Åndelig kraft i prestedøms-quorumer
Herren har velsignet oss med prestedømsquorumer for å hjelpe til med å lære oss å “la [våre] hjerter være knyttet sammen i enighet og i kjærlighet til hverandre”.
For en tid siden tjente Paul V. Johnson i De sytti, sammen med sin hustru, i et områdepresidentskap i Chile. En fredag måtte han reise 145 mil fra sitt hjem i Santiago for å reorganisere et stavspresidentskap.
Etter at han hadde kommet frem fredag kveld, fikk han en telefonbeskjed om at hans hustru var innlagt på sykehuset. Da han snakket med søster Johnson, forklarte hun at hun hadde falt ned noen trappetrinn og hadde knust kneskjellet. Hun forsikret ham om at hun var i gode hender og ikke ville bli operert før mandag eller tirsdag, og oppfordret ham til å fullføre sitt oppdrag med å reorganisere staven og presidere ved stavskonferansen.
Eldste Johnsen ble beroliget ved hennes ord og sendte straks en e-post til sin quorumsleder i Salt Lake City for å rapportere om situasjonen. Deretter la han planer for å fortsette sitt oppdrag. Det er lærdom å hente fra hans reaksjon: først rapporterte han om situasjonen for sin quorumsleder, og deretter gikk han videre med sitt oppdrag.
De syttis quorumer er organisert slik at hvert medlem har et bestemt ansvar for andre, inkludert kjærlig omsorg for emeritus medlemmer av quorumet. Fordi quorumsmedlemmene har oppdrag rundt om i hele verden, kan de ikke komme sammen personlig. Men de har kontakt via telefon, e-post, tekstmeldinger og andre elektroniske midler. Hvert medlem blir bedt om straks å rapportere til sin quorumsleder om alle betydelige endringer i sin eller familiens situasjon, noe som var nøyaktig det eldste Johnson gjorde.
I eldste Johnsons tilfelle var hans prestedømsleder eldste Claudio R. M. Costa, som da var medlem av De syttis presidentskap. Eldste Costa ringte eldste Johnson neste morgen da eldste Johnson holdt på å intervjue lokale ledere. Eldste Costa følte at eldste Johnson skulle reise hjem, men lyttet oppmerksomt da eldste Johnson forklarte hvorfor han mente at hans hustru hadde det bra og at han kunne fullføre stavsreorganiseringen. Eldste Costa ba eldste Johnson fortsette mens han skulle undersøke litt.
Omkring to timer senere ringte eldste Costa til eldste Johnson og fortalte at han hadde snakket med quorumsledere om situasjonen, og at de følte han trengte å være sammen med søster Johnson. Eldste Johnson fikk vite at det var billett til ham på flyplassen og at eldste Carlos H. Amado var på vei for å fullføre reorganiseringen av stavspresidentskapet.
Da eldste Johnson kom til sykehuset, fant han sin hustru i store smerter. Noe som gjorde det enda verre for henne, var at hun ikke snakket samme språk som den medisinske staben som tok seg av henne. Hun trengte sin ektemann. Den inspirerte, broderlige omsorgen til hans quorumsledere hadde bragt eldste Johnson til hennes side.
“Jeg føler at jeg blir tatt godt vare på i dette quorumet,” sa eldste Johnson, “og det er en mengde tro og energi bak denne omsorgen. Jeg føler meg virkelig som en del av et quorum. Jeg tror at hvis jeg noen gang skulle bli kalt inn i et presidentskap for et eldstenes quorum, ville jeg være en bedre president på grunn av min erfaring i dette.”
Jeg er enig. Den enhet og kjærlighet jeg ser blant mine brødre, kunne tjene som en modell for alle prestedømsquorumer. Hvis denne modellen ble kopiert, ville quorumer og medlemmer overalt i Kirken bli storlig velsignet.
Kilden til et quorums styrke
Det er stor kraft i Det aronske prestedømmes og Det melkisedekske prestedømmes quorumer – eller det kan være det! Denne kraften avhenger av den Gud-gitte myndighet til å handle i hans navn og innlemmer de enkelte medlemmers vitnesbyrd, styrke og helhjertede hengivenhet.
Resultatet er strålende: quorumsmedlemmer og deres familier blir sterkere åndelig, sikrere personlig og mer effektive Jesu Kristi disipler. Jeg har sett denne synergi i virksomhet og at den har dannet et bemerkelsesverdig brorskap ulikt det som finnes utenfor Herrens kirke.
