Profeters vitnesbyrd
Da jeg var 12 år, presenterte jeg misjonærene for min familie. Jeg hadde truffet dem på gaten, og de var vennlige mot meg. De hjalp Kirken å bygge et møtehus i min by i Brasil, og de spurte om jeg ville hjelpe dem, noe jeg begynte å gjøre i fritiden. Jeg hadde aldri hørt om unge menn som valgte å bruke sin tid på å bygge en kirke.
Jeg var så imponert over dem at jeg bestemte meg for å presentere dem for mine foreldre, og vi inviterte dem hjem til oss. Misjonærene ga familien min den første leksjonen. Vi hadde aldri røkt, så familien etterlevde allerede den delen av Visdomsordet, og vi hadde familiens hjemmeaften hver kveld hjemme hos oss. Vi kalte det ikke familiens hjemmeaften, men det var det vi hadde. Vi var katolikker, og vi gikk regelmessig i kirken, så min far fortalte dem at vi var tilfredse med vår religion.
Misjonærene dro fra oss, men de skrev om vår familie i misjonærenes områdebok som ble oppbevart i misjonærenes leilighet. Der skrev de også at de mente at vi ville slutte oss til Kirken.
De lærer om evige familier
Ti år senere bodde jeg i en annen by da nye misjonærer kom til det området der min familie bodde. De hadde ikke en eneste person å undervise og bestemte seg for å se i områdeboken. De fant mine foreldres navn og bestemte seg for å besøke dem. Misjonærene ba før de dro ut, og Herren inspirerte dem. Til tross for at min far var svært trofast i sin religion, hadde han et spørsmål. Han kunne ikke tro at hans hustru ikke fortsatt skulle være hans hustru etter døden. Han mente bestemt at familiebånd måtte vedvare etter døden. Han hadde spurt prester fra forskjellige kirker om dette, og alle forklarte ham: «Nei, etter døden vil din hustru være som din søster, og din sønn vil være som din bror.»
Da misjonærene banket på mine foreldres dør, åpnet far den og sa at han hadde hørt deres budskap tidligere og ikke var interessert. Men misjonærene sa: «Vi har et annet budskap til deg. Vet du at din familie kan være sammen for evig?» Disse ordene inspirerte ham. Far ba dem komme inn og undervise ham. Veiledet av Ånden fortalte misjonærene min familie om evig ekteskap og evige familier. Med denne introduksjonen til evangeliet fortsatte min familie å høre på misjonærene til de fikk et vitnesbyrd og bestemte seg for å bli døpt og bekreftet.
Jeg får et vitnesbyrd
Fem år senere – jeg var 27 år da – kom jeg tilbake til min fars hjem for en tid. Far var menighetens misjonsleder, og misjonærsøstrene underviste noen andre i mitt hjem. Jeg hørte at de underviste om Mormons bok og Joseph Smith, og jeg bestemte meg for å be angående dette. Det lød fornuftig for meg at hvis Joseph Smith var en profet, så er Mormons bok sann og Kirken er sann.
Den kvelden begynte jeg å lese historien om Joseph Smith og om hans syn i Den hellige lund. Så stoppet jeg og ba til Herren. Jeg brukte hele natten på denne måten, leste og ba angående hvert avsnitt. Det tok meg 14 timer. Det var noe som skjedde da jeg begynte å grunne. Det syntes som jeg var i lunden sammen med Joseph. Det var en tydelig og virkelig opplevelse. Det var som jeg kunne se hva som hendte. Da jeg avsluttet bønnen neste morgen, visste jeg at Joseph Smith var en profet.
Jeg dro straks for å finne misjonærene. Midt på dagen, da misjonærsøstrene kom hjem til lunsj, satt jeg foran døren deres og ventet på dem. Jeg ba dem undervise meg i leksjonene. Etter at de hadde undervist meg i de syv leksjonene på kort tid, ble jeg døpt og bekreftet inn i Kirken.
Følg profeten
Omkring en måned etter at jeg hadde sluttet meg til Kirken, traff jeg min hustru, Magareth, og et år senere giftet vi oss. Mens vi var forlovet, fortalte jeg henne at fordi jeg visste at Joseph Smith var en profet, ønsket jeg å bygge vår familie på profetenes ord og læresetninger. President Spencer W. Kimball (1895-1985) var profet på den tiden, og han rådet eksempelvis Kirkens medlemmer til å unngå gjeld. Etter å ha vært gift i nesten 29 år, har min hustru og jeg aldri betalt en eneste penny i renter. Aldri.
Etter at jeg fikk et vitnesbyrd om Joseph Smith, har jeg gitt akt på hvert eneste ord fra Det første presidentskap og De tolv apostler, og jeg praktiserer det de sier. Fordi jeg vet at Joseph Smith var en profet, har det aldri vært vanskelig for meg å følge Brødrene. De kan be meg gjøre hva som helst, og jeg vil gjøre det fordi jeg vet at de er profeter, seere og åpenbarere.
Hvis man går inn for å få et vitnesbyrd om profetene, vil man bli sterkere. Det er én av nøklene til lykke. Når vi hører profetene og gjør det de ber oss om å gjøre, vil vi være glade for å være lydige mot dem.