2004
Forberedelse til Det annet komme
Mai 2004


Forberedelse til Det annet komme

Vi må forberede oss både timelig og åndelig til begivenhetene som det er profetert vil skje ved Det annet komme.

I nyere åpenbaring har vi løftet om at hvis vi er beredt, trenger vi ikke frykte (se L&p 38:30). Jeg ble kjent med dette prinsippet sommeren for 60 år siden da jeg ble speider og lærte speidermottoet: «Vær beredt». I dag har jeg følt meg tilskyndet til å tale om hvor viktig det er å forberede seg til en fremtidig begivenhet av overordentlig stor betydning for oss alle, nemlig Herrens annet komme.

Skriftene inneholder en mengde henvisninger til Det annet komme, en begivenhet som de rettferdige ser ivrig frem til og som de ugudelige frykter eller fornekter. De trofaste i enhver tidsalder har grunnet over rekkefølgen og betydningen av de mange hendelser som er profetert skal gå forut for og følge etter dette aller viktigste tidspunkt i historien.

Fire sannheter er ubestridelige for siste-dagers-hellige: (1) Frelseren vil komme tilbake til jorden i kraft og stor herlighet for personlig å regjere i tusen år med rettferdighet og fred. (2) Når han kommer, vil de ugudelige bli tilintetgjort og de rettferdige oppstå. (3) Ingen kjenner timen for hans komme, men (4) de trofaste blir lært å studere tegnene på det og være beredt til den. Jeg vil tale om den fjerde av disse store realiteter: tegnene på Det annet komme og hva vi skulle gjøre for å forberede oss til det.

I.

Herren har sagt: «Den som frykter meg, skal se frem til når Herrens store dag kommer, ja, også til tegnene på Menneskesønnens komme», tegn som vil vises «oppe i himlene og nede på jorden» (L&p 45:39-40).

Frelseren underviste om dette i lignelsen om fikentreet hvis sarte, nye grener er et tegn på at sommeren er nær. «Likeledes,» når de utvalgte ser tegnene på hans komme, «skal de vite at han er nær, ja, at han står ved døren» (Joseph Smith – Matteus 1:38-39, se også Matteus 24:32-33, L&p 45:37-38).

Profetier i Bibelen og i nyere tid oppgir mange tegn på Det annet komme. Disse innbefatter:

  1. Evangeliets fylde er gjengitt og blir forkynt i hele verden som et vitnesbyrd for alle nasjoner.

  2. Falske Kristus’er og falske profeter bedrar mange.

  3. Kriger og rykter om kriger, og folk reiser seg mot folk.

  4. Jordskjelv på forskjellige steder.

  5. Hunger og pest.

  6. En overveldende plage, en utslettende sykdom som går over landet.

  7. Lovløsheten tar overhånd.

  8. Hele jorden er i opprør.

  9. Menneskenes hjerter svikter dem.

(Se Matteus 24:5-15, Joseph Smith – Matteus 1:22, 28-32, L&p 45:26-33.)

I en annen åpenbaring sier Herren at noen av disse tegnene er hans røst som kaller hans folk til omvendelse:

«Lytt, O jordens nasjoner, og hør ordene fra den Gud som skapte dere…

Hvor ofte har jeg ikke kalt på dere ved mine tjeneres munn og ved englers betjening, og ved min egen røst og ved tordens røst og ved lyns røst og ved storms røst og ved jordskjelvs røst og ved store haglstormer og ved hungersnøds røst og all slags pest …og ville ha frelst dere med en evigvarende frelse, men dere ville ikke!» (L&p 43:23, 25).

Disse tegnene på Det annet komme finnes rundt oss overalt og synes å øke i hyppighet og intensitet. For eksempel viser listen over de største jordskjelv i The World Almanac and Book of Facts, 2004 dobbelt så mange jordskjelv i 1980- og 1990-årene som i de to foregående tiår (s. 189-190). Den viser også fortsatt sterk økning i de første årene av dette århundret. Listen over større oversvømmelser og flodbølger og listen over orkaner, tyfoner og snestormer over hele verden viser lignende økning de senere år (s. 188-189). Økningen sammenlignet med situasjonen for femti år siden kan avfeies som endringer i rapporteringskriterier, men økningen av naturkatastrofer de siste få tiårene er illevarslende.

II.

Et annet tidenes tegn er innsamlingen av de trofaste (se L&p 133:4). I de første årene av denne siste evangelieutdeling omfattet innsamlingen til Sion forskjellige steder i USA: Kirtland, Missouri, Nauvoo og «toppen av fjellene» (se L&p 133:4). Dette var alltid innsamlinger til fremtidige templer. Fordi det er opprettet staver og oppført templer i de fleste land med et stort antall trofaste medlemmer, lyder befalingen nå at vi ikke skal samles til ett sted, men at vi skal samles i staver i våre egne hjemland. Der kan de trofaste nyte godt av alle evighetens velsignelser i et Herrens hus. Der, i sine egne hjemland, kan de adlyde Herrens befaling om å utvide hans folks grenser og styrke Sions staver (se L&p 101:21, 133:9, 14). På denne måten er Sions staver «et forsvar og en tilflukt fra stormen og fra vreden når den i fullt mål skal utøses over hele jorden» (L&p 115:6).