Jeg minnes noe president Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap, en gang fortalte. Han sa: “Jeg har i årenes løp lært at quorumets styrke ikke beror på hvor mange prestedømsbærere det er. Heller ikke er det en automatisk følge av medlemmenes alder og modenhet. Quorumets styrke er snarere i stor grad betinget av hvor godt dets medlemmer er forenet i rettferdighet.”1
Når quorumsmedlemmer forenes i rettferdighet, finner himmelens krefter uhindret veien inn i deres liv og blir foredlet i den tjeneste de yter for hverandre, for sin familie, for Kirken og for det samfunnet de tilhører.
For 76 år siden definerte eldste Stephen L Richards, som da var medlem av De tolv apostlers quorum, et quorum som “for det første, en klasse; for det annet, et brorskap, og for det tredje, en tjenesteenhet.”2 Denne klassiske definisjonen illustreres kraftfullt av De syttis quorumer.
Quorumet som klasse
Hver uke møtes medlemmer av De sytti som bor i Salt Lake City-området, sammen i et quorumsmøte ved Kirkens hovedkvarter. Etter tur instruerer de hverandre i Kirkens lære, praksis og fremgangsmåte i overensstemmelse med kapittel 88 i Lære og pakter: “Velg en lærer blant dere, og la ikke alle tale på én gang, men la én tale om gangen og la alle lytte til det han sier, slik at når alle har talt, kan alle være oppbygget av alle” (L&p 88:122).
Disse møtene er verdsatte opplevelser der inspirasjon blir mottatt og brorskapet blir styrket. Kameratskap og felles støtte og kjærlighet gjennomsyrer disse møtene. Siden ikke alle medlemmer av De sytti kan være tilstede, blir det tatt opptak av møtene som blir gjort tilgjengelig via Internett for medlemmer som ikke har sitt virke ved Kirkens hovedkvarter.
Min quorumsbror eldste Don R. Clarke beskriver disse møtene som “åndelige fester med læresetninger og anvendelse”. Da han var medlem av et internasjonalt områdepresidentskap, sa han: “Vi gledet oss til å se [videoene] hver uke på vårt områdepresidentskapsmøte. Det hendte at emnet var nøyaktig det vi trengte å høre.”
Takket være disse opptakene fra quorumsmøter og den omsorg de Sytti og deres familier føler fra Kirkens ledere og sine quorumsbrødre, “føler vi oss aldri isolert”, sier eldste Kevin R. Duncan. “Uansett hvor i verden vi tjener, føler vi oss aldri alene.”
Når alle medlemmer av et quorum i Det aronske eller Det melkisedekske prestedømme er inkludert, utvikles en styrke og et brorskap etter hvert som quorumsmedlemmer underviser hverandre og deler en mengde innsikt. Mange quorumer har flere lærere, noe som er god praksis.
Quorumsledere i hele Kirken kunne følge De syttis eksempel. For dem som ikke kan være tilstede på quorumsmøter, kan man finne en måte å inkludere dem på. Bare tenk hvilken virkning en telefonoppringning kunne ha på en høyprest som er bundet til hjemmet eller bor på et pleiehjem. Ville han ikke bli glad for å bli oppringt av sin quorumsbror, som fortalte hva de hadde drøftet på quorumsmøtet? Teknologi kan gjøre slik meddelelse ganske enkel.
Quorumet som brorskap
Quorumsmøtene kan også bli bedre ved agendaer som fokuserer på virkelig viktige saker. Altfor ofte tar quorumssaker og kunngjøringer tid som kunne blitt bedre brukt til å vise omsorg og utvikle brorskapet. En effektiv quorumsagenda kan gjerne fokusere på de tre punktene som eldste Richards nevnte i sin definisjon – klasseundervisning, brorskap og tjeneste.
I vårt quorum meddeler vi referater og kunngjøringer via e-post. På våre presidentskapsmøter er våre quorumsmedlemmers velferd det første på agendaen. Vi spør hvem som trenger hjelp. Vi ber for quorumsmedlemmer ved navn – nåværende og avløste – deres barn og barnebarn. Agendaen vår blir ofte tilpasset slik at vi drøfter hva vi kan gjøre for å hjelpe.
Quorumssaker og tjenesteoppdrag trenger oppmerksomhet, men kloke quorumsledere bruker mindre tid på datoer og kunngjøringer (send dette i en e-post, eller skriv dem på et utdelingsark) og mer tid på læren, på å utvikle brorskap og på hvordan quorumet kan rekke ut en hjelpende hånd til andre.
Det finnes ikke maken i verden til dette brorskapsfellesskapet i prestedømsquorumene. For mange år siden forklarte president Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, at “i oldtiden når en mann ble utnevnt til en utvalgt gruppe, forklarte hans fullmaktsbrev, som alltid ble skrevet på latin, organisasjonens ansvar, definerte hvem som skulle være medlemmer, og så kom alltid ordene: quorum vos unum, som betyr ‘som vi vil at du skal tilhøre’”.3
Intet forener menneskers hjerter bedre enn Guds ånd. Under Åndens innflytelse, oppmuntret av quorumsmedlemmenes rettskaffenhet og felles interesse kan quorumer være kilder til stor åndelig kraft for quorumsmedlemmer og deres familier, samt for andre de betjener.
