Frykt ikke
De moralverdier som selve sivilisasjonen må være forankret i tillegges stadig mindre betydning. Likevel frykter jeg ikke fremtiden.
For noen uker siden kom vår yngste sønn og hans hustru og barn for å besøke oss. Førstemann ut av bilen var vårt to år gamle barnebarn. Han kom springende mot meg med utstrakte armer og ropte: «Bettefar! Bettefar! Bettefar!»
Han omfavnet bena mine, og jeg så ned i det smilende fjeset og de store, uskyldige øynene og tenkte: «Hva slags verden venter ham?»
Et øyeblikk følte jeg engstelse, denne frykten for fremtiden som så mange foreldre gir uttrykk for til oss. Overalt hvor vi reiser, er fedre og mødre bekymret for sine barns fremtid i denne høyst urolige verden.
Men så kom en betryggende følelse. Min frykt for fremtiden bleknet.
Den rettledende, trøstende Ånd som vi i Kirken er så kjent med, bragte frem i erindringen det jeg allerede visste. Frykten for fremtiden forsvant. Den klarøyde lille toåringen kan få et godt liv – et meget godt liv – og det kan også hans barn og hans barnebarn, til tross for at de vil leve i en verden med stor ugudelighet.
De vil se mange begivenheter finne sted i sin levetid. Noen av disse vil bli en prøve på deres mot og øke deres tro. Men hvis de ved bønn søker hjelp og veiledning, skal de bli gitt makt over motgang. Slike prøvelser skal ikke bli tillatt å hindre deres fremgang, men isteden virke som springbrett til større kunnskap.
Som bestefar og som en av De tolv vil jeg gi dere noen råd, noen advarsler og mye oppmuntring. Jeg kunne gjort dette langt bedre hvis bestemor i vår familie, min hustru gjennom 57 år, hadde stått ved siden av meg. Mødre vet mye mer om livet enn fedre gjør, men jeg skal gjøre så godt jeg kan.
Vi frykter ikke fremtiden for oss selv eller for våre barn. Vi lever i en farlig foruroligende tid. Verdier som har holdt menneskeheten på stø kurs i tidligere tider, feies vekk.
Vi må ikke overse Moronis ord da han så vår tid og sa: «Dere [må] våkne til erkjennelse av deres fryktelige tilstand» (Ether 8:24).
Vi kan ikke ta lett på denne advarselen fra Mormons bok:
«Herren i sin store, grenseløse godhet velsigner og lar det bli vel med dem som setter sin lit til ham…, gjør alle ting som er til sitt folks ve og vel og lykke – i samme stund forherder de sine hjerter og glemmer Herren sin Gud og tråkker Den Hellige under sine føtter, og dette på grunn av deres medgang og deres umåtelig store fremgang.
Og således ser vi at hvis Herren ikke refser sitt folk med mange lidelser, ja, hvis han ikke hjemsøker dem med død og med redsel og med hunger og med allslags pest, vil de ikke huske ham» (Helaman 12:1-3; uthevelse tilføyd).
Har dere lagt merke til ordet redsel i denne profetiske advarselen i Mormons bok?
De moralverdier som selve sivilisasjonen må være forankret i, tillegges stadig mindre betydning. Likevel frykter jeg ikke fremtiden.
1. verdenskrig sluttet bare seks år før jeg ble født. Da vi var barn, var krigens ettervirkninger følbare overalt. 2. verdenskrig fulgte bare 15 år senere. Og mørke skyer samlet seg allerede.
Vi følte den samme engstelse som mange av dere føler nå. Vi lurte på hva fremtiden hadde i vente for oss i en urolig verden.
Da jeg var gutt, oppsto barnesykdommer med jevne mellomrom i alle nabolag. Når noen hadde vannkopper, meslinger eller kusma, kom helsesøster på besøk og satte opp et karanteneskilt på porten eller i vinduet for å holde folk unna. I en stor familie som vår pleide vi få disse sykdommene etter tur, den ene smittet den andre, så skiltet kunne bli hengende i mange uker.
Vi kunne ikke stenge oss inne i huset eller gjemme oss for å unngå disse fryktelige smittefarene. Vi måtte gå på skolen, til arbeid eller i kirken – ut i livet!
To av mine søstre ble svært alvorlig syke av meslinger. Til å begynne med så det ut til at de ville friskne til. Noen uker senere kikket mor ut av vinduet og så Adele, den yngste av de to, lene seg mot en huske. Hun var svak og kraftløs og hadde feber. Det var giktfeber! Det skyldtes en komplikasjon etter meslingene. Min andre søster fikk også feberen.
