Styrk fremtidens mødre
For noen år siden spurte min mann og jeg våre barn hva de likte med generalkonferansen som nylig var avholdt. Vår datter som da var 16 år, var henrykt. Hun sa: «Den var kjempefin! Det var herlig å høre inspirerte, intelligente profeter og ledere snakke positivt om morsrollen.» Så fortalte hun oss at dette var noe som gjorde henne urolig: «Jeg hører det ikke fra noen – ikke på Seminar, ikke i Unge kvinner og absolutt ikke på skolen, ingen andre steder enn hjemme.»
Jeg vet ikke om hennes erfaring er den samme som andre unge kvinners, men jeg har en mistanke om det. Jeg vet at det en tid ikke har vært in for kvinner å prise rollen som mor eller for unge kvinner å gi uttrykk for sitt inderlige ønske om å bli mødre.
Jeg la spesielt merke til dette for en tid siden da jeg snakket med en gruppe på rundt 20 Laurbær-piker som jeg aldri hadde møtt før. Jeg spurte hvilke mål de hadde. Noen få nevnte først noen mål for utdannelse, som å ta en doktorgrad. Noen sa at de gjerne ville reise på misjon – alt sammen verdige mål. Til slutt nevnte en pike forsiktig at hun ønsket å bli mor. Deretter snakket noen piker om andre mål. Etter at en pike til nevnte morsrollen, sluttet resten seg til dem. Men det var ganske modig av de to første pikene å innrømme at de ønsket å bli mødre. Og dette var i svært trygge omgivelser.
I tillegg til det faktum at å innrømme dette målet kan gjøre en pike til gjenstand for latterliggjøring, kan andre også få henne til å føle seg mislykket. Hun vet at hun ikke har fullstendig kontroll over å kunne oppnå dette målet, noe som kan få henne til å føle seg sårbar når hun fremsetter det. Det er også et mål som krever stor uselviskhet. Det kan kreve at man setter til side andre mer glamorøse mål. Jeg er dypt klar over de mange saker våre unge kvinner står overfor, men jeg føler likevel at jeg må undervise om evige prinsipper.
Jeg vil gjerne gjøre meg til talsmann for morsrollen og snakke om det nyeste leddet i Unge kvinners tema: «bli forberedt til å styrke hjem og familie». Jeg vil ta for meg fem ting som vi som foreldre og ledere må gjøre for våre unge kvinner.
1. Vi må lære unge kvinner hvordan de kan styrke sine nåværende hjem og familier.
Alle familier, fra den beste til den mest problemfylte, trenger å styrkes. Eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum sa: «Hvis vi tror at andre familier ikke har vanskeligheter eller problemer, kjenner vi dem bare ikke godt nok.»1 Vi må oppfordre piker til å vende seg til sine mødre og fedre ikke bare for å få hjelp, men også for å gi hjelp.
Flere av våre utvalgsmedlemmer på generalplan vokste opp i hjem med foreldre som var mindre aktive i Kirken. En av dem hadde en klok leder i Unge kvinner som rådet henne til å bli med familien på fritidsaktiviteter om søndagen, men holde fast ved sine personlige normer. Så hvis de dro til et svømmebasseng, ble hun med dem for at de skulle være sammen, men selv badet hun ikke. Hun klarte å bygge opp et nært forhold til familien.
Jeg kjenner en ung kvinne som med sorg så at broren hadde omgang med dårlige venner. Etter at hun en kveld hadde holdt en inderlig bønn for ham, fulgte hun en innskytelse til å hente ham fra den festen han var på. Hun kjørte rundt med ham en stund for å snakke med ham om hvem han var som medlem av deres familie og som medlem av vår himmelske Faders familie og om hans ansvar for å holde denne identiteten i ære. Han klarte å forandre seg til det bedre, delvis på grunn av søsterens kjærlighet.
De unge føler seg ofte ensomme eller isolert sosialt eller åndelig. Vennskap og sterke bånd til søsken er det beste botemiddel. En tenåring ble ikke godtatt av en gruppe piker på skolen. Hennes søsken mildnet hennes sorg ved å ta henne med på sine aktiviteter og gi henne ekstra doser kjærlighet.
Alt dette er eksempler på unge kvinner som styrket sine hjem og familier. Å hjelpe familien er en måte å holde pakter på, og det fører til at vi vil ha Ånden med oss, slik det er lovet. Vi må hjelpe våre unge kvinner å begynne der de er, uansett hva slags familie de har, for å styrke sitt hjem og sin familie.
2. Vi må forberede unge kvinner ved å lære dem ferdigheter, både timelige og åndelige, som vil være til velsignelse for deres fremtidige hjem.
Jeg tror at en måte vi kan utruste våre piker åndelig på, er å hjelpe dem å utvikle timelige ferdigheter eller talenter. Vi vet at for Herren er alle ting åndelige (se L&p 29:34).
