Budskap fra Det første presidentskap

De merket stien for oss

Av President Thomas S. Monson

Førsterådgiver i Det første presidentskap

Bilde

For mange år siden beundret jeg omslaget på et av Kirkens tidsskrifter, som hadde en praktfull gjengivelse av et maleri av Carl Bloch. Scenen som kunstneren hadde fanget inn i sitt sinn, og så – med anstrøk av Mesterens hånd – hadde overført til lerret, fremstilte Elisabet, Sakarias’ hustru, som ønsker Maria, Jesu mor, velkommen. Begge skulle føde sønner – mirakuløse fødsler.

Sønnen som Elisabet fødte, ble kjent som døperen Johannes. Som med Jesus, Marias sønn, så også med Johannes – svært lite er nedtegnet om deres ungdomsår. En enkelt setning sier alt vi vet om Johannes’ liv fra fødselen til hans offentlige virke: «Men barnet vokste opp og ble sterkt i ånden. Han var i ødemarken til den dag da han skulle stå frem for Israel.»¹

Johannes’ budskap var kort. Han forkynte tro, omvendelse, dåp ved nedsenkning og meddelelse av Den hellige ånd ved én som hadde større myndighet enn han selv. «Jeg er ikke Messias!» sa han til sine trofaste disipler, «men: Jeg er utsendt foran ham.»² «Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg… Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.»³

Så ble Kristus døpt av døperen Johannes. Senere vitnet Jesus: «Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner.»⁴

Alle trenger vi referansepunkter – eller eksempler å følge. Døperen Johannes gir oss et plettfritt eksempel på sann ydmykhet, idet han alltid bøyde seg for den som skulle etterfølge ham – menneskehetens Frelser.

Forbilder på tro

Å lære om andre som satte sin lit til Gud og fulgte hans læresetninger, hvisker til vår sjel: «Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!»⁵ Når de besluttsomt holdt hans bud og stolte på ham, ble de velsignet. Når vi følger deres eksempler, vil også vi bli tilsvarende velsignet i vår tid. Hver av dem blir et eksempel til etterfølgelse.

Vi er alle glad i den vakre beretningen i Den hellige bibel om Abraham og Isak. Hvor ekstremt vanskelig det må ha vært for Abraham, i lydighet til Guds befaling, å ta sin kjære Isak til Moria-landet for der å ofre ham som brennoffer. Kan dere forestille dere hvor tung til sinns han må ha vært da han samlet ved til bålet og reiste til det utpekte stedet? Smerten må ha jaget gjennom kropp og sinn da han «bandt Isak … og la ham på alteret, oppå veden.

Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.» Hvor strålende og kjærkommen må ikke beskjeden ha vært: «Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.»⁶

Abraham er et forbilde på urokkelig lydighet.

Hvis noen av oss føler at våre utfordringer er mer enn vi makter, la oss lese om Job. Når vi gjør det, får vi følelsen: «Hvis Job kunne holde ut og bestå, skal jeg også.»

Job var en «uklanderlig og rettskaffen» mann som «fryktet Gud og holdt seg fra det onde».⁷ From i sin adferd, fremgangsrik i verden, sto Job overfor en prøve som kunne ha ødelagt hvem som helst. Han så sin eiendom bli ødelagt, han ble hånet av sine venner, og sorgfull over sin lidelse, knust over tapet av sin familie ble han oppfordret til å «si Gud farvel og dø».⁸ Han motsto denne fristelsen og erklærte fra dypet av sin edle sjel: «Se, også nå har jeg mitt vitne i himmelen, i det høye er det en som taler min sak.»⁹ «Jeg vet at min gjenløser lever.»¹⁰

Job ble et forbilde på uendelig tålmodighet. Til denne dag sier vi om dem som viser stor langmodighet, at de har Jobs tålmodighet. Han gir oss et eksempel til etterfølgelse.

Vær lydig og lev

«En rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige», en som «vandret med Gud»¹¹ – slik var profeten Noah. Han ble ordinert til prestedømmet i ung alder og ble «en som forkynte rettferdighet og Jesu Kristi evangelium, … underviste om tro, omvendelse, dåp og mottakelse av Den hellige ånd».¹² Han advarte og sa at hvis de ikke ga akt på hans budskap, ville flommen komme over dem som hørte ham. Likevel lyttet de ikke til hans ord.

Noah ga akt på Guds befaling om å bygge en ark, så han og hans familie kunne bli spart for tilintetgjørelse. Han fulgte Guds instruksjoner om å samle to eller flere av hver levende skapning i arken, så de også kunne bli reddet fra flomvannet.

