Budskap fra Det første presidentskap
Tjen Herren med kjærlighet
Vår Herre Jesus Kristus sa: “Den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det” (Lukas 9:24).
“Jeg tror,” sa president Thomas S. Monson, at “Frelseren forteller oss at med mindre vi glemmer oss selv i tjeneste for andre, er det liten mening med vårt eget liv. De som lever bare for seg selv, vil til slutt skrumpe inn, og billedlig talt miste sitt liv, mens de som glemmer seg selv i tjeneste for andre, vokser og blomstrer – og dermed redder sitt liv.”1
I følgende utdrag fra president Monsons virke minner han siste-dagers-hellige om at de er Herrens hender, og at evighetens velsignelser venter dem som trofast tjener andre.
Tjeneste i templet
“En stor tjeneste ytes når vi utfører stedfortredende ordinanser for dem som har gått til den andre siden av sløret. I mange tilfeller kjenner vi ikke dem vi arbeider for. Vi forventer ingen takk, heller ikke har vi noen forsikring om at de vil godta det vi tilbyr dem. Men vi gjør det, og i den prosessen oppnår vi det som vi ikke kan få på annen måte – vi blir bokstavelig talt frelsere på Sions berg. Slik vår Frelser ga sitt liv som et stedfortredende offer for oss, gjør vi også, til en viss grad, det samme når vi utfører stedfortredende arbeid i templet for dem som ikke kan komme videre med mindre noe gjøres for dem av de av oss som er her på jorden.”2
Vi er Herrens hender
“Mine brødre og søstre, vi er omgitt av mennesker som trenger vår oppmerksomhet, vår oppmuntring, vår støtte, vår trøst og vår vennlighet – enten det er familiemedlemmer, venner, bekjente eller fremmede. Vi er Herrens hender her på jorden, med befaling om å tjene og bygge opp hans barn. Han er avhengig av oss alle…
Den tjeneste vi alle har blitt kalt til, er vår Herre Jesu Kristi tjeneste.”3
Tjeneste i Frelserens skygge
“I den nye verden erklærte den oppstandne Herre: ‘Dere vet hva dere må gjøre i min kirke, for de gjerninger som dere har sett meg gjøre, de skal dere også gjøre, for det som dere har sett meg gjøre, det skal dere også gjøre’ [3 Nephi 27:21].
Vi velsigner andre når vi tjener i skyggen av ‘Jesus fra Nasaret … som gikk omkring og gjorde vel’ [Apostlenes gjerninger 10:38]. Må Gud velsigne oss så vi finner glede i å tjene vår Fader i himmelen når vi tjener hans barn på jorden.”4
Behovet for å tjene
“Vi trenger å bli gitt en sjanse til å tjene. For de medlemmer som har glidd bort fra aktivitet eller som holder igjen og ikke engasjerer seg, kan vi ydmykt søke en måte å nå dem på. Å be dem om å tjene i en eller annen funksjon kan være det incitament de trenger for å komme tilbake til full aktivitet. Men ledere som kunne ha hjulpet i denne forbindelse, er noen ganger motvillige til å gjøre det. Vi må huske at folk kan forandre seg. De kan legge bak seg dårlige vaner. De kan omvende seg fra overtredelser. De kan bære prestedømmet verdig. Og de kan tjene Herren flittig.”5
Gjør vi alt vi skulle?
“Verden trenger vår hjelp. Gjør vi alt vi skulle? Husker vi president John Taylors ord: ‘Hvis dere ikke foredler deres kall, vil Gud holde dere ansvarlig for dem dere kunne ha frelst om dere hadde gjort deres plikt’? [Læresetninger fra Kirkens presidenter – John Taylor (2001), 164]. Det er føtter å støtte, hender å gripe fatt i, sinn å oppmuntre, hjerter å inspirere og sjeler å frelse. Evighetens velsignelser venter dere. Dere har anledning til å være ikke tilskuere, men deltagere på … tjenestens scene.”6
Undervis fra dette budskapet
“Hvis du har Kristus-lignende kjærlighet, vil du være bedre forberedt til å undervise i evangeliet. Du vil være inspirert til å hjelpe andre til å bli kjent med Frelseren og følge ham.”7 Overvei å be om større kjærlighet til dem du besøker. Etter hvert som du utvikler Kristus-lignende kjærlighet til dem, blir du bedre i stand til å tjene både Herren og dem du underviser på en meningsfylt måte.