2008
Min bror og valpen
September 2008


Fra venn til venn

Min bror og valpen

«Vis miskunn og barmhjertighet mot hverandre» (Sakarja 7:9).

Bilde
Elder Keith R. Edwards

Jeg ble velsignet med å vokse opp sammen med mennesker som var glad i meg og hadde positiv innflytelse på meg. De som har hatt størst innflytelse på meg, er de andre i familien min. Mine foreldre valgte det rette, og de stolte på at jeg skulle gjøre det samme. Mine eldre brødre var også gode eksempler for meg.

Én eldre bror lærte meg noe viktig da jeg var fem år gammel. Det var da min tvilling Karl og jeg fikk en valp. Vi forsto ikke hvilket ansvar det var å ha et kjæledyr – vi trodde bare det var som en hvilken som helst annen leke som ikke trengte noe spesielt stell. Vi tenkte ikke så mye på å gi hunden mat eller vann eller å ta vare på den. Men vi hadde en eldre bror som følte det stikk motsatt. Han var veldig glad i dyr. Han så behovet og tok seg av valpen vår.

Etter hvert trodde hunden at den tilhørte broren vår, og det hendte at vi kranglet om hvem sin hund det var. Karl og jeg insisterte på at det var vår hund, og vi hadde konkurranser med vår eldre bror for å se hvem hunden ville gå til når vi ropte på den. Hunden gikk alltid til broren vår.

Hunden forsto lojalitet og den kjærlighet broren vår viste den. Denne opplevelsen ga meg en viktig lærdom om innhøstningsloven, som forteller oss at det man sår, det vil man også høste. Min bror sådde kjærlighet da han tok seg av hunden vår, og han høstet belønningen i form av tillit og lojalitet.

Mor visste også dette. Hun hadde stor tro. Da hun var ung, gikk foreldrene sjelden i kirken, så hun gikk ofte i kirken alene. Hennes kjærlige eksempel bidro til at hennes foreldre ble aktive og engasjerte i Kirken.

Mens jeg var barn, reiste mor seg regelmessig på faste- og vitnesbyrdsmøtene og bar sitt vitnesbyrd. Da pleide hun å si hvor glad hun var i sønnene sine og hvor flinke gutter vi var. Hennes tiltro til oss ga positive resultater. Selv om vi ikke alltid levde opp til det hun sa, viste hun oss hva vi kunne bli.

Akkurat som mor hadde tillit til meg og mine brødre, har jeg stor tillit til den oppvoksende generasjon i dag. Dere har blitt holdt tilbake for denne tid. Det forundrer meg å se så mange flotte, vakre små barn som har så stor tro. Dere barn er Kirkens fremtid, og dere forberedes for et stort arbeid. Når dere tjener i tro, vil dere så frø i form av rettferdighet og høste de velsignelser Herren har i vente for dere.