Dessuten er sosial omgang viktig. Et sterkt quorum kommer av og til sammen til sosiale aktiviteter som gir quorumsmedlemmer og deres familier anledning til å være sammen på en avslappet og hyggelig måte. Sosialt samvær er en viktig del av å utvikle og beholde brorskapet.
Quorumet som en tjenesteenhet
På mange måter gir brorskapet i prestedømsquorumene kraft til den tjeneste quorumene yter. Prestedømsquorumer, som arbeider sammen som ett i brorskapets og kjærlighetens ånd, kan utføre mirakler.
Jeg tenker igjen på eldste Paul og søster Jill Johnson. De har opplevd mange store utfordringer i familien. De har en datter og en ung dattersønn som har kjempet med kreft. I begge tilfeller har eldste Johnsons quorumsmedlemmers bønner og faste utrettet mirakler.
Kirken og de steder der Kirkens enheter finnes, har blitt velsignet mangfoldige ganger ved prestedømsquorumers trofaste tjeneste. Denne tjenesten blir kraftfull når quorumsmedlemmer forener sin styrke i rettferdig, Kristus-lignende kjærlighet.
Jeg har ofte sett at denne styrken og kjærligheten er et resultat av offer, som for en stor del blir gjort av De syttis hustruer. For noen år siden besøkte jeg eldste Claudio og søster Margareth Costa da de tjenestegjorde i Bogotá, Colombia. Etter middagen en kveld hadde ekteparet Costa en samtale via Internett med noen av sine barnebarn. Eldste Costa oversatte for meg, og jeg fikk vite at barnebarna kalte søster Costa “Databestemor”. På slutten av samtalen omfavnet to barnebarn på to og fire år dataskjermen og ga søster Costa en klem. Søster Costa sa senere til meg at disse barnebarna trodde at hun og eldste Costa bodde inne i datamaskinen.
Det er spesielt hardt for mødre og bestemødre å ikke være sammen med barn og barnebarn ved viktige begivenheter. Men de tjener fordi de elsker Herren og føler at de tar del i sin ektemanns kall.
“Våre hustruer bidrar på viktige måter,” sier eldste Duncan. “De ikke bare støtter sine menn med de tunge byrdene de bærer, men de tar også kontakt med medlemmene og lederne over hele verden på inspirerende måter. Våre hustruer er ekte eksempler på vennlig hengivenhet.”
Denne slags enhet blant De sytti og deres hustruer har stor kraft. Jeg minnes at jeg hadde et oppdrag i Japan og reiste mellom noen byer sammen med eldste Yoon Hwan og søster Bon Choi, som da virket i områdepresidentskapet for Asia nord. Jeg visste at de hadde et problem i sitt hjemland Korea, og jeg tok det opp med dem. Etter at jeg hadde presset søster Choi litt, fortalte hun meg hvor alvorlig problemet var. Deretter kom hun med forslag som viste seg å være svært nyttige for å finne en løsning.
President Thomas S. Monson har påminnet oss: “Brødre, verden trenger deres hjelp. Det er føtter å støtte, hender å gripe fatt i, sinn å oppmuntre, hjerter å inspirere og sjeler å frelse. Evighetens velsignelser venter dere. Dere har anledning til å være ikke tilskuere, men deltagere på prestedømstjenestens scene.”4
Ekte brorskap er virkelig et mål på guddommelighet. Jo nærmere vi kommer dette idealet, dess nærmere kommer vi det guddommelige. Så forenet er Faderen, Sønnen og Den hellige ånd i kjærlighet, åndelig kraft og kunnskap at Skriftene henviser til dem som ett (se Johannes 17:21-23; 2 Nephi 31:21; 3 Nephi 11:27, 36). Herren har velsignet oss med prestedømsquorumer som skal bidra til å lære oss den slags enhet som beskrives så fint i Mosiahs bok: “la sine hjerter være knyttet sammen i enighet og i kjærlighet til hverandre” (Mosiah 18:21).
Det er min bønn at enhver quorumsleder og hvert medlem vil vise omsorg for hver bror og lære om hans og hans families behov. Å sette av en bestemt søndag hver måned og med bønnens hjelp drøfte dette på quorumsmøter vil bidra til å fullføre denne vesentlige oppgaven. Når quorumsmedlemmer kjenner til behovene, vil de være i stand til å finne ut hvordan de kan velsigne andre og ta del i himmelens krefter i større grad, og derved øke den åndelige kraft i prestedømsquorumer.