktivitet klokken 5:00 på morgenen. Planen var å stå opp klokken 4:00, spise frokost og så kjøre inn til sentrum.

Da dagen kom, kjente jeg at noen ristet meg i skulderen grytidlig på morgenen. Da jeg prøvde å åpne øynene, hørte jeg min sønn si: «Er klokka fire nå, pappa?» Jeg så på vekkerklokken, den var bare 2:00 på natten!

«Legg deg og sov, gutten min,» sa jeg. «Vi skal ikke opp ennå.»

En time senere skjedde det samme. «Pappa, pappa, skal vi dra nå?» Etter å ha sendt ham til sengs for annen gang, kunne jeg ikke unngå å føle hvor spent han var.

Så, klokken 4:00 sto vi opp, spiste litt og dro til bowlinghallen. Vi hadde en herlig stund.

Jeg ønsker jeg kunne si at jeg hadde slike regelmessige og minneverdige aktiviteter sammen med alle mine barn, men det kan jeg ikke. Jeg er en av de fedre som ofte ønsker han kunne skru tiden tilbake og gjøre noen ting om igjen.

I likhet med dere ønsker jeg ikke å miste noen av barna mine. Jeg ønsker å være sammen med min familie for evig. Templet gir oss alle ekstra håp om å kunne fortsette vårt forhold og forbedre det, også etter dette liv. Beseglinger som utføres i templet, gir løfte om flere velsignelser.

«Profeten Joseph Smith erklærte – og han har aldri fremsatt en mer trøsterik lære – at trofaste foreldres evige besegling og de guddommelige løfter som er gitt dem for tapper tjeneste i sannhetens sak, vil frelse ikke bare dem selv, men også deres etterkommere. Selv om noen av fårene kan vandre bort, følger Hyrdens øyne dem, og før eller senere vil de føle Det guddommelige forsyns armer strekke seg ut og trekke dem tilbake til folden. Enten i dette liv eller i det neste vil de vende tilbake. De vil måtte betale sin gjeld til rettferdigheten, de vil lide for sine synder og kan måtte gå en tornefull sti, men hvis den til sist leder dem, i likhet med den angrende sønn, til en kjærlig og tilgivende fars hjerte og hjem, vil ikke den smertefulle erfaringen ha vært forgjeves.»1

Er ikke denne uttalelsen oppmuntrende nytt for alle foreldre som har fått barna beseglet til seg?

La oss se på noen andre velsignelser som templet bringer. Herrens hus er et tilfluktssted fra verden. Medlemmene i Sacramento ga sine gjester ved åpent hus følgende ord: «Noen ganger er vårt sinn så beskjeftiget med problemer, og det er så mange ting som samtidig gjør krav på [vår] oppmerksomhet, at vi ikke kan tenke klart. I templet synes distraksjonens støv å forsvinne, tåken og disen synes å lette, og vi kan “se” ting vi ikke før har klart å se.»2

Det celestiale rom i templet er et spesielt fredfullt sted, det er stillhet og skjønnhet. Det er en fredelig havn hvor man kan reflektere, overveie, be og meditere og føle vår himmelske Faders og Frelserens kjærlighet. Når vi overveier og mediterer i templet, er våre tanker naturlig nok rettet mot våre familiemedlemmer.

I 2. Samuel 22:7 leser vi Davids ord: «I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt skrik kom for hans ører.» Templet er et sted for personlig åpenbaring som vil være en velsignelse i vår forvaltning.

President Hinckley har fortalt oss at «akkurat som vår Forløser ga sitt liv som et stedfortredende offer for alle mennesker og derved ble vår Frelser, blir også vi, når vi utfører stedfortredende arbeid i templet, i en liten grad, frelsere for dem på den andre side som ikke kan gjøre fremgang uten at noe blir gjort på deres vegne av mennesker på jorden».3

Det er en så meningsfylt tjeneste vi gir, fordi våre avdøde brødre og søstre i bokstavelig forstand blir mer knyttet til oss.

Templet er et sted å bli kjent med Faderen og Sønnen. Det er et sted hvor vi opplever guddommelig nærvær. Profeten Joseph Smith ba innstendig: «Jeg vil råde alle … til å trenge dypere og dypere inn i gudsfryktens hemmeligheter.»4 Og hvor skal vi søke? I Guds hus.

La oss være et folk som benytter templene og elsker dem. Jeg bærer vitnesbyrd om at templet dreier seg om familier. Jeg vitner også om at alt i templet vitner om Jesus Kristus. Hans eksempel på kjærlighet og tjeneste føles der. Templet er hans hellige hus. Jeg vet at han er Guds Sønn, vår Frelser, vår Forløser, vår Mellommann og vår Talsmann hos Faderen. Han elsker oss og ønsker at våre familier skal være lykkelige og være sammen for evig. Han vil at vi alle skal være aktive i hans tempel.

I Jesu Kristi navn, amen.

Noter

  1. Orson F. Whitney, i Conference Report, apr. 1929, s. 110.

  2. Boyd K. Packer, «Det hellige tempel», Lys over Norge, juni 1992, 23.

  3. Discourses of President Gordon B. Hinckley, Volume 2: 2000-2004 (2005), 265.

  4. History of the Church, 6:363.