Medlemmer over hele verden følger profeters råd om å arrangere en tjenestedag
I april 2011 bekjentgjorde president Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap, at Kirkens enheter overalt ville bli invitert til å delta i en tjenestedag for å markere 75-årsjubileet for Kirkens velferdsprogram. Invitasjonen kom offisielt i et brev fra Det første presidentskap som ble sendt til alle enheter. President Eyring forklarte så fire prinsipper som han sa hadde veiledet ham når han har “ønsket å hjelpe på Herrens måte” og når han har fått hjelp av andre (se “Anledninger til å gjøre godt”, Liahona og Ensign, mai 2011, 22).
Gjennom resten av 2011 reagerte medlemmer over hele verden på dette profetiske kallet, og praktiserte dermed prinsippene som president Eyring forklarte.
Prinsipp nummer 1: “Alle er lykkeligere og føler større selvrespekt når de kan forsørge seg selv og sin familie og så gjøre noe for andre.”
Blant de første stavene som reagerte på Det første presidentskaps oppfordring til å delta på en tjenestedag, var David stav i Panama, som organiserte en kriseberedskapsmesse som var åpen for alle. Arrangementet, som fant sted i april, ble støttet av en rekke offentlige etater og besto av arbeidsgrupper og demonstrasjoner om emner som hjemmelager, familiens økonomi, kriseberedskap og helse.
Det er ikke nok å bare kjenne til disse prinsippene, sier Itzel Valdez Gonzalez, som deltok på tjenestedagen. Det er også viktig å tjene andre ved å dele dem med dem.
“Tjeneste for andre er viktig for Jesu Kristi tilhengere,” sier hun. “Dette arrangementet ga Kirkens medlemmer muligheter til å bidra med sin tid og sine talenter til velsignelse for de trengende.”
Prinsipp nummer 2: “Når vi forener våre hender for å hjelpe mennesker i nød, forener Herren våre hjerter.”
Medlemmer fra Arusha gren i Tanzania bestemte seg for å utføre frivillig arbeid ved Shanga House, et tilbud som gir yrkesopplæring til funksjonshemmede og lærer dem å forsørge seg selv og sin familie.
20. august 2011 arbeidet 35 frivillige – voksne, ungdom og barn, medlemmer, undersøkere og misjonærer – sammen med funksjonshemmede og laget kunsthåndverk og smykker som senere skulle selges. De frivillige hjalp også til med husarbeid som vasking og feiing.
Like før gruppen dro, ba koordinatorene ved Shanga House dem komme til et sentralt område slik at menneskene de hadde hjulpet, kunne ta dem i hånden og takke dem. “Det var en ganske følelsesladet opplevelse,” sier søster Sandra Rydalch, som er på misjon i området sammen med sin mann, eldste Rich Rydalch. Når noen fra Shanga House ser medlemmer av grenen i byen nå, “kjenner de oss igjen, vinker og stopper for å slå av en prat,” sier søster Rydalch.
Patience Rwiza, som organiserte grenens prosjekt under ledelse av sine prestedømsledere, påpeker at aktiviteten ikke bare var nyttig for brukerne av Shanga House, men også for dem som utførte tjenesten. “Folk utviklet større kjærlighet ved å hjelpe andre, og underveis lærte de ting om samfunnet som de ikke visste før,” sier hun. “Mitt vitnesbyrd har blitt styrket etter det jeg gjorde og så – på grunn av medlemmenes deltagelse og samfunnet som sådan.”
Prinsipp nummer 3: “Engasjer deres familie i arbeidet sammen med dere, slik at de kan lære å hjelpe hverandre slik de hjelper andre.”
Medlemmer av Coimbra Portugal stav forstår at tjeneste ikke er en engangshendelse. Staven deltar i flere aktiviteter hvert år i regi av Hjelpende hender. I fjor ryddet de blant annet en offentlig park og tok Primær-barna med på besøk til andre barn som bodde på et barnehjem. I disse og andre aktiviteter er det viktig å involvere hele familier, sier Anabela Jordão Ferreira, som er leder for informasjon og samfunnskontakt i Coimbra stav.
“I våre prosjekter sier vi noen ganger at vi engasjerer personer fra 8 måneder til 88 år,” sier søster Jordão. “Det er helt sant. Vi ser mødre med spedbarn og bestefedre som har vondt for å bevege seg, men de har også et sterkt vitnesbyrd og vilje til å tjene Herren.”
Prinsipp nummer 4: “Herren sender Den hellige ånd for å muliggjøre: ‘Let, så skal dere finne’, både når det gjelder hjelp til de fattige og å finne sannheten.”
Da Michael Hatch, medlem av høyrådet i Farmington New Mexico stav, fikk i oppdrag å organisere en stavens tjenestedag etter president Eyrings oppfordring, lurte han på hvor de skulle få ideer til hvordan de kunne hjelpe de fattige i sitt lokalsamfunn. Han holdt møter med komiteen sin, og de og andre ledere på stavsplan oppfordret stavens medlemmer til å komme med ideer med hensyn til behov i lokalsamfunnet.
Roberta Rogers kjente til et spesielt behov i flere organisasjoner i området – herunder sykehuset hvor hun jobber med samfunnskontakt. Selv om en rekke klesinnsamlinger ofte ga dem nyttige tilskudd av bukser, skjorter, sko og jakker, var det likevel mange organisasjoner som trengte slikt som sokker, undertøy og pyjamaser – ting som måtte være nytt. Søster Rogers foreslo at staven skulle organisere en innsamling av slike ting.
15. oktober delte stavens medlemmer ut 1000 informasjonsark som forklarte prosjektet, inviterte lokalsamfunnet til å delta og forklarte hva det var behov for. En uke senere kom stavens medlemmer tilbake for å hente tingene, for så å bringe dem til stavssenteret for sortering og distribusjon til 10 lokale hjelpeorganisasjoner.
Dette samarbeidet dekket et presserende behov i lokalsamfunnet, sier søster Rogers. “Det var annerledes, og det hjalp folk. Og ettersom det ikke var dyrt, kunne en familie bruke noen få dollar og virkelig hjelpe noen.”
Medlemmer over hele verden planla og deltok i tjenesteprosjekter i sitt lokalsamfunn etter Det første presidentskaps oppfordring.
© 2011 ronald k. nielsen