BESØKENDE LÆRERINNERS BUDSKAP

Fryd deg over gjengivelsen av templets ordinanser og pakter

Velg ydmykt og les de skriftsteder og læresetninger fra dette budskapet som best dekker behovene til de søstrene du besøker. Gi søstrene del i dine erfaringer og ditt vitnesbyrd. Oppfordre dem du underviser, til å gjøre det samme.

L&p 124:40, 42: «La dette hus bygges til mitt navn, så jeg der kan åpenbare mine ordinanser… jeg vil vise min tjener Joseph alle ting som hører til dette hus.»

Hvorfor fryder du deg over å arbeide i templet?

President George Q. Cannon (1827-1901), førsterådgiver i Det første presidentskap: «Hvert tempel … reduserer Satans makt på jorden og styrker Guds og det guddommeliges kraft, beveger himlene i mektig kraft til vårt beste, påkaller og nedkaller velsignelser fra de evige Guder.» ( Millennial Star, 12. nov. 1877, s. 743. Sitert i Lys over Norge, juni 1992, s. 23.)

President Gordon B. Hinckley: «I likhet med vår Forløser, som ga sitt liv som et stedfortredende offer for alle mennesker og derved ble vår Frelser, blir vi, når vi utfører stedfortredende arbeid i templet, i en liten grad frelsere for dem på den andre siden som ikke kan komme videre uten at noe blir gjort på deres vegne av mennesker på jorden… Jeg oppordrer dere til å benytte dere i større grad av dette store privilegium. Det vil foredle deres natur. Det vil fjerne det selviske skallet som de fleste av oss har. Det vil bokstavelig talt gi oss et lutrende element.» («Avslutningsord», Liahona, nov. 2004, s. 105.)

Hvordan kan du finne glede ved å forstå ordinanser og pakter?

Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum: «Vi må huske at en pakt er et løfte. En pakt med Gud skulle ikke betraktes som restriktiv, men som beskyttende. Pakter med ham beskytter oss mot fare… Når vi velger å nekte oss all ugudelighet, taper vi intet av verdi og mottar en herlighet som bare de som oppnår evig liv, kjenner. Å holde en tempelpakt fører ikke til innsnevring, men til styrke. Den hever oss utover grensene for vårt eget perspektiv og vår egen evne.» («Prepare for Blessings of the Temple», Ensign, mars 2002, s. 21.)

Anne C. Pingree, annenrådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap: «Min mann og jeg hadde reist til et av de fjerneste steder i misjonen for at han kunne ha intervjuer for tempelanbefaling… Etter at alle intervjuene var avsluttet og min mann og jeg kjørte tilbake på grusveien gjennom jungelen, ble vi forbløffet da vi så at … to søstre fremdeles var på veien. Vi forsto at de hadde gått fra landsbyen sin – en strekning på omkring 30 kilometer tur-retur – for å få en tempelanbefaling de visste de aldri ville få anledning til å bruke. Disse nigerianske hellige trodde på president Howard W. Hunters ord: “Det ville glede Herren om alle voksne medlemmer var verdige til – og innehadde – en gyldig tempelanbefaling, selv om avstanden til nærmeste tempel ikke tillater umiddelbar eller hyppig bruk av den”.» («De så løftene langt borte», Liahona, nov. 2003, s. 13.)