Det var lite å gjøre. Tross mine foreldres mange bønner døde Adele. Hun var åtte år gammel.
Selv om Nona, som var to år eldre, kom seg, hadde hun svak helse mesteparten av sitt liv.
Da jeg gikk i 7. klasse og hadde helselære, leste læreren vår en artikkel. En mor hørte at naboens barn hadde fått vannkopper. Hun så for seg muligheten av at også hennes barn ville få det, kanskje en av gangen. Hun bestemte seg for å få det overstått.
Derfor sendte hun barna sine over til naboen for å leke med deres barn så de kunne bli smittet, da ville hun bli ferdig med det. Forestill dere hennes redsel da legen omsider kom og fortalte at det ikke var vannkopper barna hadde, men kopper.
Det beste den gang og det beste å gjøre nå, er å unngå steder hvor det er fare for fysisk eller åndelig smitte.
Vi er ikke så bekymret for at barnebarna våre skal få meslinger. De har blitt vaksinert og kan ferdes fritt uten frykt for det.
Selv om meslinger er utryddet i store deler av verden, er sykdommen fortsatt den fremste årsak til barnedødelighet som kan forebygges med vaksine.
Ved hjelp av midler som generøst er donert av siste-dagers-hellige, ga Kirken nylig 1 million dollar til et fellestiltak for å vaksinere barna i Afrika mot meslinger. For én dollar kan ett barn beskyttes.
Foreldre er nå bekymret for moralen og åndelige sykdommer. Disse kan føre til fryktelige komplikasjoner når normer og verdier forlates. Vi må alle treffe beskyttende tiltak.
Med det rette serum beskyttes det fysiske legeme mot sykdommer. Vi kan også beskytte våre barn mot umoral og åndelige sykdommer.
Ordet inokulere er todelt: In– «å være inne i», og okulere som betyr «øye å se med».
Når barn blir døpt og bekreftet (se L&p 20:41, 43; 33:15) plasserer vi et øye inne i dem – den ubeskrivelige Hellige Ånds gave (se L&p 121:26). Med gjengivelsen av evangeliet kom myndigheten til å meddele denne gaven.
Mormons bok gir oss nøkkelen:
«Engler taler ved Den Hellige Ånds kraft, derfor taler de Kristi ord… Nyt Kristi ord, for se, Kristi ord vil fortelle dere [og også deres barn] alt dere skal gjøre» (2. Nephi 32:3).
Hvis du vil akseptere det i ditt sinn og bevare det i dine sanser, kan kunnskap om det gjengitte evangelium og et vitnesbyrd om Jesus Kristus gi dine barn en åndelig vaksine.
En ting er i hvertfall sikkert: Det tryggeste sted og den beste beskyttelse mot de moralske og åndelige sykdommene er stabile hjem og familier. Det har alltid vært sant og vil for evig være det. Det må alltid være det fremherskende i våre tanker.
Skriftene taler om «troens skjold hvorved», sa Herren, «dere skal kunne slukke alle de ugudeliges brennende piler» (L&p 27:17).
Dette troens skjold tilvirkes best som husflid. Selv om skjoldet kan finpusses i klasser i Kirken og gjennom aktiviteter, er det meningen at det skal tilvirkes i hjemmet og tilpasses til den enkelte.
Herren sa: «Ta min fulle rustning på så dere kan motstå den onde dag og bli stående etter å ha gjort alt» (L&p 27:15).
Våre unge er på mange måter langt sterkere og bedre enn vi var. De og vi skulle ikke være redde for hva som er i vente.
Oppmuntre våre ungdommer. De trenger ikke leve i frykt (se L&p 6:36). Frykt er det motsatte av tro.
Om vi ikke kan fjerne ugudeligheten, kan vi frembringe unge siste-dagers-hellige som er åndelig næret og immune mot onde innflytelser.
Som en bestefar som har levd lenge, råder jeg dere til å ha tro. Ting har en tendens til å løse seg. Hold dere nær til Kirken. Hold deres barn nær til Kirken.
På Almas tid hadde «forkynnelsen av ordet … stor tilbøyelighet til å få folket til å gjøre det som var rettferdig – ja, det hadde hatt større innvirkning på folkets sinn enn sverdet eller noe annet som hadde hendt dem – derfor mente Alma det var nødvendig at de skulle prøve Guds ords kraft» (Alma 31:5).
