Hvordan hjelper jeg dette barnet?

Av Danyelle Ferguson

Arbeider du med Primær-barn som er mentalt funksjonshemmet? Her følger noen forslag til hvordan man kan undervise dem.

Mange Primær-lærere og -ledere har spørsmål om hvordan de kan hjelpe et barn med mentale funksjonshemninger, som autisme, Downs syndrom eller ADHD (attention deficit/hyperactivity disorder). De spør kanskje: Hvordan kan jeg undervise dette barnet? Skulle barnet være i samme klasserom som sine jevnaldrende? Kan barnet delta i samlingsstunden eller i aktiviteter?

Som mor til en sønn med autisme og som Primær-lærer for barn med mentale funksjonshemninger, har jeg lært mye om hvordan vi kan dekke disse barnas behov. Følgende prinsipper er bare noe av det jeg har lært. Forhåpentlig vil de være nyttige når du prøver å hjelpe og inkludere alle barn i Primær i din menighet eller gren.

Tjen slik Jesus gjorde

Vår Frelser viste oss hvordan vi skal tjene andre ved å tilpasse sitt budskap og sine handlinger etter personlige behov.¹ For eksempel, da han besøkte nephittene, samlet han deres små barn rundt seg og «tok [dem], en for en og velsignet dem og ba til Faderen for dem» (3 Nephi 17:21; uthevelse tilføyd). Deretter kom engler og «omringet disse små» med ild fra himmelen og «betjente dem» (3 Nephi 17:24).

Vi tar del i Herrens tjeneste når vi underviser alle barn. Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum minner oss på følgende: «Vi som har blitt betrodd dyrebare barn, er blitt gitt en hellig, edel forvaltning, for vi er de personer Gud har utpekt til å omgi dagens barn med kjærlighet og troens ild og kunnskap om hvem de er.»² Når vi oppfyller vårt ansvar for å hjelpe barn med funksjonshemninger, vil Herren hjelpe oss å legge vår tjeneste og undervisning til rette for den enkelte for å dekke deres behov.

For å forstå deres behov bedre kan Primær-ledere og -lærere snakke med barnet og dets foreldre, noe som er en fin anledning for læreren til å bli venn med barnet. Hjemmet er ofte det beste stedet å bli kjent på. Der føler barnet seg trygt og vil mer sannsynlig slutte seg til nye personer.

Få opplæring og arbeid sammen

Lærere og ledere skulle ta seg tid til å lære om barnets funksjonshemning. Et utmerket sted å starte er på Kirkens nettsted lds.org/disability (tilgjengelig på flere språk), der de kan lese oversikter over bestemte funksjonshemninger, lære undervisningsmetoder og finne ytterligere ressurser.

Etter å ha utforsket nettstedet kan lærere og ledere igjen komme sammen med barnets foreldre for å dele ideer, drøfte bekymringer og sette seg mål. Foreldrene kan komme med opplysninger om sitt barn som vil hjelpe lærere å lykkes, som hvordan barnet kommuniserer, hvilke aktiviteter det liker og hvilke som må unngås, og hvordan man kan oppmuntre til passende oppførsel. Det er svært viktig å samarbeide med foreldrene for å etablere enhet, samarbeid og vedvarende dialog som er nødvendig for å hjelpe et barn med funksjonshemninger best.

Lærere og ledere skulle også rådføre seg med sine prestedømsledere etter hvert som de finner måter å tjene barnet på. Da vår sønn fikk diagnosen autisme, visste vi ikke hvordan han ville klare overgangen fra Barnestuen til en Primær-klasse sammen med jevnaldrende. En søster i menigheten som var skolelærer, snakket med biskopen og Primær-presidenten og tilbød seg å være støtteperson for vår sønn. Primærpresidenten, et medlem av biskopsrådet, min mann og jeg kom sammen med henne, og hun snakket med oss om hvordan vi kunne hjelpe vår sønn. Vi satte oss mål og utarbeidet en plan for å hjelpe ham å forstå Primærs rutiner. Vi måtte ofte tilpasse planen gjennom de neste tre årene, men etter hvert som han lærte å forstå hva som skjedde rundt ham, ble han mer interessert i å være sammen sine jevnaldrende og delta i leksjonene. Denne søsterens forståelse og plikttroskap la fundamentet som vår sønn fortsetter å stå på. Hennes kjærlighet og vennskap lærte ham at han er et elsket Guds barn. Takket være dette fortsetter han å se på kirken som et sted der han kan være seg selv og bli elsket.

