Noah

“[Noah] kommer nest etter Adam i prestedømmets myndighet. Han ble kalt av Gud til sitt embede og var alle levendes far på sin tid.”¹ – Profeten Joseph Smith

Min far ga meg navnet Noah, som betyr ”hvile”, fordi han trodde jeg ville bringe min familie trøst. Jeg levde i en mørk tid hjemsøkt av vold, hat og andre synder.²

Gud varslet meg om at en vannflom ville utrydde de ugudelige, og ga meg instrukser om å bygge en ark og samle mat og dyr. Med hjelp fra mine tre sønner og ved inspirasjon fra Gud arbeidet jeg på skipet de neste 120 årene. Det var ikke engang noen antydning til regn.³

Jeg forkynte også omvendelse og håpet at noen ville lytte og unnslippe flommen. Fra den gang Enok ble bortrykket og til vannflommen ble mange trofaste tatt opp til himmelen uten å smake døden, men andre nektet å omvende seg.⁴

Da min familie endelig gikk ombord i arken, forseglet vi døren og åpnet den ikke igjen før regnet opphørte og bakken ble tørr, nesten et å senere.⁵ Da vi gikk ut av arken, opprettet Gud en pakt om at han aldri skulle la en vannflom dekke jorden igjen. En regnbue kom til syne på himmelen som et symbol på hans løfte. Han befalte oss å bli mange og fortsette å etterleve evangeliet, og jeg ble den annen far for den menneskelige rase.⁶

Mange hundre år senere, som en engel ved navn Gabriel,⁷ kunngjorde jeg for presten Sakarias at han skulle bli far til døperen Johannes, og jeg viste meg for Maria og fortalte henne at hun skulle føde Frelseren.⁸

Mitt liv viser at selv i vanskelige tider vil du aldri stå alene hvis du følger Gud. Livets flommer vil til slutt avta, og du vil se evangeliets skjønnhet i livet, i likhet med regnbuen som hvelver seg på himmelen.