Sanne læresetninger som blir forstått, endrer holdninger og adferd. Studiet av evangeliets læresetninger vil endre adferd raskere enn et studium av adferd vil forbedre adferden.
Finn lykke i de små ting, og bevar din humoristiske sans.
Nona ble frisk av meslingene og giktfeberen. Hun levde lenge nok til å dra nytte av åpen hjertekirurgi og hadde mange år med sterkt forbedret helse. Folk snakket om hvor energisk hun hadde blitt. Hun sa: «Jeg har en Cadillac-motor i et T-Ford-karosseri.»
Se humoristisk på det!
Vær ikke redd for å sette barn til verden. Vi har inngått pakt om å skape fysiske legemer så ånder kan komme til jorden (se 1. Mosebok 1:28, Moses 2:28). Barn er den gjenopprettede kirkes fremtid.
Sett deres hjem i orden. Hvis mor arbeider utenfor hjemmet, vurder da om det fins en utvei til å forandre på det, om så bare litt. Det kan være svært vanskelig å forandre noe på det nåværende tidspunkt. Analyser situasjonen nøye og be om det (se L&p 9:8-9). Forvent så å motta inspirasjon, som er åpenbaring (se L&p 8:2-3). Forvent hjelp fra den andre siden av sløret til å gjøre det som er best for din familie, når tiden er inne til det.
Alma kalte frelsesplanen «lykkens store plan» (Alma 42:8, se også 2. Nephi 11:5; Alma 12:25; 17:16; 34:9; 41:2; 42:5, 11-13, 15, 31; Moses 6:62).
Vi kom alle til jorden for å motta et fysisk legeme og for å bli prøvet (se Abraham 3:24-26).
Livet vil ikke være fritt for prøvelser, noen av dem bitre og vanskelige å utholde. Vi kan ønske å bli spart for alle livets prøvelser, men det ville være imot lykkens store plan, «for det må nødvendigvis være en motsetning i alle ting» (2. Nephi 2:11). Prøvelser er kilden til vår styrke.
Mens hun var et uskyldig barn, var min søster Adeles liv grusomt herjet av sykdom og lidelse. Hun og alle andre som dør på denne måten, fortsetter Herrens gjerning på den andre siden av sløret. Hun vil ikke bli nektet noe som er nødvendig for hennes evige fremgang.
Vi mistet også et lite barnebarn. Hun het Emma etter min mor. Vi fant trøst i Skriftene.
«Små barn trenger hverken omvendelse eller dåp…
Små barn er levende i Kristus» (Moroni 8:11-12).
Husk Kristi forsoning. Fortvil ikke, og regn ikke dem som evig fortapt som har falt for Satans fristelser. De vil, etter at gjelden er betalt til «siste øre» (Matteus 5:26) og etter at den helbredelse som følger fullstendig omvendelse, finner sted, motta en frelse.
Følg de ledere som er kalt til å presidere over dere, for dette løfte er gitt: «Hvis mitt folk vil lytte til min røst og til røsten fra mine tjenere som jeg har utpekt til å lede mitt folk, se, sannelig sier jeg dere, skal de ikke bli flyttet fra sitt sted» (L&p 124:45).
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige vil gå fremad «inntil [den] har fylt hele jorden» (L&p 65:2) og den store Jehova sier at hans verk er fullført (se History of the Church 4:540). Kirken er en trygg havn. Vi vil være beskyttet ved rettferdighet og trøstet ved barmhjertighet (se Alma 34:15-16). Ingen vanhellig hånd kan stanse dette verks fremgang (se L&p 76:3).
Vi er ikke blinde for tilstandene i verden.
Apostelen Paulus profeterte om «vanskelige tider» i de siste dager (2. Timoteus 3:1) og advarte: «Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Efeserbrevet 6:12).
Jesaja lovet: «Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet. Vær langt fra angst, for du skal ikke ha noe å frykte, og fra redsel, for den skal ikke komme nær til deg!» (Jesaja 54:14).
Herren selv oppmuntret oss: «Vær ved godt mot og frykt ikke, for jeg, Herren, er med dere og vil stå ved deres side, og dere skal vitne om meg, ja, Jesus Kristus, at jeg er den levende Guds Sønn, at jeg var, at jeg er, og at jeg skal komme» (L&p 68:6). I Jesu Kristi navn, amen.