Utvikle vennskap og tillit

Som lærere kan vi «følge Frelserens eksempel, og tilby håp, forståelse og kjærlighet til funksjonshemmede personer.»³ Etter hvert som vi viser ekte interesse for barn med funksjonshemninger, vil vårt vennskap med dem styrkes.

Barn med mentale funksjonshemninger kommuniserer kanskje annerledes enn andre. Når lærere tilpasser seg et barns personlige kommunikasjonsmetode, blir de i stand til å utvikle tillit og vennskap og bli mer effektive som lærere. Her er to måter å forbedre kommunikasjonen på:

Ha ansiktet ditt i nivå med barnets.⁴ Når voksne gjør det, blir ikke barnet så lett skremt og føler seg mer inkludert. Det hjelper også barn som har vanskelig for å konsentrere seg i en gruppe. Læreren eller støttepersonen kan fange barnets oppmerksomhet og forklare en setning eller to angående leksjonen av og til i klasseperioden.
Finn ut om barnets interesser. Barn føler seg verdsatt når andre viser interesse for ting de liker. Barn med funksjonshemninger blir ofte knyttet til bestemte ting, som et bestemt leketøy, et dyr eller en lek. En lærer kan be barnet snakke om sine interesser og henvise til denne interessen i leksjonen. Selv om barnet ikke snakker, kan læreren likevel snakke om det som interesser det.

Integrer

I de fleste tilfeller skulle et barn med mentale funksjonshemninger gå i sin regulære Primær-klasse. Dette er viktig både for barnet og de jevnaldrende. Integrering bidrar til at barnet lærer passende omgang med andre og hvordan man oppfører seg i kirken, og forbereder det på overgangen til klasser for de unge. Jevnaldrende som er i klasse sammen med dem, får anledninger til tjeneste og til å høste den unike innsikt som barn med funksjonshemninger kan gi. Å tilbringe tid sammen oppmuntrer også til vennskap – en viktig del av å føle seg inkludert og ønsket i kirken.

Da vår sønn var i førskolealder, satt ofte en liten pike ved siden av ham i Primær. Hun laget kort og bilder til ham hvis han ikke var tilstede i klassen. Sønnen vår kunne ikke si oss hennes navn, men han pleide ta henne i hånden og kalle henne «min venn». Deres vennskap ga henne anledninger til å tjene og bidro til at han likte å komme til kirken.

For å gjøre det lettere å utvikle vennskap kan foreldre eller lærer velge å presentere barnet for de jevnaldrende den første dagen i klassen og snakke om barnet som en person – fortelle om dets talenter, ferdigheter og favorittaktiviteter. Deretter kan de snakke om funksjonshemningen, slik at de andre i klassen forstår barnets behov og oppførsel som for dem er uvanlig. Hvis foreldre og ledere i Kirken åpent forklarer dette, vil de jevnaldrende ofte føle seg mer vel med å bli venner med barnet.

Overvei å ta kontakt med eksperter som kan hjelpe Primær-lærere å utarbeide en plan for at barnet kan bli mer fullt ut involvert. Noen ganger vil barnets lærer på skolen være villig til å komme sammen med foreldrene og Primær-ledere for å forklare dem hvilke teknikker som har vært effektive for barnet på skolen. Læreren kan også være villig til å komme til kirken for å vise brukte teknikker.

