Styrk din tro når du søker kunnskap

AV Eldste Quentin L. Cook

i De tolv apostlers quorum

Fra en tale under en andakt ved Brigham Young University–Idaho 14. mars 2006.

Bilde

Elder Quentin L. Cook

I Kirkens læresetninger er ikke tro og det å søke kunnskap uforenlige med hverandre. De er absolutt forenlige, og de utfyller hverandre. Når jeg snakker om tro, mener jeg tro på Herren Jesus Kristus.

Både tro og kunnskap fordrer innsats og engasjement. Vi kan ikke forvente at tro skal være det sentrale i vårt liv hvis alle våre anstrengelser brukes på kunnskap, sport, hobbyer, å tjene penger eller andre sysler.

La meg gi dere fem prinsipper som jeg tror er grunnleggende når man setter tro på Herren Jesus Kristus i sentrum av sitt liv og søker flittig etter kunnskap.

1. Forstå at det virkelig finnes motsetninger i alle ting. De valgene dere tar, er avgjørende.

Dere befinner dere på det stadium i livet hvor dere har en rekke alternativer til noen av de viktigste valgene dere noensinne kommer til å ta. Disse valgene er nøkkelen til deres fremtid og deres lykke.

Profeten Lehi forkynte nær slutten av sitt liv: «For det må nødvendigvis være en motsetning i alle ting» (2. Nephi 2:11).

Han fortsetter senere: «Derfor er menneskene fri i kjødet, og alt som er nødvendig for menneskene, er gitt dem. Og de er fri til å velge frihet og evig liv gjennom alle menneskers store Mellommann, eller til å velge fangenskap og død ifølge djevelens fangenskap og makt, for han forsøker å gjøre alle mennesker ulykkelige likesom han selv er» (2. Nephi 2:27).

Vi vet at det var strid i himmelen om frelsesplanen, så det er ikke til å undre seg over at de religionsprinsipper som har blitt lært oss i denne siste evangelieutdeling, blir angrepet med ondskap og raseri.

President Gordon B. Hinckley (1910-2008) ga dere følgende løfte: «Dere står nå på terskelen til deres voksne liv. Dere er opptatt av skolen. Dere er opptatt av ekteskap. Dere er opptatt av mange ting. Jeg lover dere at Gud ikke vil forlate dere hvis dere vandrer på hans stier med veiledning fra hans bud.»¹

2. Styrk deres eget vitnesbyrd som et grunnlag for alle de valg dere tar.

Grunnlaget for alle viktige avgjørelser og valg dere vil ta, er deres vitnesbyrd om Jesus Kristus og gjengivelsen av hans evangelium gjennom profeten Joseph Smith. Mormons bok er et uunnværlig element i dette vitnesbyrdet.

Da jeg var 15 år gammel, innså jeg hvor viktig det var med et vitnesbyrd om Mormons bok, Joseph Smith og Frelseren, og hvordan det påvirker våre valg.

Min bror Joe var 20 år gammel. Dette var under Korea-krigen, og bare én ung mann i hver menighet kunne reise på misjon. De andre måtte være tilgjengelige i tilfelle de ble innkalt til militærtjeneste. En ung mann i menigheten hadde reist på misjon tidlig på året, og min brors fødselsdag var i september, så han trodde ikke han ville få muligheten til å reise på misjon.

Stavspresidenten innkalte min bror til et møte og fortalte ham at en av menighetene ikke hadde brukt sin kvote, og at han kunne få muligheten til å reise. Misjonærer ble kalt da de var 20 år gamle på den tiden, og min bror hadde nettopp fylt ut sin søknad til legestudiet. Han var en god student. Min far, som ikke var aktiv i Kirken, hadde gjort økonomiske forberedelser for å hjelpe ham med legestudiet, og ble skuffet da han fikk høre om samtalen med stavspresidenten. Min far rådet Joe til ikke å reise, og mente at han kunne gjøre mer godt ved å studere til lege.

Dette var en stor sak i vår familie. Den kvelden snakket min bror og jeg om valget. Han var fem år eldre enn meg, så det var stort sett hans synspunkter vi diskuterte. Vi resonnerte og konkluderte: Hvis Jesus Kristus var et stort menneske, men ikke guddommelig, hvis Joseph Smith var en fantastisk lærer, men ikke en profet, eller hvis Mormons bok inneholdt gode råd, men ikke var Guds ord, da hadde pappa rett – det ville være bedre å studere medisin. Men hvis Jesus Kristus er guddommelig, hvis Joseph Smith er en profet og hvis Mormons bok er Guds ord, ville det være viktigere å ta imot kallet og forkynne evangeliet.

Den kvelden, mer enn noensinne tidligere, ønsket jeg å få svar på disse spørsmålene. Jeg hadde alltid trodd at Jesus Kristus var guddommelig. Jeg trodde på Joseph Smith og Mormons bok, men jeg ønsket en bekreftelse fra Herren. Den kvelden, mens jeg ba, bar Ånden vitnesbyrd til min sjel om Frelseren, om at Mormons bok er sann og at Joseph Smith var en profet. Min bror fikk det samme vitnesbyrdet og bestemte seg for å reise på misjon. Da min bror kom hjem fra sin misjon, begynte han på legestudiet. Da jeg ble 20 år gammel, var min far glad for at jeg ville reise på misjon.