President Spencer W. Kimball (1895-1985) sa på en generalkonferanse for over et halvt århundre siden: «Ennå fantes ingen tegn til regn eller flom… [Noahs] advarsler ble ansett som irrasjonelle… Hvor tåpelig å bygge en ark på tørr grunn mens solen skinte og livet gikk sin vante gang! Men tiden gikk… Flommen kom. De ulydige … druknet. Miraklet med arken fulgte i kjølvannet av den tro som ble utvist ved å bygge den.»¹³

Noah hadde en urokkelig tro og fulgte Guds befalinger. Måtte vi alltid gjøre det samme. Måtte vi huske at Guds visdom ofte fortoner seg tåpelig for mennesker, men den største lekse vi kan lære i jordelivet, er at når Gud taler og vi adlyder, vil vi alltid gjøre det som er riktig.

Rut er et forbilde på ideell kvinnelighet. Da hun så sin svigermor No’omis sorg – hun som hadde mistet sine to flotte sønner – og idet hun kanskje følte noe av fortvilelsen og ensomheten som plaget No’omis sjel, uttalte Rut det som har blitt en klassisk lojalitetserklæring: «Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»¹⁴ Ruts handlinger viste oppriktigheten i hennes ord.

På grunn av Ruts ufravikelige lojalitet til No’omi kom hun til å gifte seg med Boas. Dermed ble hun – utlendingen og moabittkonvertitten – oldemor til David og dermed stammor til vår Frelser Jesus Kristus.

Forbilder på lydighet

Jeg retter nå oppmerksomheten mot en stor profet i Mormons bok – nemlig Nephi, sønn av Lehi og Sariah. Han var trofast og lydig mot Gud, tapper og uredd. Da han fikk det vanskelige oppdraget å hente messingplatene hos Laban, knurret han ikke, men erklærte: «Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han bereder en vei for dem, så de kan utføre det han befaler dem.»¹⁵ Kanskje denne tapre handlingen var opphav til et vers i salmen «Jernstangen»:

Profeten Nephi fikk en gang
et herlig syn fra Gud…
Hold fast i denne jernstangen,
den er så sterk og sann,
for den er ordet sendt fra Gud,
til ham den oss føre kan.16

Nephi personifiserte utrettelig besluttsomhet.

Ingen beskrivelse av eksempler til etterfølgelse ville være komplett uten Joseph Smith, denne evangelieutdelings første profet. Bare 14 år gammel gikk denne tapre unge mannen inn i en lund, som senere skulle bli kalt hellig, og mottok svar på sin oppriktige bønn.

Deretter opplevde Joseph uopphørlig forfølgelse etter hvert som han fortalte andre om det strålende syn han fikk i lunden. Selv om han ble latterliggjort og foraktet, sto han fast. Han sa: «Jeg hadde sett et syn, det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det, heller ikke våget jeg å gjøre det.»¹⁷

Trinn for trinn, i møte med nesten konstant motgang, men likevel alltid under Herrens veiledning, organiserte Joseph Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Han viste seg modig i alt han gjorde.

Mot slutten av sitt liv, da han ble ført bort sammen med sin bror Hyrum til Carthage fengsel, gikk han tappert i møte med det han utvilsomt visste lå foran ham, og beseglet sitt vitnesbyrd med sitt blod.

Måtte vi alltid i møte med livets prøvelser vise samme uforferdede mot som profeten Joseph Smith viste oss.

Et forbilde på optimisme

Foran oss i dag står en annen Guds profet – vår kjære president Gordon B. Hinckley. Han har presidert over Kirkens største vekst – både tallmessig og geografisk – i vår historie. Han har krysset grenser som en Kirkens president aldri før har krysset, og har møtt statsledere og medlemmer over hele verden. Hans kjærlighet til folket overvinner språk- og kulturforskjeller.

Med profetisk visjon har han opprettet Det vedvarende utdannelsesfond, som bryter fattigdomssyklusen for våre medlemmer i mange områder av verden og sørger for ferdigheter og utdannelse som gjør unge menn og unge kvinner kvalifisert til lønnsomt arbeid. Denne inspirerte planen har tent håp i øynene til dem som følte seg dømt til middelmådighet, men som nå øyner en lysere fremtid.

President Hinckley har arbeidet utrettelig med å bringe hellige velsignelser til Kirkens medlemmer over hele verden ved å sørge for templer innen rekkevidde for alle. Han har evne til å løfte folk fra alle samfunnslag opp på et høyere plan, uansett hvilken tro de bekjenner seg til. Han er et forbilde på usvikelig optimisme, og vi hedrer ham som profet, seer og åpenbarer.

De unike egenskapene som besittes av de menn og kvinner jeg har nevnt, kan være av uvurderlig hjelp for oss i møte med de problemer og prøvelser som ligger foran oss. La meg illustrere dette med noe familien Pollard i Oakland i California opplevde.

