Herrens milde barmhjertighet
Fra en tale ved generalkonferansen i april 2005.
Trofasthet og lydighet gjør oss i stand til å motta disse viktige gavene, og ofte hjelper Herrens tidspunkt oss til å gjenkjenne dem.
Jeg har gjentatte ganger tenkt over dette verset i Mormons bok: «Men se, jeg, Nephi, vil vise dere at Herrens milde barmhjertighet er over alle dem som han har utvalgt på grunn av deres tro, for å gjøre dem så mektige at de har makt til befrielse» (1 Nephi 1:20).
Jeg vitner om at Herrens milde barmhjertighet er virkelig og ikke skjer vilkårlig eller bare ved en tilfeldighet. Tidspunktet Herren velger å vise sin milde barmhjertighet på, hjelper oss ofte til både å oppfatte og erkjenne den.
Hva er Herrens milde barmhjertighet?
Herrens milde barmhjertighet er de svært personlige og spesifiserte velsignelser, den styrke, beskyttelse, forsikring, veiledning, kjærlige godhet, trøst, støtte og de åndelige gaver vi mottar fra og på grunn av og gjennom Herren Jesus Kristus. Herren avpasser i sannhet sin «barmhjertighet … etter forholdene blant menneskenes barn» (L&p 46:15).
Husk hvordan Frelseren instruerte sine apostler og sa at han ikke ville etterlate dem farløse. Han ville ikke bare sende «en annen talsmann» (Johannes 14:16), ja, Den hellige ånd, men Frelseren sa at han ville komme til dem (se Johannes 14:18). La meg si at en av måtene som Frelseren kommer til hver enkelt av oss på, er gjennom sin store og milde barmhjertighet. For eksempel, når du og jeg møter utfordringer og prøvelser, er troens gave og passende selvtillit som strekker seg utover vår egen kapasitet, to eksempler på Herrens milde barmhjertighet. Omvendelse og tilgivelse for synder og fred i samvittigheten er eksempler på Herrens milde barmhjertighet. Og den utholdenhet og styrke som gjør oss i stand til å fortsette trøstig fremover gjennom fysiske begrensninger og åndelige vanskeligheter, er eksempler på Herrens milde barmhjertighet.
På en stavskonferanse nylig kom Herrens milde barmhjertighet til uttrykk i det gripende vitnesbyrdet til en ung hustru og mor til fire hvis mann var blitt drept i Irak i desember 2003. Denne trofaste søsteren fortalte at hun, etter å ha blitt underrettet om mannens død, hadde fått julekort og hilsen fra ham. Midt oppe i denne harde virkeligheten med et plutselig forandret liv fikk denne gode søsteren i rett tid en god påminnelse om at familier virkelig kan være sammen for evig. Med tillatelse siterer jeg fra dette julekortet:
«Til verdens beste familie! Ha en fin tid sammen, og husk julens sanne betydning! Herren har gjort det mulig for oss å være sammen for evig. Så selv når vi er fra hverandre, vil vi likevel være sammen som familie.
Gud velsigne og bevare dere alle, og la denne julen være vår kjærlighetsgave fra oss til ham i det høye!!!
Kjærlig hilsen fra pappa og din hengivne ektemann»
Mannens henvisning til at de var langt fra hverandre, viste selvfølgelig til adskillelsen på grunn av hans militæroppdrag. Men for denne søsteren var det som en røst fra støvet fra en avdød evig ektefelle og far kom med sårt tiltrengt åndelig forsikring og vitnesbyrd. Som jeg har nevnt, viser ikke Herrens milde barmhjertighet seg tilfeldig eller bare ved et sammentreff. Trofasthet, lydighet og ydmykhet innbyr mild barmhjertighet, og ofte er det Herrens tidspunkt som gjør oss i stand til å gjenkjenne og verdsette disse viktige velsignelsene.
For en tid siden snakket jeg med en prestedømsleder som ble motivert til å lære navnene på alle de unge i alderen 13 til 21 i staven. Han skaffet seg fotografier av de unge mennene og kvinnene og brukte disse til å lære seg navnene mens han var på forretningsreiser og til andre tider. Denne prestedømslederen lærte hurtig alle navnene til de unge.
En natt hadde prestedømslederen en drøm om en av de unge mennene som han bare kjente fra et bilde. I drømmen så han den unge mannen kledd i hvit skjorte og med misjonærnavneskilt. Med en ledsager som satt ved siden av, underviste den unge mannen en familie. Den unge mannen holdt Mormons bok i hånden, og det så ut som han vitnet om at boken var sann. Så våknet prestedømslederen.
Under en prestedømssamling senere gikk lederen bort til den unge mannen han hadde sett i drømmen, og ba om å få snakke med ham noen minutter. Etter en kort innledning kalte lederen den unge mannen ved navn og sa: «Jeg pleier ikke å drømme. Jeg har aldri hatt en drøm om et enkelt medlem i denne staven, unntatt deg. Jeg skal fortelle deg om drømmen, og så vil jeg gjerne at du skal hjelpe meg å forklare hva den betyr.»
Prestedømslederen fortalte drømmen og spurte den unge mannen hva den kunne bety. Sterkt beveget svarte den unge mannen ganske enkelt: «Det betyr at Gud vet hvem jeg er.» Resten av samtalen mellom denne unge mannen og hans prestedømsleder var svært meningsfylt, og de ble enige om å møtes og drøfte saker med hverandre fra tid til annen de neste månedene.