Husmorferdigheter er i ferd med å bli glemt. Jeg er bekymret for dette. Når vi taper husmødrene i et samfunn, skaper vi en følelsesmessig hjemløshet som ligner fysisk hjemløshet, med lignende problemer i form av fortvilelse, narkotika, umoral og dårlig selvbilde. I en publikasjon som heter The Family in America, skriver Bryce Christensen at antall hjemløse på gaten «langt fra viser omfanget av hjemløshet i Amerika. For når begynte ordet hjem å bety bare fysisk ly eller husløs bare at man mangler et slikt sted? … Hjem [betyr] ikke bare husly, men også følelsesmessig forpliktelse, trygghet og tilhørighet. Hjem har betegnet ikke bare et nødvendig tak over hodet og en varm ovn, men et sted som er fredet ved ekteskapets, foreldres og familieforpliktelsers sterke bånd, et sted som krever offer og hengivenhet, men som også lover kjærlig omsorg, varme og godtakelse.»2
Derfor må vi gi opplæring i husmorferdigheter, inkludert praktiske ferdigheter som matlaging, søm, budsjettering og forskjønnelse. Vi må la unge kvinner forstå at husmorferdigheter er nyttige og aktverdige og kan hjelpe dem både åndelig og timelig. Å skape et fysisk tiltalende hjem vil gi våre kjære et ønske om å være der og vil bidra til å skape en atmosfære som innbyr Ånden.
Søndags-leksjoner, GUF og Personlig fremgang er programmer som sørger for tid og måter til å undervise i disse nødvendige emnene på. Jeg tenker på min egen erfaring som veileder for Laurbær-piker. De unge kvinnene jeg hadde ansvar for, hadde et år igjen før de kom til å dra ut i verden på egen hånd. Jeg spurte dem hva de trengte å vite for å være rede til en slik uavhengighet. Ut fra deres liste over behov – ha kontroll med økonomien, søke skoler og jobber, lage annen mat enn småkaker osv. – planla vi våre GUF-aktiviteter. Jeg hadde ikke lenger problemer med tilstedeværelsen, for vi øvet oss på ferdigheter som unge kvinner trengte for å fylle sine viktige roller i fremtiden. Jeg kunne se at i prosessen med å lære timelige ferdigheter ble samtidig noen åndelige ferdigheter utviklet. Det hersket mer ekte vennskap og omtanke for hverandre. Mødre fortalte meg at den åndelige atmosfæren i hjemmet ble bedre fordi de unge kvinnene delte noen av sine nyervervede ferdigheter med familien.
Det er dette vi foreldre og ledere må gjøre. Vi må hjelpe unge kvinner å tilegne seg praktiske og åndelige ferdigheter som vil være til velsignelse for deres fremtidige hjem.
3. Vi må motivere unge kvinner til å ønske å bli gode hustruer, mødre og husmødre.
De mest kraftfulle virkemidler vi har til å motivere våre unge kvinner med, er vårt eksempel og våre oppriktige ord.
Jeg har sett mange inspirerende ledere i Unge kvinner som elegant og muntert er eksemplariske i sine roller. Jeg husker hvilket kraftfullt eksempel min veileder for Laurbær-pikene var. Hun oppdro trofast sine barn i Kirken selv om hennes mann var mindre aktiv. Jeg kjenner en ung kvinne som hadde foreldre som ikke var aktive i Kirken. Hun var mottakelig og lærevillig og lærte fint av ledernes eksempel. Hun lærte å faste og holde familiens hjemmeaften ved å delta med sine lærere i disse aktivitetene.
Mitt beste og mest konsekvente eksempel med hensyn til å lære gledene ved å være husmor og mor var min egen mor. Hun fortalte meg mange ganger om dagen hvor høyt hun verdsatte å være mor og husmor, og så viste hun dette i alt hun gjorde. Hun sang mens hun la sammen rent tøy, hun frydet seg over den friske duften fra et rengjort bad, hun lærte meg å lese og skrive, sy og lage mat, være glad i andre og tjene. Fordi hun utstrålte Ånden og fruktene av kjærlighet, glede, fred, mildhet, langmodighet, selvbeherskelse, følte jeg det, og jeg visste at jeg ønsket det samme (se Galaterbrevet 5:22-23). Hennes eksempel fortsetter å lære meg hver dag.
Jeg vil dere alle skal vite hvor stor glede det gir meg å være mor, hustru og husmor. Vi skulle ofte gi uttrykk for vår glede med ord, handlinger og utseende.
4. Vi må hjelpe unge kvinner å ha mot til å møte en verden som vanærer familier og familieverdier.
I det siste har det vært alarmerende å merke Satans voldsomme angrep på familier. Alternativ livsstil, abort, samboerskap, skilsmisse, umoral og vold er saker som skriker mot oss hvor vi enn snur oss.