III.

Selv om vi ikke kan endre det faktum at Det annet komme vil finne sted, og vi ikke vet det nøyaktige tidspunkt, kan vi sette fart i vår egen forberedelse og prøve å påvirke mennesker rundt oss til å forberede seg.

En lignelse som inneholder en viktig og utfordrende læresetning om dette emnet, er lignelsen om de ti jomfruer. Herren sa om denne lignelsen: «Og på den dag jeg kommer i min herlighet, skal lignelsen oppfylles som jeg fortalte om de ti jomfruer» (L&p 45:56).

Lignelsen står i det 25. kapittel av Matteus og sammenligner situasjonen til de fem uforstandige og de fem kloke jomfruer. Alle ti ble invitert til bryllupsfesten, men bare halvparten av dem var forberedt med olje på lampene sine da brudgommen kom. De fem som var forberedt, gikk inn til bryllupsfesten, og døren ble lukket. De fem som hadde utsatt forberedelsene, kom for sent. Døren var stengt, og Herren nektet dem å komme inn og sa: «Jeg kjenner dere ikke» (v. 12). «Våk derfor!» avsluttet Frelseren. «For dere kjenner ikke dagen eller timen» (v. 13).

Budskapet i denne lignelsen gir grunn til ettertanke. De ti jomfruer forestiller åpenbart medlemmer av Kristi kirke, for alle ble invitert til bryllupsfesten, og alle visste hva som krevdes for å få adgang da brudgommen kom. Men bare halvparten var rede da han kom.

Nyere åpenbaring inneholder følgende læresetning som Herren ga Kirkens første ledere:

«Og etter deres vitnesbyrd kommer vrede og harme over folket.

For etter deres vitnesbyrd følger jordskjelvs vitnesbyrd …

Og … vitnesbyrdet fra tordenens røst og lynets røst og uværets røst, og fra røsten av havets bølger som skyller over sine bredder.

Og alle ting skal være i forvirring, og menneskenes hjerter skal i sannhet svikte dem, for frykt skal komme over alle folk.

Og engler skal fly midt igjennom himmelen, rope med høy røst, blåse i Guds basun og si: Bered dere, bered dere, O jordens innbyggere, for vår Guds dom er kommet. Se og gi akt, Brudgommen kommer, gå ut for å møte ham» (L&p 88:88-92).

IV.

Brødre og søstre, som Mormons bok forteller oss, er «dette liv … den tid menneskene har til å forberede seg til å møte Gud… Denne livsdag er dagen menneskene har til å utføre sitt arbeide» (Alma 34:32). Forbereder vi oss?

I sitt forord til vår samling av nyere åpenbaring erklærer Herren: «Bered dere, bered dere til det som skal komme, for Herren er nær» (L&p 1:12).

Herren har også advart oss: «Ja, la ropet gå ut blant alle folk: Våkn opp, stå opp og dra ut for å møte Brudgommen, se og gi akt, Brudgommen kommer, dra ut for å møte ham. Bered dere for Herrens store dag» (L&p 133:10, se også L&p 34:6).

Vi blir alltid advart og fortalt at vi ikke kan vite dagen eller timen for hans komme. I det 24. kapittel av Matteus forkynte Jesus:

«Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer.

Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i sitt hus» (Matteus 24:42-43). «Men han ville ha vært rede» (Joseph Smith – Matteus 1:47).

«Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker» (Matteus 24:42-44, se også L&p 51:20).

Hva om dagen for hans komme var i morgen? Hvis vi visste at vi skulle møte Herren i morgen – ved for tidlig død eller at han uventet kom – hva ville vi da gjøre i dag? Hvilke bekjennelser ville vi komme med? Hva ville vi slutte å gjøre? Hvilke mellomværender ville vi gjøre opp? Hvem ville vi tilgi? Hvilke vitnesbyrd ville vi bære?

Hvis vi ville gjøre dette da, hvorfor ikke nå? Hvorfor ikke søke fred mens fred kan oppnås? Hvis våre forberedelseslamper er nesten tomme, så la oss straks begynne å fylle dem igjen.

Vi må forberede oss både timelig og åndelig til begivenhetene som det er profetert vil skje ved Det annet komme. Og den forberedelsen som mest sannsynlig blir forsømt, er den som er minst synlig og vanskeligst – den åndelige. En pakke med et timelig forråd for 72 timer kan vise seg å være verdifull for utfordringene på jorden, men som de uforstandige jomfruer til sin store sorg lærte, er en pakke med åndelig beredskap for 24 timer av større og mer varig verdi.

V.

Vi lever i den tid som det er profetert om «da fred skal bli borttatt fra jorden» (L&p 1:35), da «alle ting skal være i forvirring» og «menneskenes hjerter skal … svikte dem» (L&p 88:91). Det er mye timelig forvirring, innbefattet kriger og naturkatastrofer, men det er en enda større åndelig «forvirring».

