Skriftene
2 Nephi 10


Kapittel 10

Jakob forklarer at jødene vil korsfeste sin Gud – De vil bli adspredt inntil de begynner å tro på ham – Amerika vil være et frihetens land hvor ingen konge skal herske – Forson dere med Gud og oppnå frelse gjennom hans nåde. Ca. 559–545 f.Kr.

1 Og nå, mine elskede brødre, taler jeg, Jakob, til dere igjen om denne rettferdige gren som jeg har talt om.

2 For se, de løfter vi har fått, er løfter til oss i kjødet. Derfor, selv om det er blitt vist meg at mange av våre barn skal omkomme i kjødet på grunn av vantro, vil Gud likevel være barmhjertig mot mange, og våre barn skal føres tilbake, så de kan få del i det som vil gi dem den sanne kunnskap om deres Forløser.

3 Derfor, som jeg sa til dere, er det nødvendig at Kristus – engelen talte til meg i natt og sa at det skulle være hans navn – skal komme blant jødene, blant dem som er av de ugudeligste i verden. Og de skal korsfeste ham, for slik påhviler det vår Gud. Og det er ingen annen nasjon på jorden som ville korsfeste sin Gud.

4 For skulle de mektige mirakler bli utført blant andre nasjoner, ville de omvende seg og erkjenne at han er deres Gud.

5 Men på grunn av prestelist og misgjerninger vil de i Jerusalem være hårdnakkete mot ham, så han blir korsfestet.

6 Derfor, på grunn av deres misgjerninger skal ødeleggelser, hungersnød, pest og blodsutgytelse komme over dem. Og de som ikke blir ødelagt, skal bli adspredt blant alle nasjoner.

7 Men se, så sier Gud Herren: Når den dag kommer at de tror på meg, at jeg er Kristus, da har jeg sluttet en pakt med deres fedre, at de i kjødet, på jorden, skal føres tilbake til sine arveland.

8 Og det skal skje at de skal samles inn etter sin lange adspredelse, fra øyene i havet og fra jordens fire hjørner, og hedningefolkenes nasjoner skal være store i mine øyne, sier Gud, ved å bringe dem ut til deres arveland.

9 Ja, hedningefolkenes konger skal være deres fosterfedre, og deres dronninger skal bli ammer. Derfor er Herrens løfter til hedningefolkene store, for han har talt det, og hvem kan bestride det?

10 Men se, dette land, sier Gud, skal være et arveland for deg, og hedningefolkene skal være velsignet i landet.

11 Og dette land skal være et frihetens land for hedningefolkene, og det skal ikke være noen konger i landet som skal få herredømme over hedningefolkene.

12 Og jeg vil befeste dette land mot alle andre nasjoner.

13 Og den som kjemper mot Sion, skal gå til grunne, sier Gud.

14 For den som setter en konge opp mot meg, skal gå til grunne, for jeg, Herren, himmelens konge, skal være deres konge, og jeg vil alltid være et lys for dem som hører mine ord.

15 For at mine pakter som jeg har sluttet med menneskenes barn – om det jeg vil gjøre for dem mens de er i kjødet – kan bli oppfylt, må jeg nødvendigvis tilintetgjøre mørkets hemmelige gjerninger og mord og avskyeligheter.

16 Den som derfor kjemper mot Sion, både jøde og hedning, både trell og fri, både mann og kvinne, skal gå til grunne. For det er disse som er hele jordens skjøge, for de som ikke er med meg, er imot meg, sier vår Gud.

17 For jeg vil oppfylle mine løfter som jeg har gitt til menneskenes barn, om det jeg vil gjøre for dem mens de er i kjødet.

18 Derfor, mine elskede brødre, så sier vår Gud: Jeg vil plage din ætt ved hedningefolkenes hånd. Likevel vil jeg bløtgjøre hedningefolkenes hjerter, så de skal være som en far for dem. Derfor skal hedningefolkene bli velsignet og regnes blant Israels hus.

19 Derfor vil jeg innvie dette land så det for evig kan være et arveland for din ætt og for dem som skal regnes blant din ætt, for Gud sier til meg at det er et land som er utvalgt fremfor alle andre land. Derfor vil jeg at alle mennesker som bor der, skal tilbe meg, sier Gud.

20 Og nå, mine elskede brødre, når vi ser at vår barmhjertige Gud har gitt oss så stor kunnskap om disse ting, la oss huske ham og legge bort våre synder og ikke henge med hodet, for vi er ikke vist bort. Likevel er vi blitt drevet ut av vårt arveland, men vi er blitt ledet til et bedre land, for Herren har gjort havet til vår sti, og vi er på en øy i havet.

21 Men store er Herrens løfter til dem som er på øyene i havet. Og når det står øyer, må det nødvendigvis være flere enn denne, og de er også bebodd av våre brødre.

22 For se, Gud Herren har fra tid til annen ført noen bort fra Israels hus ifølge sin vilje og sitt behag. Og nå, se, Herren husker alle dem som er blitt brukket av, derfor husker han også oss.

23 Lys derfor opp i deres hjerter, og husk at dere er fri til å handle på egenhånd, til å velge veien til evig død eller veien til evig liv.

24 Derfor, mine elskede brødre, forson dere med Guds vilje og ikke med djevelens og kjødets vilje. Og husk at etter at dere er forsonet med Gud, er det bare i og gjennom Guds nåde at dere blir frelst.

25 Måtte derfor Gud oppvekke dere fra døden ved oppstandelsens kraft og også fra evig død ved forsoningens kraft, så dere kan bli mottatt i Guds evige rike og kan prise ham gjennom guddommelig nåde. Amen.