Hun ser en forbindelse
Chen, Yang Su-yuan har vært blind siden 1981, da det oppsto komplikasjoner etter en stæroperasjon. Men tapet av synet bidro til at hun fant evangeliet og førte til at hun så betydningen av tempelarbeid og slektshistorisk arbeid.
Søster Chen var nylig blitt blind og forsto ikke at de to unge damene som kom til hennes dør og ba om et glass vann, var misjonærer. Hun ba dem inn, og dette ble helt avgjørende for hennes liv.
«De fleste betraktet meg som ubrukelig fordi jeg var blind,» sier søster Chen. «Men det var ikke det Gud ønsket å si meg. Han sendte meg misjonærer etter at jeg hadde mistet synet, for å lære meg at vi alle er Guds barn og at han forløste oss til høy pris. Jeg forsto min verdi på grunn av Jesu sonoffer. Jeg er uvurderlig.»
Siden da har søster Chen virket i mange kall i Chung Li 1. menighet, Tao Yuan Taiwan stav, og hun har også arbeidet i templet siden 1992.
Men tap av synet var ikke den eneste prøvelsen søster Chen skulle møte. I 1987 var hun nær ved å dø etter å ha utviklet en stor svulst som gjorde det nødvendig å fjerne et ribben. Hun overlevde, men regningene gjorde det av med hennes sparepenger. Hun undret hvorfor ikke Gud heller hadde tatt henne bort.
Hun sa at hans svar lød: «Du har ennå mye å gjøre.»
Ikke lenge etterpå følte hun seg kallet til å arbeide med slektshistorie.
«Jeg undret: Hvordan skal jeg gjøre genealogi når jeg ikke kan se?» sier hun. «Men følelsen forsvant ikke.»
Med hjelp av en god venn har hun funnet 22 generasjoner av sin direkte slektslinje og har utført alle ordinansene for kvinnene selv. Nå arbeider hun på andre slektsgrener. Underveis har hun kommet til å forstå at tempelarbeid og slektshistorisk arbeid ikke kan skilles.
«Vi mottar mange ordinanser i templet, og alle er viktige,» sier søster Chen. «Men vi må utføre vår slektshistorie. Vi kan ikke gi disse ordinansene til våre forfedre uten å gjøre vår genealogi.»
«Slektshistorie og tempelarbeid er en og samme ting,» sa eldste Dennis B. Neuenschwander i De sytti. «Slektsforskning skulle utgjøre hovedkilden for navn til tempelordinanser, og tempelordinanser er den primære begrunnelse for slektsforskning.»1
Søster Chen strever nå med en ny sykdom og ettervirkningene etter et mindre hjerteanfall. 20 år etter at hun første gang spurte Gud hvorfor han hadde latt henne leve videre, stilte hun det samme spørsmålet – og mottok det samme svaret. «Har jeg ikke alt sagt deg det?» følte hun at han sa. «Du har fremdeles mer tempelarbeid å gjøre.»
Så søster Chen tilbringer fortsatt en uke hver måned i templet.
«Dette er noe vi må gjøre for våre forfedre som de ikke selv kan gjøre,» sier hun. «I min situasjon er ikke min tid besatt slik den er for andre med arbeid og lignende. Jeg må arbeide hardt nå mens jeg kan.»