Mitt budskap fra min himmelske Fader

Terumi Tuckett (med Jill Campbell), Japan

Som nygift og ganske nytt medlem av Kirken flyttet jeg til England sammen med min mann. Selv om jeg hadde lært noe engelsk på skolen, gjorde min tydelige japanske aksent min engelsk vanskelig å forstå, og den britiske aksenten var vanskelig for meg å fatte.

Min mann og jeg var medlemmer av Kirken, men vi var ikke helt trofaste i Kirken da vi giftet oss. Vi dro alltid hjem etter nadverdsmøtet istedenfor å bli værende i kirken på de andre møtene. Vi ønsket ikke å ha noe kall i Kirken.

For å hjelpe meg å bli mer involvert i Kirkens aktiviteter ringte en leder i Hjelpeforeningen meg en dag og spurte om jeg ville fortelle litt om meg selv på Hjelpeforeningens neste kveldsmøte. Jeg sa at jeg ville komme, men på grunn av min begrensede engelsk forsto jeg ikke at jeg skulle ha med meg noe å vise frem.

Da jeg kom til møtet, forsto jeg straks hva som var forventet av meg. Tre bord var satt frem med duker og blomster. På en stor plakat sto det: “Bli kjent med søstre”. På ett av bordene sto det “Søster Tuckett”. Men jeg hadde ikke med noe til å sette på bordet. Jeg prøvde å skjule tårene som dannet seg i øynene.

Jeg var allerede lei meg hver gang jeg var på et nadverdsmøte fordi jeg ikke helt forsto det som ble sagt. Jeg tenkte ofte: ”Hvorfor er jeg her?” Så da jeg kom til dette Hjelpeforenings-møtet og forsto bommerten min, følte jeg at jeg aldri mer skulle komme til kirken. Jeg ønsket at jeg kunne forsvinne, men jeg måtte fortelle Hjelpeforeningens leder at jeg ikke var forberedt.

“Unnskyld meg,” sa jeg. “Jeg forsto det ikke, og jeg har ikke noe å sette på bordet mitt.”

Hun så vennlig på meg og sa: “Det gjør ingen ting – jeg er bare glad for at du er her.” Så ga hun meg en klem.

Jeg ble trøstet, og Ånden fortalte meg at det hun hadde sagt, var et budskap fra min himmelske Fader – at han elsket meg og var glad for at jeg var der. Jeg forsto ikke engelsk særlig godt, men Ånden gjorde at jeg forsto hennes budskap.

På grunn av denne følelsen endret jeg straks min beslutning. Jeg sa til meg selv: “Hvis min himmelske Fader elsker meg så høyt og ønsker at jeg skal komme til kirken, vil jeg gjøre det, uansett hvor vanskelig det er.”

Fra da av var min mann og jeg tilstede på alle møtene i Kirken. Jeg bestemte meg også for å lære engelsk. Gradvis forsto jeg engelsk bedre og lærte å snakke det.

Jeg er takknemlig mot søsteren som meddelte meg et budskap fra min himmelske Fader på dette avgjørende tidspunkt i mitt liv. Nå, 15 år senere, virker jeg i Hjelpeforeningens distriktspresidentskap i et engelsktalende distrikt i Japan og har fått opplæring av Kirken til å bli tolk.