I noen få tilfeller kan det gjøres unntak slik at barnet blir undervist separat, eller andre tilpasninger kan gjøres. Primær-delen av Serving in the Church på LDS.org gir ytterligere veiledning om dette.⁵

Støtte i klasserommet

Det kan være en utfordring å dekke ethvert barns behov i en hvilken som helst Primær-klasse. Når et barn med funksjonshemninger er en del av denne gruppen, kan det være nødvendig å kalle en hjelpelærer eller assistent. Hjelpelærerne kan undervise i leksjonen og hjelpe barnet etter tur, eller en assistent kan bli kalt til å arbeide spesielt med det funksjonshemmede barnet. Primær-arbeidere skulle koordinere leksjonsplanene, utvikle et system for kommunikasjon og drøfte hvordan de vil håndtere forskjellige situasjoner som kan oppstå. Som alltid er bønn, kommunikasjon og planlegging avgjørende for å få et godt samarbeid og sørge for en oppbyggende undervisning.

Når det blir kalt en hjelpelærer eller assistent, må det tas i betraktning at foreldrene arbeider med sitt barn og hanskes med utfordringene som følger når man oppdrar et funksjonshemmet barn, 24 timer i døgnet. De kan trenge en anledning til å være tilstede i sin Søndagsskole-klasse eller være involvert i andre kall. Dette lille avbrekket kan hjelpe dem å fornye sin energi og forberede dem på å møte utfordringene i kommende uke.

Tilpass leksjonsplaner

I Kirkens håndbok står det at «ledere og lærere skulle inkludere funksjonshemmede medlemmer i møter, klasser og aktiviteter så langt det lar seg gjøre. Leksjoner, taler og undervisningsmetoder skulle tilpasses til den enkeltes behov».⁶ Å undervise leksjoner slik at de dekker alle klassemedlemmenes behov, krever bønn, kreativitet og innsats.

Begynn med å finne ut hvordan barnet lærer best. Lenken til hjelpemidler for ledere og lærere (Leader and Teacher Resources link) på lds.org/disability inneholder informasjon om hvordan man tilpasser leksjoner. Ytterligere forslag er regnet opp under hver funksjonshemning. Primær-delen under Serving in the Church på LDS.org er et annet utmerket hjelpemiddel. Tilpasninger som gjøres for et funksjonshemmet barn, vil også være nyttige for de andre barna. Disse fremgangsmåtene har fungert for meg:

Visuelle hjelpemidler: Mange barn lærer visuelt, noe som betyr at bilder eller gjenstander hjelper dem å forstå. Hjelpelæreren eller assistenten kan sitte ved siden av det funksjonshemmede barnet og vise tegninger eller bilder under leksjonen for å illustrere det som blir undervist. Hvis barnet liker å tegne, vil det kanskje like å ha et blankt ark sammen med assistenten. Sammen kan de tegne ting som nevnes i leksjonen.
Auditiv: Barn som lærer ved å lytte, liker å høre historier. De liker også at læreren bruker stemmen sin for å gjøre historien levende – hviske, gispe forbauset eller snakke litt hurtigere når det er spennende. Det kan være nødvendig for lærere å forenkle eller forkorte historiene i leksjonene, slik at et funksjonshemmet barn forstår og kan forbli interessert. Overvei å fortelle historien og deretter trekke frem prinsippene i den og anvende dem på en reell situasjon eller en historie eller hendelse som barnet er kjent med.
Taktil: Barn som lærer ved å berøre, liker å holde gjenstander og føle dem. Hvis en historie i leksjonen finner sted utendørs, kan læreren ta med en glatt sten, kvist eller et utstoppet dyr å vise frem etter hvert som historien fortelles, og deretter sende gjenstanden rundt så alle kan holde og undersøke den etter tur. Tegninger og sider til fargelegging er andre nyttige og konkrete gjenstander.

Delta i samlingsstunden og andre aktiviteter

Det er viktig for funksjonshemmede barn å delta. Vær kreativ når det gjelder å involvere dem i skriftsteder, bønn og taler som blir holdt etter tur i samlingsstunden. Hvis et barn har vanskelig for å snakke, kan det for eksempel bruke bilder for å kommunisere. Eller noen barn liker kanskje å stå på podiet, men er for sjenerte eller uvillige til å si noe. I dette tilfellet kan du la barnet stå på podiet og fryde seg over å være der, mens mor eller far hjelper til ved å si det som skal sies. Barnet kan hjelpe til ved å holde bildene som hører til talen, eller ved å være et eksempel på når man skal folde hendene eller armene for å holde bønn.

