«Er ikke dette den faste jeg finner behag i?»
Gjennom en undersøkerfamilies eksempel lærte jeg at Herrens løfter er sikre når vi adlyder fasteloven med tro og hensikt.
Jeg var på heltidsmisjon i Texas, USA, da jeg for første gang leste Jesaja 58. Her forklarer Herren læresetningen om fasteloven og regner opp nesten 20 spesielle velsignelser for dem som er lydige mot hans lov. Før misjonen hadde jeg sett mange av disse velsignelsene i mitt eget liv og i venners og familiemedlemmers liv. Likevel var det gjennom en undersøkerfamilies eksempel og tro det virkelig gikk opp for meg hvor reelle Herrens løfter er når vår faste er akseptabel for ham.
«Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg» (Jesaja 58:9).
Da min ledsager og jeg begynte å undervise Corina Aguilar, hadde hun allerede uttrykt et ønske om å komme til kirken. Etter at hun hadde lært om evangeliets gjengivelse og lest og bedt angående Mormons bok, følte hun at Kirken var sann. Det var bare én ting som holdt henne igjen: hennes mann, Manuel.
Corina ville ikke komme til kirken alene – hun var fast bestemt på at hele hennes familie skulle lære om evangeliet sammen. Men Manuel hadde lange arbeidsdager, og når han kom hjem, var å lytte til et par misjonærer det siste han ønsket å gjøre.
Corina begynte å be om at Manuel ville få et ønske om å høre på oss, men ukene gikk uten noen endring i hans holdning. Så etter avsluttet leksjon en dag spurte Corina oss angående faste. Vi var sent ute til en annen avtale, så vi forklarte kort at når vi faster, går vi uten mat eller drikke over to påfølgende måltider. I løpet av denne tiden ber vi vår himmelske Fader om hjelp og veiledning for oss selv eller for andre. Vi lovet å undervise henne mer under vårt neste besøk og skyndte oss avgårde.
Noen dager senere besøkte vi Corina igjen. Under leksjonen overrasket hun oss da hun sa bedrøvet: «Jeg tror ikke jeg kan faste.» Hun forklarte at etter vårt forrige besøk hadde hun fastet. Hun hadde unnlatt å spise frokost og lunsj og hadde så spist middag. Etter det måltidet hadde hun begynt igjen og hadde ikke spist noe før neste dags middag. Dette hadde hun gjort i tre dager. «Jeg prøvde virkelig,» fortalte hun oss, «men det var så vanskelig.»
Vi var forbløffet over hennes tro og forklarte raskt at vanligvis faster en person bare én dag. Vi var nysgjerrige etter å få vite hva som var motivet for et slikt offer, og spurte så: «Corina, kan vi spørre hva du fastet for?»
«For min mann,» svarte hun.
Vi var imponert over hennes ønske om å følge Herrens befalinger og søke velsignelser for sin familie. Eldste Joseph B. Wirthlin (1917-2008) i De tolv apostlers quorum forkynte: «Når vi faster, har ofte våre rettferdige bønner og anmodninger større kraft.»1 Slik var det med Corina. Neste uke gikk Manuel med på å høre på oss. Selv om han var skeptisk, begynte han også å be etter at han hadde lært om frelsesplanen. Han hadde til og med et eksemplar av Mormons bok liggende i bilen sin og leste i den i pausen på arbeidet. Til slutt begynte Corina, Manuel og deres tre barn å komme til kirken sammen.
«Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri» (Jesaja 58:6).
Selv om Manuel gjorde stor fremgang, strevde han med Visdomsordet. Han hadde drukket alkohol siden han var ung. Det var ikke bare vanskelig for ham å slutte, men han fryktet også å bli latterliggjort av sine venner.
Corina følte seg også kuet av mannens vane, og i mange år hadde hun strevd med å hjelpe ham. Etter å ha funnet ny tro og med et vitnesbyrd om kraften i faste, begynte hun nå å faste regelmessig for at Manuel skulle få styrke til å adlyde Visdomsordet.
Corinas kjærlighet til sin mann minnet meg om historien i Det nye testamente der en far tryglet apostlene om å helbrede hans syke sønn. Selv om de viste tro, var de ikke i stand til å utføre miraklet. Men Herren helbredet barnet og forklarte etterpå at «dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste» (Matteus 17:21).
