AVGJØRELSEN OM Å REISE PÅ MISJON
Da jeg var liten, spurte min familie og mine Primær-lærere meg om jeg skulle reise på misjon når jeg ble eldre. Jeg svarte alltid ja. Da jeg fylte 12 år, ble jeg ordinert til embedet diakon. Mine ledere begynte å si at det bare var syv år til jeg skulle reise på misjon. Det virket så fjernt.
Da jeg ble ordinert til lærer, ble påminnelsene om en kommende misjon hyppigere. Da jeg ble ordinert til prest, ble de enda hyppigere. Jeg begynte å bli bekymret, for jeg hadde bare tre år igjen.
Jeg likte tanken på å reise på misjon, slik noen av mine eldre brødre hadde gjort. Men tanken på å være borte fra min familie i to år på en annen kant av verden var skremmende. Jeg innså at jeg var redd for å reise på misjon fordi jeg ikke hadde et sterkt ønske om å dra.
Jeg fortalte Francisca, min søster, om problemet, og hun satte seg ved siden av meg og sa: «Isaí, jeg forstår hva du sier, og jeg har bare to ting å si deg. Den første er at på en misjon kan man føle Ånden 100 prosent av tiden når øyet er fullt og helt vendt mot Guds ære. Den andre tingen er at du må be Herren gjøre ditt ønske om å reise på misjon sterkere. Herren vil hjelpe deg.»
Jeg fulgte hennes råd og begynte å be om at min ønske om å reise på misjon måtte bli sterkt.
Den 6. april 2000 var en avgjørende dag for meg, for den dagen reiste min hjemmelærerledsager på misjon. Jeg dro til flyplassen for å se ham avgårde. Da han gikk på flyet, ble jeg nervøs og spent ved tanken på å gjøre det samme selv. Men istedenfor å føle meg redd, følte jeg meg rolig. Jeg kom til at disse følelsene var svar på mine bønner. Jeg visste at Herren ønsket at jeg skulle reise på misjon. Fra den dagen av hadde jeg et sterkt ønske om å reise på misjon når jeg fylte 19.
Jeg ble kalt til California San Jose misjon, og jeg har nylig kommet hjem igjen. Mine år der var de beste i mitt liv. Jeg var langt borte fra min familie, men oppdaget at når jeg hadde det vanskelig og trengte hjelp, trøstet og hjalp Herrens ånd meg. Jeg lærte å kjenne og elske min himmelske Fader og Jesus Kristus. Jeg kunne si med sikkerhet at Mormons bok er sann. Mitt vitnesbyrd om levende profeter og gjenopprettelsen ble styrket. Jeg ble glad i menneskene jeg virket blant. Og jeg lærte at tungemålsgaven er reell – for jeg lærte å snakke og undervise på engelsk.
Det jeg trodde ville være et stort offer, ble den største velsignelse i mitt liv.
Isaí Limón Torres er medlem av Matamoros første menighet, Matamoros Mexico stav.