Jeg gjør min del, og Gud gjør resten
Jeg er en ung voksen nå, men en opplevelse jeg hadde som liten pike, har hjulpet meg hele mitt liv. Jeg er fra Renaico, en liten by i Chile. Jeg husker med ganske sterke følelser da min mor, Ruby, var president i Primær. Grenen vår var liten den gangen, og jeg var det eneste barnet som kom i Primær. Det var hun som holdt leksjonene. Da vi kom til kirken hver søndag morgen, sa hun: «God morgen, Jenny. Jeg er din Primær-lærer.» Dette gjentok seg hver uke. Vi hadde en åpningsbønn og sang en sang, og så holdt hun leksjonen.
Hun besøkte ofte barn som var mindre aktive, som hun så kjærlig kalte «mine små elsklinger». Det hendte ofte at vi så disse barna leke i gaten, og mamma stanset bilen og sa med munter stemme: «Hei, vi ses i kirken på søndag.» Mesteparten av dem sa OK. Men på søndag var det som regel bare mamma og jeg.
Noen ganger ble jeg frustrert når disse barna ikke kom i kirken. Jeg pleide å si: «Det holder, mamma. De vil ikke komme.» Men på sin kjærlige måte svarte hun: «Jeg må være mitt ansvar bevisst i mitt kall og holde ut.»
Én dag skjedde det utrolige. En gutt som het Carlos kom til kirken og sa: «Jeg sa jo jeg ville komme, søster Ruby.» Nå var det iallfall to av oss. Dette fikk mors ansikt til å stråle av glede, og hver gang Carlos kom til klassen, sa hun til meg: «Der ser du, vennen min, vi må bare være standhaftige, så gjør Gud resten.»
Én dag begynte Carlos å ha med seg en gutt som het Alexis. Vi tre elsket å leke sammen, og vi er fremdeles venner i dag. Så begynte stadig flere barn å komme.
Mor ble avløst fra sitt kall etter to år. Da hun forlot Primær, var det 35 barn som kom hver uke. Det var så fantastisk å se at mors kjærlighet til barna ble gjengjeldt. Det har nå gått over 10 år siden hun ble avløst, og Kirken er større her nå, men ingen har klart å få mer enn 35 barn til å komme!
Jeg er president i Primær nå. Jeg elsker disse små barna, som har lært meg så mye. Jeg er så takknemlig for dette storartede kallet og for min mors eksempel på standhaftighet. Jeg vet at min himmelske Fader lever og at det er sant det mor sier: «Jeg gjør min del, og Han gjør resten.»