Og det var gjennom bønn og faste Manuel gradvis opparbeidet styrke til å bryte med sin vane. Selv om han til å begynne med ble latterliggjort av sine venner, fikk de snart større respekt for ham da han viste sin lojalitet overfor Herren ved å følge hans bud.
«Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken… Du skal bli som en vannrik hage» (Jesaja 58:11).
I tillegg til å sørge for hjelp, styrke og veiledning fra Herren, gir faste muligheten til «at du tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel» (Jesaja 58:10) gjennom et generøst fasteoffer. President Marion G. Romney (1897-1988), førsterådgiver i Det første presidentskap, sa: «Gi generøse gaver for at du selv må kunne vokse… Jeg lover enhver av dere som vil gjøre dette, at dere vil øke deres egen velstand, både åndelig og timelig.»2
Mens familien Aguilar forberedte seg til dåp, ble deres tro satt på prøve på mange måter. Kort tid etter at de hadde bestemt dåpsdato, mistet Manuel jobben, og han og Corina visste ikke hvordan de skulle betale husleie og offentlige avgifter, for ikke å nevne mat til barna. Selv om de fikk noe økonomisk hjelp av familien, var det ikke nok til å dekke alle deres økonomiske forpliktelser.
Da de ikke så noen annen utvei, bestemte ekteparet seg for å ha et garasjesalg. Først solgte de de få luksusgjenstandene de hadde i leiligheten, og deretter begynte de å selge alt de bare kunne unnvære. Etter en ukes tid hadde de klart å få inn nok penger til å betale leien for den måneden, men var fremdeles redde med tanke på hvordan de skulle klare de neste månedene.
Det varte ikke lenge før medlemmene i grenen kom til hjelp. Grenspresidenten snakket med Manuel for å få vite hva mer hjelp de trengte. Og som gren gjorde de alt de kunne for å hjelpe familien Aguilar gjennom situasjonen.
Etter hvert som familien Aguilar fortsatte å følge budene og gjorde alt de kunne for å forsørge familien, mottok de mange velsignelser – innbefattet nye jobbmuligheter. De lærte at selv i vanskelige tider, lover Herren at han vil sørge for oss hvis vi er lydige.
«Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden… Din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp» (Jesaja 58:8).
Den 9. november 2008 gikk Manuel, Corina, Jovani og Lupito Aguilar ned i dåpens vann. Den yngste, Mariela, så frem til å fylle åtte og bli døpt. Manuel mottok snart Det aronske prestedømme og senere Det melkisedekske prestedømme.
Et år senere var Manuel og Corina i templet for å motta sin begavelse, og de forbereder seg nå til å reise tilbake til templet og få sine barn beseglet til seg.
«Grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise» (Jesaja 58:12).
Som de første medlemmer av Kirken i sin familie er Manuel og Corina pionerer, som gjennom sitt eksempel på tro og tjeneste etablerer et rettferdig mønster for sine etterkommere og andre. De har ikke bare hjulpet sine barn å motta evangeliets velsignelser, men de har også vist venner og slektninger den glede de har opplevd i livet gjennom lydighet mot budene. Noen har også hørt på misjonærene og blitt døpt.
Faste åpner døren til enestående velsignelser av styrke og trøst. I likhet med familien Aguilar møter vi alle prøvelser og vanskeligheter når vi gjør vårt ytterste for å følge Frelseren. Vi kan streve med å overvinne personlige svakheter eller fristelser, eller plages på grunn av andres feil. Vi kan føle oss nedfor på grunn av fysisk eller følelsesmessig smerte, eller vi må holde ut perioder med økonomiske vanskeligheter. Uansett hvilken byrde vi bærer, hjelper fasten oss å «[kaste] på Herren det som tynger [oss], han skal holde [oss] oppe» (Salme 55:23). Når vi adlyder fasteloven med tro og hensikt, vil vi i vårt eget liv bli vitne til velsignelsene som loves i Jesaja 58.
Vi var nysgjerrige etter å få vite motivet for et slikt offer, og spurte Carina hva hun hadde fastet for. «For min mann,» svarte hun.
Gjennom bønn og faste fikk Manuel gradvis styrke til å frigjøre seg fra sin vane, og familien Aguilar forberedte seg til dåp.
Illustrert av Michael Malm