2005
BRORSKAPETS ILD
Juni 2005


BRORSKAPETS ILD

M itch Dunford har vært medlem av høyprestenes gruppe i Santee 1. menighet, Santee California stav, i de fleste av de 11 årene han har bodd der. «Vår gruppe av høyprester har studert Skriftene sammen og gjort misjonærarbeid sammen,» sier han. «Vi har gitt velsignelser til hverandre og til andres familiemedlemmer. Vårt vennskap er en naturlig følge av at vi hjelper hverandre å ære kall i prestedømmet.»

Om kvelden søndag 26. oktober 2003 opplevde høyprestene i Santee stav og de fleste innbyggerne i San Diego County den største skogbrann i Californias historie. I nesten 24 timer hadde vind av styrke 80 til 110 km pr. time fått 30 m høye flammer til å stige opp, og de hadde brent ned hundrevis av boliger og drept 13 personer.

Mitch Dunford sto alene i åsen bak sitt hjem med en haveslange i den ene hånden og en spade i den andre. Tidligere hadde han kjørt sin hustru, Cathy, og deres fem barn til et hotell. Da evakueringen ble opphevet, gikk han hjem for å se hva han kunne gjøre.

«Ilden sto 12 m høy og 9 m bred,» sier bror Dunford. «Den kom fra to kanter. Det var så stille. Jeg bare sto der og lurte på om jeg virkelig kunne stanse denne ilden alene.»

I mellomtiden sto stavspresident Chris Allred på toppen av stavssenteret med kikkert. Da flammene kom mot Dunfords hus, begynte han å ringe rundt.

«Jeg var alene,» sier bror Dunford tydelig beveget, «og så innfant de seg en etter en – “guttene” fra quorumet og deres sønner. Alle hadde spader med seg. Jeg var overveldet, likevel syntes det å være slik det burde være.»

Femten minutter senere kom den første bølgen av ild farende.

«Vi slo ilden ned og kastet jord på den,» sier Steven Schimpf, 15, som kom sammen med sin far, biskop Randall Schimpf.

Da den første bølgen var slått ned, kom neste. De slo også den ned.

En nyhetsfotograf klatret opp til gruppen og ble forbløffet da han oppdaget at den bare besto av noen menn og gutter fra en kirke som hjalp en av sine egne.

«Det var gripende at vårt hjem ble reddet av mine prestedømsbrødre,» sier bror Dunford. «Det er så typisk for dem. Mine naboer kunne ikke tro at alle disse mennene og guttene bare dukket opp for å hjelpe. Men vi vet at det er det man gjør når man er medlem av et prestedømsquorum.»