Røtter og grener
Kort summert vil livets største velsignelser komme til oss hvis vår kjærlighet til Jesus Kristus er dypt rotfestet i våre hjerter.
Hver gang vi skal gjennom sikkerhetskontrollen på en flyplass, blir vi bedt om å vise identifikasjon med bilde. Vi forstår nødvendigheten av det og samtykker idet vi vet det er nødvendig og nyttig. Men som bevis på min sanne identitet viser jeg litt unnskyldende frem bildet. Hvis noen skulle granske passfotoet mitt og si at det viser stor likhet, ville jeg vite at nå var det på tide å dra hjem. Men jeg er unnskyldende også av en annen grunn. Bildet sier ingenting om mine røtter og grener. De er viktige deler av min identitet. Kunne dere si så mye om et tre bare ved å se et bilde av stammen? Nei! Trærs røtter og grener forteller oss mye mer. Slik er det også med oss både personlig og når det gjelder vår religion.
Personlige røtter
Personlige røtter er virkelig viktige. Søster Nelson og jeg kjenner en familie som stolt viser frem bevis på sine slektsrøtter med store malerier på ytterveggene av huset sitt. Vakre kunstverker skildrer tydelige identitetsmønstre på begge deres slektslinjer.
Når slektninger samler seg rundt et nyfødt barn, hører man uvilkårlig bemerkninger som: «Hun har rødt hår som sin mor», eller «Han har smilehull akkurat som sin far».
Alle har vi slektsrøtter. Alle menn har fått noen genetiske markører som er nøyaktig lik deres fars. Alle kvinner har fått noen genetiske markører som er nøyaktig lik deres mors.1 I tillegg har vi alle fått andre genetiske gaver som gjør hver av oss unik.
Fordi vi har både en ånd og et fysisk legeme,2 har vi også åndelige røtter som går langt tilbake. De former våre verdier, vår livsanskuelse og vår tro. Åndelige røtter leder vår forpliktelse overfor Herrens idealer og læresetninger.3
Barn har et naturlig ønske om å ta etter foreldrenes eksempel. Generelt er gutter tilbøyelige til å velge de samme holdninger og samme yrke som sin far. Piker streber etter å følge sin mors livsmønster. Og dere foreldre, bli ikke overrasket om deres barn underveis blir bedre enn dere.
Personlige røtter, fysiske som åndelige, fortjener takknemlighet. For mitt liv takker jeg min Skaper så vel som mine kjære foreldre og forfedre. Jeg prøver å hedre dem ved å lære av dem og tjene dem i templet.4 Foreldre har ansvar for å formidle kunnskapen om sine personlige røtter til sine barn og barnebarn. Det å lære deres historie sammen forener familien.
Vår religions røtter
Vi trenger også å kjenne vår religions røtter. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har, selv om den offisielt ble organisert i 1830, blitt gjenopprettet fra røtter som også når langt tilbake. Sannheter fra tidligere evangelieutdelinger har nå blitt samlet, forsterket og tydeliggjort.5 For oss som foreldre og lærere er Trosartiklene et utmerket undervisningshjelpemiddel. Profeten Joseph Smith skrev dette dokumentet6 som nevner mange læresetninger som understøtter vår religion. Det nevner Guddommen, moralsk handlefrihet, Adams fall og Jesu Kristi forsoning. Det forklarer de grunnleggende prinsippene tro, omvendelse, dåp og håndspåleggelse for Den hellige ånds gave. Det omtaler saker som angår prestedømsmyndighet og organisasjon. Det anfører som hellig skrift Bibelen, Mormons bok og en åpen kanon med fortsatt åpenbaring fra Gud. Og det forkynner Israels virkelige innsamling.7 Hvilket skattkammer av sannhet er ikke dette dyrebare dokumentet når vi skal undervise om våre religiøse røtter.
Andre åpenbarte læresetninger ved vår religions røtter er skapelsen, oppstandelsen, tiendeloven, bønn og templets fullbyrdende velsignelser. Når vi underviser om disse læresetningene, forstår vi hvor utrolig sikker vår grunnvoll er. Når vi anvender disse læresetningene i vårt liv, vil vår religions røtter bli en del av vår åndelige styrke.
Konvertitter trenger å styrke sine religiøse røtter. President Gordon B. Hinckley har sagt at enhver konvertitt trenger en venn, en ansvarsoppgave og å bli næret ved Guds gode ord. Med slike røtter til å støtte dem og deres barn, blir dyrebare konvertitter pionerer som deres egen familie kan følge.
Dessverre driver noen medlemmer i trofaste familier bort fordi deres egne røtter er svake. Mitt hjerte verker når jeg hører om disse som faller fra sine pionerforfedres tro. En kollega og venn, en begavet sønn av trofaste forfedre, har tillatt en doktrinær tvil å tilsløre hans kunnskap om evangeliets fylde og drive en stadig større kile mellom ham og templet. En annen bekjent, en elskelig søster med strålende pionerforfedre, fastholder nå høflig at hun ikke er et «praktiserende medlem» av Kirken.
