2012
Med tro på Gud er jeg aldri alene
Februar 2012


Med tro på Gud er jeg aldri alene

«Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn» (Romerbrevet 8:16).

«Du er aldri alene når du har tro på Jesus Kristus og vår himmelske Fader.» Jeg har hørt lignende uttalelser mange ganger, men har aldri tidligere forstått dem så fullt og helt som i dag.

Enhver person står til slutt overfor det uunngåelige faktum at han eller hun en dag kan bli alene. På grunn av skilsmisse, barn som flyttet hjemmefra, og tidlig pensjonering kom denne dagen tidligere for meg enn jeg hadde ventet. Den vanskeligste hindringen jeg måtte overvinne, var å leve med en slik brå stillhet og tomhet etter mange år med dyrebar tid sammen med familie og venner, ektefelle og barn og medarbeidere.

Jeg gledet meg over besøk av mine hjemmelærere og besøkende lærerinner og andre venner, men det meste av tiden følte jeg meg fullstendig alene, og jeg likte det ikke. Den konstante stillheten frembragte til slutt en veldig strøm av tårer. Jeg hadde ikke noe annet sted å finne trøst enn på mine knær i bønn.

Etter å ha anropt min himmelske Fader i noe som syntes som timer, begynte en forandring å finne sted i meg, og jeg følte min himmelske Faders ånd. For en stund avtok mine tårer idet jeg følte hans kjærlighet gjennomtrenge min sjel. Jeg visste at han forsto mitt vemod, og det gjorde at jeg følte meg vel nok til å gråte enda mer, slik et barn som har falt, gråter når det ser sin mor. Jeg begravet mitt hode i det jeg innbilte meg var min himmelske Faders fang, og visste at han var villig til å trøste meg så lenge jeg trengte det. Det hendte at jeg fikk noen flyktige tanker om at jeg var for gammel til å oppføre meg slik. Men jeg visste at det ikke spilte noen rolle for min himmelske Fader hvor gammel eller ung jeg var. Jeg visste bare at han forsto meg og alltid ville være der for meg.

I dag verdsetter jeg stillheten, selv om jeg fremdeles ville foretrekke å være gift. Jeg lytter til havets bølger og betrakter solnedgangen. Jeg stopper virkelig opp og lukter på rosene. Jeg lytter og handler ifølge Åndens veiledning. Jeg er ikke redd for å være alene, for jeg er ikke alene så lenge jeg tror på min himmelske Fader og Jesus Kristus. Jeg ser min himmelske Faders ånd og Jesus Kristus i nesten alt jeg gjør.

«Gjennom tro på Jesus Kristus og vår himmelske Fader er du ikke alene.» Disse ordene har en ny og dyp mening for meg i dag, og jeg vet uten tvil at jeg aldri er alene. Jeg er Hans datter, og Han elsker meg.

Fotoillustrasjon av Robert Casey