På leting i Finland
Min søster og jeg følte en tomhet fordi vi ikke ante hvem våre Laurunen-forfedre var. Alt vi visste var at de hadde kommet fra Finland til Amerika i 1901. Så i august 2004 ble min søster Janice og kusine Sandy med min mann, Charlie, og meg på en reise for å finne våre forfedre.
Mens vi slektsforsket i forkant av reisen vår, fant Sandy en tosiders rapport om Laurunen-gården, som ble bygget i 1605. Familien vår ble første gang nevnt i 1569 i byen Kauhajoki.
Da vi kom til Finland, leide vi en bil, og tidlig neste morgen tok vi fatt på den lange kjøreturen til Kauhajoki. Vi hadde store problemer med å finne frem, og det var like før vi ga opp da Charlie fikk øye på en liten flyplass. Vi kjørte dit for å be om hjelp. Sandy viste en ung mann rapporten vår, og han var så vennlig å tilby seg å vise veien til byens bibliotek. Vi ville nok aldri ha funnet Kauhajoki på egen hånd, ettersom den er godt gjemt i enden av en landevei med skog på begge sider. Det virket som om Herren ledet oss på vår reise.
På biblioteket ga en ung kvinne oss et kart, hvor hun satte ring rundt den lutherske kirken og gravlunden. Det var lett å finne kirken. Etter to timers granskning, med hjelp fra presten og flere ansatte, ringte en av dem våre slektninger og fortalte dem at de hadde besøkende fra Amerika. De kom med en gang og hadde med seg slektshistorier som gikk tilbake til 1550.
Med kirkens bokholder som tolk, gikk vi gjennom den velstelte gravlunden. Sandy sto ved sin bestefars grav for første gang. Senere så hun et bilde av ham og holdt fiolinen hans. Vi følte oss alle dypt rørt ettersom det tomrom vi hadde følt nå ble fylt.
Så kjørte våre finske slektninger oss til familiegården, som det var bilde av på vår tosiders rapport. De fortalte oss at familien vår hadde eid området rundt så langt øyet kunne se. Huset på gården var enormt, og hadde huset Laurunen-familier så langt tilbake som til 1550. Da den russiske hæren kom til Kauhajoki, brukte de gården som militært hovedkvarter. De brant ned kirken og alle andre boliger i området. Alle, også vår familie, søkte tilflukt i skogen. Etter at russerne hadde dratt, ledet bestefar byggingen av den nye kirken som vi hadde sett tidligere. Til slutt ble eiendommen rundt familiegården delt opp og solgt.
I 2005 reiste Janice, Sandy og jeg tilbake til Kauhajoki for et nytt besøk til våre nyfunne familiemedlemmer og mer slektsforskning. I 2006 hadde vi vårt første slektstreff for familien Laurunen i Amerika, og 15 av våre finske slektninger kom. 89 familiemedlemmer feiret våre besteforeldre.
For en glede det hadde vært å oppdage slik en rik og fascinerende slektshistorie og få vite mer om hvem jeg var og hvor jeg kom fra. Slektshistorie er Herrens verk.