Når vi ser på våre omgivelser gjennom troens linser og med et evig perspektiv, ser vi rundt oss overalt en oppfyllelse av profetien om at «djevelen skal ha makt over sitt eget herredømme» (L&p 1:35). Vår salme beskriver «fienden i et uendelig antall, stilt opp i syndens rekker» («Hope of Israel», Hymns, nr. 259), og slik er det.

Ondskap som pleide å begrenses til ett område og dekkes til som en byll, blir nå legalisert og holdt opp som et banner. Selve fundamentet og bolverket i sivilisasjonen blir trukket i tvil eller angrepet. Nasjoner fornekter sin religiøse arv. Ekteskap og familieansvar blir forkastet som hindringer for personlig tilfredsstillelse. Filmer og blader og fjernsyn som former vår holdning, er fulle av historier eller bilder som skildrer Guds barn som rovdyr eller i beste fall som ubetydelige skapninger som ikke søker stort annet enn personlig fornøyelse. Og altfor mange av oss godtar dette som underholdning.

De menn og kvinner som ofret stort for å bekjempe onde regimer i fortiden, ble formet av verdier som forsvinner fra vår samfunnsundervisning. Det gode, det sanne og det vakre blir erstattet med det dårlige, med likegyldigheter og verdiløse personlige innfall. Ikke overraskende blir mange av våre unge og voksne involvert i pornografi, hedensk piercing av kroppsdeler, selvisk søking etter fornøyelser, uhederlig adferd, avslørende klær, grovt språk og nedbrytende seksuell aktivitet.

Et økende antall opinionsledere og meningsfeller fornekter Abrahams, Isaks og Jakobs Gud og tilber bare de verdslige guder. Mange i mektige og innflytelsesrike stillinger benekter det som er riktig og galt ifølge guddommelig forordning. Selv blant dem som hevder å tro på noe som riktig og galt, er det «dem som kaller det onde godt og det gode ondt» (Jesaja 5:20, 2. Nephi 15:20). Mange påtar seg heller ikke personlig ansvar og gjør seg avhengige av andre, og de søker i likhet med de uforstandige jomfruene å leve på lånt stoff og lånt lys.

Alt dette er sørgelig i vår himmelske Faders øyne, han som elsker alle sine barn og forbyr enhver handling som hindrer noen i å vende tilbake til hans nærhet.

Hvordan er stillingen med hensyn til vår personlige forberedelse til evig liv? Guds folk har alltid vært et paktsfolk. Hvor godt ligger vi an med hensyn til å etterleve pakter, inkludert de hellige løfter vi ga i dåpens vann, da vi mottok det hellige prestedømmet og i Guds templer? Gir vi løfter uten å holde dem, og er vi troende som ikke handler ifølge vår tro?

Følger vi Herrens befaling: «Stå på hellige steder og vær urokkelige inntil Herrens dag kommer, for se, den kommer hastig» (L&p 87:8)? Hva er disse «hellige steder»? De inkluderer visselig templet og trofast overholdelse av dets pakter. De inkluderer visselig et hjem hvor barna blir elsket og foreldrene respektert. De hellige steder inkluderer visselig våre stillinger som er tildelt ved prestedømsmyndighet, inkludert misjon og kall som trofast oppfylles i grener, menigheter og staver.

Som Frelseren forkynte i sin profeti om Det annet komme, velsignet er «den tro og kloke tjener» som er i ferd med å gjøre sin plikt når Herren kommer (se Matteus 24:45-46). Profeten Nephi sa om den dagen: «De rettferdige [behøver] ikke frykte» (1. Nephi 22:17, se også 1. Nephi 14:14, L&p 133:44). Og nyere åpenbaring lover at «Herren [skal] ha makt over sine hellige» (L&p 1:36).

Vi er omringet av utfordringer på alle kanter (se 2. Korinterbrev 4:8-9). Men med tro på Gud stoler vi på velsignelsene han har lovet dem som holder hans bud. Vi har tro på fremtiden, og vi forbereder oss til den fremtiden. For å låne en metafor fra den velkjente idrettsverdenens konkurranser – vi vet ikke når denne kampen tar slutt, og vi kjenner ikke sluttresultatet, men vi vet at når kampen til slutt er over, vinner vårt lag. Vi vil fortsette å gå fremover «inntil Guds hensikter er oppfylt, og den store Jehova skal si at arbeidet er utført» (History of the Church, 4:540).

«Derfor,» sier Frelseren oss, «vær trofaste, be alltid, sørg for at deres lamper er gjort istand og brenner, og ha olje med dere så dere kan være rede til Brudgommens komme – for se, sannelig, sannelig sier jeg dere, jeg kommer hastig» (L&p 33:17-18).

Jeg vitner om Jesus Kristus, jeg vitner om at han skal komme, slik han har lovet, og jeg ber om at vi vil være beredt til å møte ham, i Jesu Kristi navn, amen.