En «mors hjerte»
Ved å utvikle en mors hjerte, forbereder piker og kvinner seg for sin guddommelige og evige oppgave som mor.
Jeg har ofte hørt min far beskrive min mor som en kvinne med «en mors hjerte», og det er sant. Hennes moderlige innflytelse har vært følt av hundrevis, kanskje tusenvis av mennesker, og hun har gjort rollen som omsorgsperson til en kunstform. Hennes vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium og klare forståelse av sin identitet og hensikt har vært hennes rettesnor.
Hun brukte lengre tid enn de fleste på å finne sin mann, men i sine enslige år viet hun sitt liv til fremgang. Selv om det var uvanlig på den tiden, var hun universitetsutdannet og ble forfremmet i sitt yrke. Etter at hun giftet seg, kom barna i rask rekkefølge, og i løpet av relativt få år var hun mor i en stor familie. All den kunnskap hun hadde tilegnet seg, alle hennes naturlige egenskaper og talenter, alle hennes ferdigheter, ble brukt i en organisasjon uten jordiske grenser. Som en Guds datter som holdt sine pakter, hadde hun hele livet forberedt seg for morsrollen.
Hva er «en mors hjerte», og hvordan kan det utvikles? Vi lærer om noen av disse egenskapene i Skriftene. For å omskrive Ordspråkene: «En god hustru [med en mors hjerte] - hvem finner henne? Langt mer enn perler er hun verd …Hennes hender arbeider med lyst, … med sine hender planter hun en vingård … Hun rekker ut sine hender til den fattige … Kraft og verdighet er hennes klær … Hun åpner sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge. Hun holder øye med hvordan det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke» (Ordspr. 31:10, 13, 16, 20, 25-27). En kvinne med «en mors hjerte» har et vitnesbyrd om det gjengitte evangelium, og hun underviser med visshet i evangeliets prinsipper. Hun holder hellige pakter inngått i hellige templer. Hun øser uselvisk av sine talenter og ferdigheter. Hun skaffer seg så mye utdannelse som omstendighetene tillater og forbedrer sinn og ånd med et ønske om å undervise de kommende generasjoner i det hun lærer.
Hvis hun har barn, er hun «en god forelder» (1. Nephi 1:1) som etterlever og underviser i adferdsnormer som er helt i tråd med de levende profeters læresetninger. Hun lærer «sine barn å be og vandre rettskaffent for Herren» (L&p 68:28). Istedenfor å lytte til verdens røster og halvsannheter, vet hun at evangeliets normer bygger på evige, uforanderlige sannheter. Hun synes at å «først og fremst [være] ansvarlig for å ha omsorg for sine barn» er et vesentlig, verdig og «hellig ansvar» («Familien – En erklæring til verden», Liahona, okt. 1998, s. 24). Å gi dem fysisk omsorg og næring er en like stor ære som å gi dem åndelig omsorg og næring. Hun blir «ikke [trett] av å gjøre godt» og arbeider med glede for sin familie, for hun vet at «av små ting kommer det som er stort» (L&p 64:33).
Måtte enhver pike og kvinne få et vitnesbyrd om sitt potensial for evig moderskap ved å holde sine jordiske pakter. «Hver især er en elsket … datter av himmelske foreldre, og har som sådan … et guddommelig potensial» («Familien – En erklæring til verden»). Som Guds åndedøtre mottok kvinner «sine første leksjoner i åndenes verden og ble forberedt til å komme frem» (L&p 138:56) på jorden. De var blant de «edle og store» (L&p 138:55) som «ropte av fryd» (Job 38:7) da jorden ble skapt, fordi de skulle få et fysisk legeme med anledning til å bli «prøvet» (se Abraham 3:25) i en jordisk tilværelse. De ønsket å arbeide side om side med rettferdige menn for å oppnå evige mål som ingen av dem kan oppnå på egenhånd.
Kvinnens rolle startet ikke her på jorden, og tar heller ikke slutt her. En kvinne som verdsetter morsrollen på jorden, vil verdsette den i neste verden, «for hvor [hennes] skatt er, der vil også [hennes] hjerte være (Matteus 6:21). Ved å utvikle «en mors hjerte», forbereder piker og kvinner seg for sin guddommelige og evige oppgave som mor. «Hvilket som helst intelligent prinsipp [hun] tilegner [seg] i dette liv, vil være med [henne] i oppstandelsen. Og hvis en person oppnår mer kunnskap og intelligens i dette liv gjennom sin flid og lydighet enn en annen, vil [hun] ha desto større fortrinn i den kommende verden» (L&p 130:18-19).
Selv har jeg sett noen av de sanneste morshjerter hos kvinner som ikke får oppdra sine egne barn her på jorden, men som vet at «alle ting må skje i rett tid» og at de «legger grunnvollen til et stort verk» (L&p 64:32-33). Ved å holde sine pakter investerer de i en stor fremtid fordi de vet at «de som holder sin annen prøvestand, skal forøkes i herlighet evindelig og alltid» (Abraham 3:26).
Jeg var nylig i en park hvor jeg møtte en gruppe kvinner med «morshjerte». De var unge kvinner som holdt sine pakter. De var oppvakte og hadde høyere utdannelse fra anerkjente universiteter. Nå viet de sine betydelige talenter til å planlegge kveldens middag og utveksle husholdningsideer. De lærte toåringer å være snille mot hverandre. De trøstet spedbarn, kysset forslåtte knær og tørket tårer. Jeg spurte en av disse mødrene hvordan det hadde seg at hun så gladelig kunne overføre sine talenter til morsrollen. Hun svarte: «Jeg vet hvem jeg er, og jeg vet hva som forventes av meg. Resten går av seg selv.» Denne unge moren vil bygge opp tro og karakter i neste generasjon, én familiebønn, én periode med skriftstudium, én bok lest høyt, én sang og ett familiemåltid om gangen. Hun er engasjert i et stor arbeid. Hun vet at «barn er en gave fra Herren» og «lykkelig er den [kvinne] som har sitt kogger fullt av dem» (Salmene 127:3, 5). Hun vet at innflytelsen ved rettskaffen, samvittighetsfull, vedvarende og daglig utøvelse av morsrollen er langt mer varig, langt mer virkningsfull og innflytelsesrik enn noen jordisk stilling eller institusjon som er innstiftet av mennesker. Hun forstår at om hun holder seg verdig, har hun mulighet til å bli velsignet som fordums Rebekka, som skulle «bli til tusen ganger ti tusen» (1. Mosebok 24:60).
Kvinner med en mors hjerte som holder sine pakter, vet at enten de blir mor tidlig eller sent, enten de blir velsignet med «et kogger fullt» av barn her i jordelivet eller ikke, enten de er enslige, gifte eller må bære foreldreansvaret alene, blir de «begavet med kraft fra det høye» (L&p 38:32) i hellige templer, og med denne begavelsen mottar de lovede velsignelser og ser det og hilser dem velkommen (Hebr. 11:13).
Alle piker og kvinner som inngår og holder hellige pakter, kan utvikle «en mors hjerte». Det er ingen grense for hva en kvinne med «en mors hjerte» kan oppnå. Rettferdige kvinner har endret historiens gang og vil fortsette å gjøre det, og deres innflytelse vil fortsette å vokse eksponentielt i evigheten. Hvor takknemlig jeg er til Herren for at han har tiltrodd kvinner den guddommelige morsrollen. I likhet med moder Eva, er jeg «glad» (se Moses 5:11) over å vite disse tingene. I Jesu Kristi navn, amen.