Selv om jeg er dypt bekymret, er jeg ikke redd. Frykt er det motsatte av tro. Paulus fortalte Timoteus: «Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd» (2. Timoteus 1:7).
Jeg har tro på Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium på jorden. Jeg blir styrket av sannhetene i evangeliet som blir så klart fremsatt i familieerklæringen. Den tar stilling til alle sakene jeg nettopp nevnte, så vel som andre. For eksempel:
Alternativ livsstil: «Kjønn er en grunnleggende del av enkeltmenneskets førjordiske, jordiske og evige identitet og hensikt…
Vi erklærer videre at Gud har befalt at formeringsevnens hellige kraft utelukkende skal brukes mellom en mann og en kvinne som er lovlig viet som ektemann og hustru.»
Abort: «Vi stadfester livets hellighet og dets betydning i Guds evige plan.»
Samboerskap: «Ekteskap mellom mann og kvinne er helt avgjørende for [Guds]evige plan.»
Skilsmisse: «Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn.»
Umoral: «Vi advarer og sier at den som bryter sin kyskhetspakt … en dag vil stå til ansvar overfor Gud.»
Vold: «Vi advarer og sier at den som … mishandler sin ektefelle eller sine barn … en dag vil stå til ansvar overfor Gud.»3
Jeg føler meg ikke bare styrket av disse sannhetene, men også at en klok og allvitende Fader i himmelen elsker meg. Han har velsignet oss med profeter og apostler til å lede denne kirken. Hvis våre unge kvinner kjenner hans kjærlighet, hvis de har evangeliets sannheter forankret i sitt hjerte, vil de ikke frykte. Med sterke vitnesbyrd om evangeliet og sikker kunnskap om evige læresetninger vil våre unge kvinner ha mot til å møte en verden som vanærer familier.
5. Vi må understreke overfor unge kvinner det evige ansvar og privilegium som er knyttet til å være mor, og hjelpe dem å forstå at de alle kommer til å skape et hjem og øve innflytelse på barn, enten de får anledning til å få barn her i livet eller ikke.
President Spencer W. Kimball (1895-1985) omtalte den innflytelse Guds sterke kvinner har i verden: «Mye av den store vekst vi ser i Kirken i de siste dager, vil finne sted på grunn av de mange gode kvinner i verden (som ofte har en bemerkelsesverdig indre følelse for åndelige ting) som vil trekkes mot Kirken i store skarer. Dette vil skje i den grad Kirkens kvinner greier å utstråle rettferdighet, og i den grad Kirkens kvinner – på en positiv måte – blir sett på som spesielle og forskjellige fra alle andre kvinner i verden.»4
Vi er spesielle og forskjellige på positive måter fordi vi vet hvem vi er i evig forstand. Vi er alle guddommelig utpekt til disse kvinnelige roller som mor og oppdrager.
Min kusine Carrie var et utmerket eksempel på en enslig søster som var en lykkelig, gavmild, kjærlig kvinne som var til glede for alle hun var sammen med. Hun ble drept i en bilulykke da hun var i slutten av 30-årene, men den siste gode gjerningen hun gjorde før sin altfor tidlige død, var å lage utklippsbøker til alle sine nieser og nevøer. Hun fullførte sin misjon i den grad hun kunne innenfor sine muligheter.
Nå vil jeg si litt til dere fantastiske ledere i Unge kvinner. Jeg håper Ånden vil hjelpe dere å forenkle arbeidet – med det mener jeg å bruke deres verdifulle tid på viktige saker. Undervis i prinsipper og læresetninger. Vis kjærlighet. Vær eksempler. Gjør deres undervisning interessant og så enkel som mulig.
Det vi som ledere gjør med unge kvinner nå, er avgjørende for å frelse denne verden, men det vi gjør med våre evige kall, er av enda større betydning. Vi har også ansvar for vårt kall som hustruer, mødre og husmødre. Vi må påkalle Herren og be om at hans Ånd må være med oss i disse evige roller. Vårt hjem kan være vårt siste og eneste tilfluktssted, slik våre profeter profeterer om. Jeg ber dere innstendig om å være eksemplariske ledere, men ikke forsømme deres ansvar hjemme.
Hvor betydningsfull er ikke vår oppgave som foreldre! Hvor avgjørende er ikke vår oppgave som ledere! Hvor absolutt nødvendig er det ikke at vi lærer opp Guds fremtidige rettferdige kvinner riktig! Jeg vet at dette verk som vi er engasjert i, er hans verk, og jeg er takknemlig for det strålende privilegium vi alle har til å være hans redskaper.
Tilpasset fra en tale holdt under et åpent hus for Unge kvinner i mars 2004.