Har disse kjære menneskene blitt så moderne at de har glemt sine røtter? Har de glemt hva gjenopprettelsen virkelig innebærer, og hva den kostet? Har de glemt sin pionerarv og slektslinjen de har fått erklært i sin patriarkalske velsignelse? Vil de for litt forbigående vinning glemme og forspille sitt evige liv? De har glemt røttene som har velsignet dem, og har ikke lenger den åndelige gnist som kjennetegner hellige som engasjerer seg i Den allmektiges verk
Deres edle forfedre «ble bragt til kunnskap om sannheten … ifølge åpenbaringens og profetiens ånd og Guds kraft». Deres forfedre «ble omvendt til Herren [og] falt aldri fra».8 Hva vil disse forfedrene føle ved at deres etterkommere faller fra? Deres skuffelse vil sannsynligvis bli til sorg, for frukt som er avskåret fra grenene, kan ikke overleve lenge.
Herren ga følgende alvorlige advarsel:
«Etter å ha blitt næret med Guds gode ord …, vil dere forkaste profetenes ord, og vil dere forkaste alle de ord som er blitt talt om Kristus … og Guds kraft og Den Helllige Ånds gave, … og gjøre narr av den store forløsningsplan som er blitt utarbeidet for dere?
…Oppstandelsen … [skal] føre dere med skam og en redselsfull skyld frem for Guds domstol.»9
Jeg henstiller til hver og en av oss å gi akt på denne høytidelige advarselen.
Personlige grener
På samme måte som våre røtter i betydelig grad bestemmer vår personlighet, er også våre grener en viktig utvidelse av vår identitet. De personlige grenene bærer våre lenders frukt.10 Skriften sier: «På deres frukter skal dere kjenne dem.»11 Tidligere i livet traff søster Nelson og jeg ofte unge mennesker som sa at de følte at de kjente oss fordi de kjente våre barn. Nå hilser folk hyggelig på oss fordi de kjenner oss gjennom våre barnebarn.
Religionens grener
På lignende måte kjennes vår religion på de frukter grenene bærer. Jeg hadde nylig et møte med representanter for myndighetene i et land langt herfra som var dypt imponert over Kirken og dens innsats over hele verden. De likte vår lære om familien og ønsket eksemplarer av Familien – En erklæring til verden og bøker for familiens hjemmeaften. De ønsket å vite mer om vårt velferdsprogram og vår humanitærhjelp. Vi gjorde så godt vi kunne og ledet så oppmerksomheten fra hva vi gjør til hvorfor vi gjør det. Jeg forklarte det med en analogi med et tre. «Dere tiltrekkes av forskjellige frukter av vår tro,» sa jeg. «Det fins rikelig av frukten, og den har stor kraft. Men man kan ikke smake denne frukten med mindre man kjenner treet som frembringer den. Og man kan ikke forstå dette treet med mindre man har et klart bilde av dets røtter. I vår religion kan man ikke få frukten uten røttene.» Dette forsto de.
Frukter fra evangeliets forgrenede tre er «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet [og tro]».12 President Harold B. Lee sa en gang. «Vakker, velsmakende frukt kan ikke vokse med mindre treets røtter er plantet i fruktbar jord og treet er blitt riktig beskåret, stelt og vannet. På samme måte kan vi si at den velsmakende frukten som stammer fra dyd og kyskhet, ærlighet og måtehold, rettskaffenhet og trofasthet, ikke vokser i de mennesker hvis liv ikke er bygget på et fast vitnesbyrd om evangeliets sannheter og på vår Herre Jesu Kristi liv og misjon.»13
Evangeliets frukter er herlige for dem som adlyder Herren. Vi trakter etter utdannelse fordi vi vet at «Guds herlighet er intelligens».14 Velsignelser knyttet til tiende kommer ved å betale tiende.15 Belønninger som høstes av Visdomsordet, kommer ved å etterleve det.16 Vi lærer av erfaring med å etterleve evangeliet at bønn, helligholdelse av sabbatsdagen og å ta del i nadverden beskytter oss mot å bli fanget i synd. Vi skyr pornografi og umoral fordi vi vet at den fred som følger personlig renhet, bare kan oppnås hvis vi etterlever evangeliets lover.
Herren ga følgende løfte og bud: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere … Bli i meg, så blir jeg i dere … Jeg er vintreet, dere er grenene.»17 Kort summert vil livets største velsignelser komme til oss hvis vår kjærlighet til Jesus Kristus er dypt rotfestet i våre hjerter.18
Vitnesbyrd
Vår personlige identitet er langt mer enn et passfoto. Vi har også røtter og grener. Vi har guddommelighet rotfestet i oss. «Vi er … et verk av [vår Skapers] hånd.»19 Vi er evige personer. I foruttilværelsen ble vi brødre forutordinert til vårt prestedømsansvar.20 Før verdens grunnvoll ble lagt, ble kvinner forberedt til å føde barn og forherlige Gud.21
Vi kom hit til jorden for å få et legeme, for å bli prøvet.22 Vi skal danne familier og bli beseglet i hellige templer, med glede og kjærlige bånd som varer evig. Disse evige sannheter er vi personlig rotfestet i.
Våre familiegrener og evangeliets grener bærer frukt for å berike våre liv. Guds gjerning og herlighet – «å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv» – kan bli vår.23 Vi kan bo hos ham og være sammen med vår familie for alltid. Disse velsignelsene vil bli de trofaste til del på Hans egen måte og i Hans tid.24
Gud lever. Jesus er Kristus. Joseph Smith er denne siste evangelieutdelings åpenbarer og profet. Mormons bok er sann. Jesu Kristi Kirke av Siste Dages Hellige er Herrens rike som på ny er opprettet på jorden. President Gordon B. Hinckley er Hans levende profet. Hvis vi er rotfestet i disse sannheter, vil frukten av våre grener vare.25 Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn, amen.