Er denne boken fra deg?
Cynthia Ann Lee, Nevada, USA
Jeg hadde nettopp fylt 21 og arbeidet som kelner i en restaurant ved en skibakke. En ettermiddag da jeg gjorde rent i spisesalen, rakte en annen kelner meg en bok og sa at han gjerne ville gi meg den. Jeg takket og tok imot boken.
Jeg så på permen: Mormons bok. Min nysgjerrighet ble vekket, så jeg bestemte meg for å gå ut på kjøkkenet og titte på den. Innenfor omslaget fant jeg et kort som kelneren hadde skrevet til meg. Der hadde han skrevet at Mormons bok var en sann bok om Jesu Kristi evangelium og at han visste jeg ville bli grepet av den. Jeg bestemte meg for å begynne å lese straks.
Mens jeg leste, falt en underlig, fredelig følelse over meg. Jeg hadde ikke følt slik når jeg hadde lest noen annen bok enn Bibelen. Jeg hadde først tenkt å lese noen få sider, men dette ble raskt til noen kapitler. Jeg kunne ikke legge boken fra meg. Så kom jeg til 1 Nephi 15:11: «Husker dere ikke hva Herren har sagt? Hvis dere ikke forherder deres hjerter, men ber til meg i tro, stoler på at dere skal motta og holder mine bud med flid, skal disse ting visselig gjøres kjent for dere.»
Jeg måtte vite om denne boken var sann. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle henvende meg til Gud i bønn, så jeg så bare opp i kjøkkentaket og spurte: «Er denne boken fra Deg?» Straks følte jeg et bestemt svar: «Ja.» Jeg husker at jeg tenkte: «Åh. Jeg tenker jeg skal lese hele boken!»
Tre måneder senere hadde jeg lest ut Mormons bok, og jeg kjørte for å besøke min far i California. Ikke langt fra hans hus kjørte jeg forbi en bygning med et mosaikkbilde på veggen som jeg gjenkjente. Raskt snudde jeg og kjørte inn på parkeringsplassen og fant en mann utenfor.
«Hvorfor er Lehis syn om livets tre på bygningen din?» spurte jeg. Da introduserte han meg for sin kirke, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Jeg trakk frem min Mormons bok fra bilen og begynte å stille ham spørsmål om alle skriftstedene jeg hadde satt sirkel rundt mens jeg leste. Han roet meg ned og forklarte at Kirken hadde misjonærer som viet to år av sitt liv til å besvare slike spørsmål.
Jeg ga ham min fars adresse, og senere kom to eldster for å besøke meg. Jeg ble imponert over at de ivrig besvarte alle mine spørsmål. Jeg ble enda mer imponert over at de nye begrepene de lærte meg, virket kjente for meg og at jeg nå mintes dem igjen. Fem uker senere ble jeg døpt og ble medlem av Kirken.
32 år har gått siden da, og jeg leser fremdeles Mormons bok daglig. Den har vært en stadig kilde til lys og veiledning for min familie og meg. Jeg er så takknemlig mot oldtidens profeter som risset Guds ord inn på gullplater, mot Joseph Smith som utholdt forfølgelse og prøvelser for å oversette og utgi dens sannheter, og for en kelner som hadde mot til å gi meg en Mormons bok den dagen.