Her er noen andre aktiviteter og tilpasninger du kan overveie:

Primærs nadverdsmøtepresentasjon. Et funksjonshemmet barn kan trenge ekstra støtte og fleksibilitet fordi nadverdsmøtepresentasjonen ikke er en del av vanlig rutine. Å involvere barnet i flere øvelser vil bidra til at det venner seg til forandringene. Det er klokt å la barnet sitte ved siden av assistenten, så denne kan gi beskjed før sanger eller barnets taleoppdrag. Hvis barnet lett blir overveldet av støy eller visuell stimulasjon som følger ved å se forsamlingen, kan dere reservere en sideplass nær forhøyningen for barnet og assistenten. På denne måten kan barnet fargelegge, se i bildebøker eller gå ut og ta en pause uten å forstyrre andre barn. Dette gjør det også mulig for barnet å gå frem og si sin del eller synge og så gå tilbake til benken for å roe ned. Et annet barn klarer kanskje fint å sitte på forhøyningen, men trenger noe å fingre med, som to eller tre binderser eller en glatt, liten sten å holde i fanget. Dette er nyttig for barn som har vanskelig for å være oppmerksomme i store grupper.
Samlingsstund. Hvis et barns klasse får i oppdrag å delta i samlingsstunden, må du forsikre deg om at det funksjonshemmede barnet blir inkludert på en måte det føler seg vel med. Hvis klassen skal vise en sketsj, kan barnet få en liten rolle, eller det trenger ikke si noe, men ganske enkelt det å kle se ut som de andre barna, vil hjelpe det å føle seg inkludert. Det er viktig for barnet å ha felles opplevelser med sine jevnaldrende for å utvikle et nært forhold.
Ekstra programmer. Hvis Primær deltar i en aktivitet, for eksempel en talentaften i menigheten eller grenen eller et juleprogram, og det funksjonshemmede barnet har problemer med høye lyder eller fulle rom, kan barnets klasse være først på programmet. Da er det opp til foreldrene om de vil ta barnet hjem før det blir overveldet.

Høst velsignelsene

Takket være min autistiske sønn har jeg fått et nytt perspektiv på hva det betyr å være et Guds barn. Jeg har lært at min himmelske Fader virkelig kjenner og elsker hver enkelt av oss. Han kjenner våre behov og gir foreldre og ledere tilskyndelser gjennom Den hellige ånd til å ta oss av og være til velsignelse for våre familier og barna vi arbeider med. Jeg har også fått stor kjærlighet til og verdsetter høyt vår sønns Primær-lærere og ledere i Kirken som har tatt seg tid til å bli venner med ham. De er strålende eksempler på Frelserens kjærlighet.

Å undervise et mentalt funksjonshemmet barn krever ekstra tid og innsats, og det medfører til tider frustrasjon. Men ved hjelp av bønn, inspirasjon og tillit til Herren kan vi lykkes når vi fullfører vår forvaltning og hjelper disse spesielle barna.

Seks år gamle Courtney T., som har Downs syndrom, holder tale i Primær og får hjelp av sin bror Justin. I Kirkens håndbok står det at «leksjoner, taler og undervisningsmetoder skulle tilpasses til den enkeltes behov».

Forfatteren Danyelle Ferguson med sin sønn Isaac, som har autisme.

Emily S. og hennes fire år gamle sønn, Landon, som har gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (pervasive developmental disorder), snakker med Primær-president Debra Maloof om ting Landon liker og effektive metoder for å undervise ham. Å hjelpe et funksjonshemmet barn lykkes best når barnet og dets foreldre og ledere har et godt og harmonisk samarbeid.

Å være integrert i en Primær-klasse hjelper både et mentalt funksjonshemmet barn og dets jevnaldrende. Her leser Audrey S. i Skriftene sammen med Isaac.

Brooklyn C. (nr. tre fra venstre), fire år, som er autistisk, elsker sangstunden i Primær. Foreldrene sier at hun alltid har reagert godt på musikk, og at fingrene brukes gjør det enda mer interessant for Brooklyn og andre barn.

T.v.: Foto: Robert Casey; t.h.: Foto: Erin Jensen

Fotos: Robert Casey