Evangeliet ga meg fred

Sina Rogers, New Zealand

Min familie sluttet seg til Kirken da jeg var seks år gammel, og vi ble beseglet i templet da jeg var åtte. Mine foreldre underviste meg flittig i vår nye tros læresetninger, så da jeg vokste opp, visste jeg at bønn, personlig skriftstudium og andre aspekter ved evangeliet kunne bringe stor fred.

Men det var først under min misjon jeg virkelig kom til å verdsette frelsesplanen. Mens jeg var på misjon i Australia, døde min far. Da misjonspresidenten kom for å fortelle meg hva som hadde hendt, ga han meg en prestedømsvelsignelse som i stor grad dreide som om frelsesplanen. Denne velsignelsen, sammen med personlig studium de neste dager, uker og måneder, hjalp meg å lære om og verdsette denne storartede læresetningen mer enn noen gang tidligere. Jeg ble i stand til å betrakte min situasjon gjennom frelsesplanens lys, og jeg ble i stand til å forstå hvor strålende den virkelig er. Frelsesplanen har siden betydd så mye for meg.

Etter hvert som jeg har fortsatt å studere Skriftene etter misjonen, har jeg oppdaget at mye av Guds ord vitner om hans «lykkens store plan» (Alma 42:8). Jeg vet at det er et liv etter døden og at vi kan være sammen med våre kjære igjen etter dette liv. Å vite at min mor, far og mine søsken og jeg er beseglet, gir meg stor trøst.

Livet gir oss smertefulle erfaringer, men livet trenger ikke være hardt. Jesu Kristi evangelium gjør alt langt lettere. På grunn av det vet jeg at jeg kan føle fred og trøst til alle tider, uansett hva som hender meg i livet.

Da misjonspresidenten kom for å fortelle meg hva som hadde hendt, ga han meg en prestedømsvelsignelse som i stor grad dreide som om frelsesplanen.