En families tro

For noen år siden, da eldste Taavili Joseph Samuel Pollard var på vei til misjonskontoret den siste dagen av sin misjon i Zimbabwe, mistet han kontrollen over bilen og kjørte inn i et tre. En forbipasserende klarte å redde ut eldste Pollards ledsager, men eldste Pollard, som var bevisstløs, satt fast i bilen, som tok fyr. Eldste Pollard omkom. Hans mor hadde gått bort åtte år tidligere, så faren oppfostret familien alene. En bror virket i Vest-India misjon.

Da nyheten om eldste Pollards død nådde faren, ringte denne ydmyke mannen – som allerede hadde mistet sin hustru – til sønnen i Vest-India for å fortelle om brorens død. Under denne utenlandssamtalen sang bror Pollard og hans sønn, som utvilsomt følte stor sorg og var tunge om hjertet, «Jeg er Guds kjære barn».¹⁸ Før de avsluttet samtalen, holdt faren en bønn til vår himmelske Fader og takket ham for hans velsignelser og søkte hans guddommelige trøst.

Bror Pollard bemerket senere at han visste at familien ville klare seg bra, for de har sterke vitnesbyrd om evangeliet og frelsesplanen.

Mine brødre og søstre, i denne strålende tidenes fyldes evangelieutdeling, i møte med fremtidens prøvelser og utfordringer på vår ferd gjennom jordelivet, måtte vi minnes disse eksemplene til etterfølgelse. Måtte vi ha døperen Johannes’ sanne ydmykhet, Abrahams urokkelige lydighet, Jobs grenseløse utholdenhet, Noahs ubøyelige tro, Ruts ufravikelige lojalitet, Nephis utrettelige besluttsomhet, profeten Joseph Smiths ukuelige mot og president Hinckleys usvikelige optimisme. Disse egenskapene vil være som en sterk festning for oss gjennom livet.

Det store forbildet

Måtte vi alltid bli veiledet av det ypperste eksempel, ja, Marias sønn, Frelseren Jesus Kristus – som med hele sitt liv ga oss et fullkomment eksempel til etterfølgelse.

Han ble født i en stall og svøpt i en krybbe, men kom fra himmelen for å leve på jorden som dødelig og opprette Guds rike. I løpet av sitt jordeliv lærte han menneskene den høyere lov. Hans strålende evangelium omformet verdens tenkemåte. Han velsignet syke, fikk lamme til å gå, blinde til å se, døve til å høre. Han oppvekket til og med døde.

Hvordan reagerte man på hans budskap om barmhjertighet, på hans visdomsord og på hans lærdommer om livet? Det var noen få dyrebare sjeler som verdsatte ham. De vasket hans føtter. De lærte hans ord. De fulgte hans eksempel.

Men det var også de som fornektet ham. Da Pilatus spurte dem: «Hva skal jeg gjøre med Jesus, som kalles Messias?»¹⁹ ropte de: «Korsfest ham!»²⁰ De gjorde narr av ham. De ga ham eddik å drikke. De hånet ham. De slo ham med en rørstav. De spyttet på ham. De korsfestet ham.

Gjennom alle tider har Jesu budskap vært det samme. Til Peter og Andreas, ved de vakre breddene av Galileasjøen, sa han: «Følg meg.»²¹ Til oldtidens Filip kom kallet: «Følg meg.»²² Til levitten som satt i tollboden, kom instruksjonen: «Følg meg.»²³ Og til deg og meg, om vi bare lytter, kommer den samme innbydelsen: «Følg meg.» Må vi alle gjøre så og høste de evige belønninger som venter dem som følger den stien han har merket ved sitt eksemplariske liv.

Ideer for hjemmelærere

Etter at du har studert dette budskapet ydmykt, gir du det ved å benytte en metode som oppmuntrer dem du underviser, til å delta. Her følger noen eksempler:

Be familiemedlemmene prøve å tegne noe ukjent (eksempelvis et kart over et fjernt land eller en spesiell blomst). Vis dem så et bilde av det samme, og la dem tegne det igjen. Hvordan hjelper forbilder oss? Benytt president Monsons uttalelser om å ha profeter som forbilder i livet. Fortell om noe du selv har opplevd som illustrerer hvordan en profets eksempel hjalp deg.
Spør: «Hvem er forbilder for folk i verden i dag? Hvilke egenskaper har disse menn og kvinner?» Sammenlign de rettferdige eksemplene som er nevnt i artikkelen, med verdens eksempler. Utfordre familien til å velge og ta etter et åndelig karaktertrekk som disse rettferdige menn og kvinner er eksempler på.
Hvis det er små barn i familien, kan du be dem ta etter det du gjør. Klapp i hendene, nikk med hodet osv. Drøft hva det vil si å følge en annens eksempel. Be familiemedlemmene tenke på rettferdige eksempler, og bruk artikkelen til å utfylle deres svar. Avslutt med president Monsons vitnesbyrd om at Jesus Kristus er det ypperste eksempel vi kan følge.