3. Søk kunnskap flittig, på en klok måte og med ydmykhet.

Når vi søker både tro og kunnskap, må vi være ydmyke. Jakob sa:

«Hvor listig er ikke den ondes plan! Hvor selvgode, skrøpelige og tåpelige er ikke menneskene. Når de er lærde, tror de at de er vise og lytter ikke til Guds råd, for de setter det til side og innbiller seg at de vet alt best selv…

Men det er godt å være lærd hvis man lytter til Guds råd» (2. Nephi 9:28-29).

Én grunn til å være ydmyk når det gjelder kunnskap, er at mye av den er gjenstand for forandring. Min bror Joe er som nevnt lege. Nå som han er i 70-årene, har han tatt eksamen for å fornye sin legebevilling innen sitt spesialfelt seks ganger. Han sa en gang spøkefullt at spørsmålene er de samme som for 35 år siden, men at svarene stadig forandrer seg. På eksamen for 35 år siden kunne et typisk flervalgsspørsmål være: Hva er den primære årsak til magesår? Svaret ville vært stressrelatert. I dag ville svaret på det samme spørsmålet være at det forårsakes av bakterier som kan leve og formere seg i tarmvevet. Som dere skjønner, er det mange av spørsmålene som ikke har forandret seg, mens mange av svarene har det. Dette gjelder på flere kunnskapsfelter.

Dette eksemplet har ikke til hensikt å gjøre dere mindre interessert i kunnskap. Kunnskap er absolutt nødvendig. Kunnskap på alle områder er viktig. Vi er spesielt heldige som lever under den teknologiske revolusjon.

Kunnskap har alltid vært viktig, og i dag står vi på terskelen til ny og spennende teknologi. Denne teknologiske revolusjonen kan helt klart gi enorme fordeler for Kirken og for deres medmennesker. Kunnskap, enten den er gammel eller ny, er viktig.

4. Følg profetens råd når dere tar deres valg.

På et verdensomspennende opplæringsmøte for ledere, sa president Hinckley:

«Ingen behøver fortelle dere at vi lever i en meget vanskelig periode i verdens historie. Normene senkes overalt. Ingenting later til å være hellig lenger.

… Jeg vet ikke om det var verre på Sodomas og Gomorras tid… Jeg tror vår himmelske Fader må gråte når han ser ned på sine villfarne sønner og døtre.»

I tråd med president Hinckleys positive lederstil, fortsatte han med å si:

«Vi må ikke gi opp. Vi må ikke miste motet. Vi må aldri gi opp i kampen mot onde krefter… Om det betyr at vi blir stående alene, så må vi gjøre det.

Men vi vil aldri være alene.»²

Profetene taler ikke bare om vår egen tid. De gir oss råd som vil være til velsignelse for oss og våre barn i fremtiden og i all evighet.

Hvis vi følger profeten, kan vi se på fremtiden med stor optimisme.

5. Lev slik at forsoningen kan være i full kraft i deres liv.

Å bortforklare gale valg vil ikke være effektivt, men det vil omvendelse. De som omvender seg, vil bli spesielt velsignet av forsoningen. Uten forsoningen ville rettferdighetens evige prinsipp kreve straff (se Alma 42:14). På grunn av forsoningen kan nåden vinne frem for dem som har omvendt seg, og la dem vende tilbake til Guds nærhet (se Alma 42:15).

Jeg begynte først å forstå forsoningens betydning da min bestefar lå for døden. Etter å ha fullført jusstudiet, forberedte jeg meg til eksamen for å få advokatbevilling i California, da min mor ringte og sa at hvis jeg ville se bestefar før han døde, måtte jeg komme til Utah. Bestefar, som var 86 år gammel, var svært syk. Han var så glad for å se meg og kunne bære sitt vitnesbyrd.

Det var tre ting han var bekymret for:

Han var veldig glad i sine 10 barn. De var alle gode mennesker. Han ønsket at de skulle være verdige til å komme inn i templet.
Hans far var en av de unge mennene som hadde båret medlemmer av Martins håndkjerrekompani over Sweetwater-elven. Hans far døde da bestefar var tre år gammel, og han gledet seg til å treffe ham igjen og håpet at hans far og andre familiemedlemmer ville synes godt om hans liv.
Sist, men ikke minst, fortalte han meg hvordan han gledet seg til å møte Frelseren. Han omtalte stadig Frelseren som «portens vokter», en henvisning til 2. Nephi 9:41. Han sa han håpet at han hadde omvendt seg tilstrekkelig til å kunne motta Frelserens nåde.

Vi har alle syndet, og det er bare gjennom forsoningen at vi kan motta nåden og leve sammen med Gud. Til denne dag husker jeg den store kjærlighet bestefar hadde til Frelseren og hvor takknemlig han var for forsoningen.

Jeg bærer personlig vitnesbyrd om Frelserens guddommelighet og realiteten av forsoningen, og jeg håper at dere vil ta bønnen til hjelp når dere vurderer de viktige valgene som ligger foran dere.