Avlingen din vil fryse!
Ben E. Fowler, Utah, USA
Da familien vår forberedte seg til å bli beseglet i Logan Utah tempel, forpliktet vi oss på ny til å etterleve Jesu Kristi evangelium. I særdeleshet lovet vi Herren at vi alltid ville betale tiende. Kort tid etter beseglingen flyttet vi til Wyoming i USA for å prøve oss på gårdsdrift.
Det var sent i april da vi begynte å opparbeide våre 121 hektar jord. Vi brente sagebrushen, planerte og grøftet. Da vi endelig begynte å så, var det langt ut i sesongen. Jeg bestemte meg for å så bygg, som har kort vektstid.
Jeg hadde sådd til flere hektar da en av områdets kvegfarmere kom bort og sa: «Det er bortkastet tid og penger det du gjør. Det er for sent. Avlingen din vil fryse innen 21. august!»
Han tok opp en håndfull jord og fortsatte: «Du har tørket ut bakken med all din raking, brenning og planering. Frøene vil ikke spire uten fuktighet.»
Jeg visste jorden var for tørr, men vi hadde allerede investert mye av våre penger i dette prosjektet, så jeg bestemte meg for å fortsette å så. Jeg stolte på at fordi vi hadde gjort vårt beste for å bearbeide jorden og fordi vi betalte full tiende, ville vår himmelske Fader hjelpe oss. Da jeg hadde sådd overalt, knelte jeg i bønn sammen med familien og ba om Hans hjelp.
Neste dag begynte det å regne, et perfekt regn som var lett nok til at det ikke vasket bort frøene eller den løse jorden i bakkene. Våre inderlige bønner og lange, harde arbeidsdager hadde ikke vært forgjeves.
Gjennom hele våren og sommeren arbeidet vi 12 til 14 timer hver dag, seks dager i uken. Vi vannet, satte opp gjerder og gjorde alt klart til innhøstingen. Vi holdt også våre løfter til Herren ved å betale tiende og tjene flittig i våre kall i menigheten. Kornet vokste vakkert og rikelig. Det syntes som byggplantene spratt opp av bakken. Men etter hvert som sesongen nærmet seg slutten, ble vi bekymret for at det skulle bli for kaldt til at avlingen ville overleve. Vi ba om at Gud ville bevare avlingen vår, og vi hadde tro på at han ville oppfylle sitt løfte til dem som betaler tiende: «Jeg vil true eter-gresshoppen for deres skyld, så den ikke ødelegger markens grøde for dere» (Malaki 3:11).
Den fryktede dagen, 21. august, kom, og det gjorde også frosten. Men da jeg gikk ut på markene neste dag, så jeg at avlingen vår hadde klart seg. Noen uker senere fylte byggen vår mange vognlass, som vi solgte med betydelig fortjeneste.
Sommeren etter lyste våre marker med alfalfa og bygg klart og grønt midt i det støvete sagebrushlandskapet. En dag sent i august holdt jeg på å vanne da jeg så et kraftig, mørkt uvær nærme seg. «Å, nei,» tenkte jeg, «hagl!» Jeg knelte ned på jordet og ba, for jeg visste at avlingen kunne bli ødelagt. Uværet nærmet seg raskt. Jeg kunne se hagl falle ned nord og syd for mine jorder. Jeg gikk bort til gjerdet vårt i nord. Hagl hadde falt like innenfor gjerdet, men ikke lenger. Jeg gikk raskt til gjerdet vårt i syd. Der hadde hagl falt like utenfor gjerdet vårt. Avlingen vår var urørt!
Våre naboer var imponert over hvor heldige vi hadde vært, og jeg mintes Malakis ord: «Da skal alle folkeslag prise dere lykkelige» (Malaki 3:12). Vi var virkelig blitt velsignet. Jeg er takknemlig for at Gud holder sine løfter når vi gjør vårt beste for å adlyde hans bud.