BUDSKAP FRA LÆRE OG PAKTER
Velsignet grunn av Visdomsordet
Da jeg undersøkte evangeliet før jeg ble døpt som 15-åring, lærte jeg om Visdomsordet, som ble åpenbart til profeten Joseph Smith i 1833 (se L&p 89). Jeg bestemte meg for å adlyde dette budet som et tegn på at jeg ville være lydig mot Gud, til tross for det sosiale press jeg kunne komme til å oppleve.
I Japans forretningsverden er det tradisjon at salgsrepresentanter tar med potensielle kunder til nattklubber og barer. Følgelig er alkohol en integrert del av yrkeslivet for mange. Men jeg har sett at bruken av alkohol har blitt en snublesten. I noen tilfeller fører det til alvorlig sykdom. Mange forretningsfolk tilbringer så mye av sin tid med arbeid og representasjon etter arbeidstid at de forsømmer sin familie. Ofte fører et overdrevent stort alkoholforbruk til slutt til tap av stilling og ødelagt karriere.
Da jeg var 28 år, hadde jeg et møte med sjefen for salgsavdelingen i et stort firma, og det ble servert kaffe. Jeg avslo høflig og forklarte at jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og ikke nyter alkoholholdige drikker, kaffe, te eller tobakk. Salgssjefen aksepterte dette straks og berømmet meg til og med for min tro.
Når jeg siden har trengt å drøfte forretninger med mine kunder, har jeg bare tatt dem med til restauranter for å spise middag. Jeg har aldri blitt bedt om å ledsage dem til barer. Ved juletider inviterer jeg mine kunder med til julemiddager med underholdning som markerer Jesu Kristi fødsel. Ved disse anledningene har jeg ofte vært i stand til å fortelle om evangeliet.
Det er alminnelig kjent i mitt firma og innen vår industri at jeg er medlem av Kirken, og jeg tror at dette har bidratt til at jeg har lykkes i mitt arbeid. Jeg tror fullt og fast på det løftet Herren gir dem som vil adlyde hans lov:
«Og alle hellige som husker å holde og etterleve det som her er sagt og vandrer i lydighet mot budene, skal få helse i sin navle og marg i sine ben,
og skal finne visdom og kunnskapens store skatter, til og med skjulte skatter,
og skal løpe og ikke bli trette, og skal gå og ikke bli matte» (L&p 89:18-20).
Mitt vitnesbyrd om Visdomsordet er sterkt. Jeg er takknemlig for velsignelsene jeg har mottatt fordi jeg har holdt fast ved dette prinsippet. Jeg er overbevist om at når vi adlyder Visdomsordet – tross eventuelt press vi måtte oppleve fra personer rundt oss – kan vi bli verdige til å motta velsignelsen Herren lovet i slutten av denne store åpenbaringen: «Og jeg, Herren, gir dem et løfte at ødeleggelsens engel skal gå dem forbi, likesom med Israels barn og ikke slå dem ihjel» (L&p 89:21).