Denne unge mannen mottok Herrens milde barmhjertighet gjennom en inspirert prestedømsleder. Jeg gjentar at Herrens milde barmhjertighet ikke viser seg tilfeldig eller bare ved et sammentreff. Trofasthet og lydighet gjør oss i stand til å motta disse viktige gavene, og ofte hjelper Herrens tidspunkt oss til å gjenkjenne dem.
Vi skulle ikke undervurdere eller overse kraften i Herrens milde barmhjertighet. Enkelheten, godheten og det konstante i Herrens milde barmhjertighet vil gjøre mye for å styrke og beskytte oss i de urolige tidene vi lever i nå og kommer til å leve i. Når ord ikke kan gi den lindring vi trenger eller uttrykke den glede vi føler, når det rett og slett er nytteløst å prøve å forklare det som er uforklarlig, når logikk og fornuft ikke strekker til med hensyn til å forklare livets urettferdighet, når jordisk erfaring og vurdering er utilstrekkelig til å fremkalle et ønsket resultat, og når det synes som vi kanskje er så fullstendig alene, da blir vi i sannhet velsignet ved Herrens milde barmhjertighet og gjort så mektige at vi har makt til befrielse (se 1 Nephi 1:20).
Hvem har Herren valgt til å motta hans milde barmhjertighet?
Ordet utvalgt i 1 Nephi 1:20 er viktig for å forstå begrepet Herrens milde bamhjertighet. Ordboken indikerer at utvalgt betyr en som er utpekt, foretrukket eller plukket ut. Det kan også brukes for å henvise til Guds utvalgte.1
Noen som hører eller leser dette budskapet feilaktig, kan komme til å se bort fra eller avvise tanken på at de kan ha nytte av Herrens milde barmhjertighet fordi de tror at «Jeg er ikke utvalgt og vil aldri bli det». Vi kan feilaktig tenke at slike velsignelser og gaver er ment for andre personer som viser seg mer rettskafne eller som har viktige kall i Kirken. Jeg vitner om at Herrens milde barmhjertighet er tilgjengelig for oss alle og at Israels Forløser er ivrig etter å skjenke oss slike gaver.
Å være eller bli utvalgt er ikke en eksklusiv status som blir overdratt til oss. Snarere er det du og jeg som avgjør om vi er utvalgt. Legg vennligst merke til ordet utvalgt i følgende vers:
«Se, mange er kalt, men få er utvalgt. Og hvorfor er de ikke utvalgt?
Fordi deres hjerter begjærer de ting som hører denne verden til og trakter etter menneskers ære»(L&p 121:34-35).
Jeg tror disse versene kan forstås bokstavelig. Gud har ikke noen liste over foretrukne personer som vi må håpe vårt navn en dag vil bli ført opp på. Han begrenser ikke «de utvalgte» til noen få. Men det er vårt hjerte og vår streben og vår lydighet som til sist avgjør om vi blir regnet som en av Guds utvalgte.
Enok ble undervist av Herren nettopp om denne læren. Legg vennligst merke til ordet velge i disse versene:
«Se disse dine brødre, de er mine egne henders verk, og jeg ga dem deres kunnskap den dag jeg skapte dem, og i Edens hage ga jeg mennesket dets handlefrihet.
Og til dine brødre har jeg sagt og også gitt bud at de skulle elske hverandre og at de skulle velge meg, deres Fader» (Moses 7:32-33, uthevelse tilføyd).
Som vi lærer i disse skriftstedene, var hovedhensikten med handlefrihetens gave å elske hverandre og velge Gud. Derfor blir vi Guds utvalgte og innbyr hans milde barmhjertighet når vi bruker handlefriheten til å velge Gud.
Ett av de mest velkjente og hyppigst siterte skriftsteder står i Moses 1:39. Dette verset beskriver klart og konsist vår evige Faders gjerning: «For se, dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv» (uthevelse tilføyd).
Et annet skriftsted i Lære og pakter beskriver like klart og konsist vår viktigste gjerning som den evige Faders sønner og døtre. Interessant nok ser det ikke ut til at dette verset er like godt kjent, og det blir ikke sitert så ofte. «Se, dette er din gjerning – å holde mine bud, ja, av all makt, sinn og styrke» (L&p 11:20, uthevelse tilføyd).
Så Faderens gjerning er å tilveiebringe sine barn udødelighet og evig liv. Vår gjerning er å holde hans bud av all makt, sinn og styrke – og derved blir vi utvalgte, og gjennom Den hellige ånd mottar og gjenkjenner vi Herrens milde barmhjertighet i vårt daglige liv.
Vi er velsignet med inspirert veiledning fra lederne i Frelserens kirke – aktuell veiledning for vår tid og for vår situasjon og våre utfordringer. Vi er belært, oppløftet, oppbygget, kalt til omvendelse og styrket. I likhet med dere er jeg nå ivrig etter å handle ifølge de påminnelser, den veiledning og personlige inspirasjon som vi er velsignet med. I sannhet, «Herren er god mot alle, og hans barmhjertighet er over alt han har skapt» (Salme 145:9).
Jeg er takknemlig for gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium gjennom profeten Joseph Smith og for kunnskapen vi har i dag om Herrens milde barmhjertighet. Våre ønsker, vår trofasthet og lydighet innbyr og hjelper oss å oppdage hans barmhjertighet mot oss. Som en av hans tjenere vitner jeg om at Jesus er Kristus, vår Forløser og vår Frelser. Jeg vet at han lever og at hans milde barmhjertighet er tilgjengelig for oss alle. Vi kan alle ha øyne til å se tydelig og ører til å høre klart Herrens milde barmhjertighet når den styrker og hjelper oss i disse siste dager. Måtte vårt hjerte alltid være fylt av takknemlighet for hans store og milde barmhjertighet.
Illustrasjoner: Keith Larson